mikudagur 9. august 1972síða 3

NR. 58. 9. AUGUST 1972. Frágreiðing frå løgmanni SUSTALUR:IN å Olavsøku 1972 Endurnýgging skipaflotans Hvat økingini og endurnygg-| ingin av skipaflotanum viðvík- ur, er talið av fórum okt, munandi síðan Ólavssoku í PARTUR | Tað er ti vert um skipanin við | innflutningsloyvum lat fleirtåttast at nakað)! |verður hugsað um tørvin á teirri einstóku plássunum. | Nøkur av hesum forum) verða seld aftur, ti tey eru 1.| stig í stremban manna fyri út-| ft : bygging, tå er at vóna, at| fjør. 28 fiskiskip yvir 20 brt. | menn ur bygdum, har tey gera | 9 undir 20 brt., hertil 5 farma | sørstu nyttuna, keypa: ímeðan | ferðamannaskip. | tíð haldast nakað | | kann eina aftur við innflutningsloyvum | til heilt smáar bátar. | Vit kunnu jú sjálvir byggja|v neyðuga talið av småførum, ikki til sama pris. Landsstýrinum stendur. til fulnar greitt, at hesir bátar fáa týdning fyri búskapin, men landsstýrið hevur eisini áhuga fyri, at hetta bátaslag ikki tar nar aðrari útbygging. | Annars er øllum kunnugt, at millum nýggju og nutimans- gjørdu førini eru fleiri nýskap anir, har nógv sett í våga; okkara vónir viðvíkj- andi eru, at gevast slíkir skåar, samfel- agsbatin umhugsa, gevan avl . . . I ikki = eigur al SO. so og i skip og Tonsatalið er okt vid umleið 4000 tonsum. Men er so alt gott við hesi king? Landsstýr| >" inum tykir ikki, at so er, og | "o8st hugsi eg at stórt tal av kvinn- im og monnum tekur undir í, at talið av eldri donskum lekksførum kann gerast ov tort. treytaleyst Hesir bátar eru skrokksterk- ir, tað vita vit, og um einstak ir hava vidbrekna maskinu, eru teir flestu væl utgjørdir og hava stórri = maskinorku enn vit vanliga hava nýtt í Føroy- um. Ikki verður latið viðhald ella studningur til hesi keyp. men nakað av studningi til tekniskar íleggingar sum línu- spøl, oljutryst, snellur, radara .s. fr. er hesum okkum ætlaði at vinnist. Landbúnaðurin | er virkisøkid hjá umleið 3% av fólki okkara, vita frá = tjóðarroknskapinum. hesi fáu menniskjur geva bruttofaktorinntøkuna umleið 3%. Fyri 20 árum síðani var | størri tal í hesi vinnu, framleiddu tey upp á minni part av faktorinntøkuni. og er soleiðis prógv fyri. eisini innan hesa vinnu er tionalisering framd. | i Vit | at til Tað ér væl skiljandi, at menn, sum hava hug at seta fótur á egið dekk, keypa hesi før, sum teir fáa bíliga, um kunnu fáa at bera Mark er tó fyri, hvussu ir av hesum vit kunnu manna, ge munnu íkki longu fleiri ticgja mannleysir. og og I seg. nogv- og | | Í | Í | ll | | at | 4 Veikleikin hjá hesum smærru el førunum er, at tey valla føda størru virkini við råvøru, og heldur íkki um minni tal teimum fær trolloyvi innan mark. Teim tørvar rættu- ga stóra manning sammett við manningartalið á storru linubåtunum, veiðuorkan er bert um fimting av orkuni lesum. um øking- húski | Spyrjast kann to, in í framleiðsluorku pr. er nóg stór. tað dv IVrI ikki i, at hon kun- munandi, um nok | ur av teimum tiltókum vórðu) "|framd, sum nevnd hava verið | 4| viðvíkjandi samskipan i størri | leindir, har felagsrakstur | Men tað eru longu ár síðan | felags søluvegir sleppa fram- | | | | | Vit ivast di verið okt og kønir menn søgdu, at 20 | um einstaklingalyndid, sum nu! tonsarar einsamallir neyvan | ræður. vóru leiðin, men heldur 80 til! 150 tonsarar. Men tað er við hesum sum | 'stu ødrum málum. at hvort! — vi vita vur sínar stóru fyrimunir —|j var eitt sína tíð og á røttum stað) skurð. ti må alt laga seg eftir. | jaeiðslan hvat hóskar einstaka virkinum | leiðslan ! einstøku bygdini best. | ikki enn Har havnavidurskiftini eru! | rationalisering kann 50 háttað, at trupult er at hýsa | Ber td. ikki til hjá mijólka-' stórri fórum, eru skip millum| keyparunum at leggja munan-| 15 og SS brt. rætta loysnin í|di størri pening i viðgerðartól | lØtuni, og distributionshættir? at ein effektiv organisation varð | fingust betri úrslit. dygdar- | utbygd, | Um góð oc seinasta år- ul gróður mjolkafram- eggjafram men eru har víðari frukta? at ár væl, gott og at og serliga er vaksandi, mong oki, tj og Umframt tær nyroyndir vid | Hvalba, Nólsoy, o. s.| vakstrarhúsum, landsstýrið sein | hava hesi før avbera stóran | asta ár skapti utvegir fyri, er) Addi meðan í stórri bygd-|í ár ætlanin at fara undir um ein javnvág má verða mill | seyðaroyndir í størri mun enn um hesi før, sum geva bestu|áður, er tí tilmæli hesum fåvørug6Oskuna, men minni| viðvíkjandi gjørt til nýggju høgd, og stórri før, sum geva | fíggjarlógina. Harumframt eru stórar nøgdir. Eisini ímillum vanligu studningsupphæddirnar arbeiðsorkuna og eftirspurning til búnaðarmann vaksnar nak- In eftir manningum má sam-|ad á nýggja uppskotinum, eins ri og okkurt, sum sambært sam- Hugsar ein td. um Sand. úr 'pun, og | tykt skuldi fallið burtur, hev urfingið tilmæli um framlongj- an Ognarvidurskiftini við nógvari Noregs-nýtt v. Fridtjof Diesen 'Nå er det sommer | uttanbyggjajørd gera óivað sitt til, at ikki oll jørð fær bestu umsiting. Landsstýrið hevur ti mælt tinginum til at: seta av pening til keyp av uttanbýggja jørð, sum nærum liggur harra- leys. Bæði fyri seinni at kunna | veita bíligari byggilendi, men fyrst og fremst fyri at kunna ávirka samanleggingar í storri brúk. har burturflyting økir vandan fyri, at virði liggja óproduktiv. Koma vit undir at meira jørð kemur at liggja órokt, má hetta sigast at vera bæði fíggjarligt stórtap og nærum mentunnarligt omanlop. Men- | tunnarligt, um so er, at hetta ber i sær, at ikki verður liv-| andi á plåssum, har tað fyrr hevur borið til at lívbjarga sær. Hvørt búpláss eigur sín | | stóra part í tí mentaarvi, vit | skulu byggja víðari á. Okkum tykir, at hesum ber til at forða, men ivaleyst er| | fyri hvønn dag meira og meira | brúk fyri einum búnaðar- og! jarðarreformi enn áður. Vit | mugu leggja dent á hugrokt| (mentalhygiejnu) allra íbúgva, | og er møguleikin fyri hug-| røkt teirra, sum á stórplássum | liva, munandi skerdur. um | | Í | gleder. fleiri småplåss koma undir av- tofting. Lønir og skattur Viðvíkjandi lønarfløkjuni, seinasta ár varð umrødd, eru ymisk stig tíkin, midandi ímóti at koma burturúr henni. Tað er ikki í løtuni møgu- ligt at siga, hvorja leið hetta fer at bera, ella hvussu langt vit vinna, men landsstýrið hel- | dur, at tað eftir fáum árum ber til at rokka einum meira harmoniseraðum føroyskum lønarlagi. Skattalogarbroytingar framdar i december mánaða 1971. Ti er lítið væntandi, at! stórbroytingar standa fyri. men! sum | so vórðu frilusts- | ikke | til sommerens mange Man kan egentlig og sol | annet enn glede seg over den-| i ne iherdigheten for eller i mot i gamle Norge. De store be por en rn Selve Men driftene í byene har tatt felles| non ikke den danske menings ferie og befolker øyene 9å máling vil påvirke den norske | | og strendene í telter og hytter, holdningen. | som for eks. pá Hvalerøyane | mellom Norge og Sverige. Her | er det nå en fastlandsforbind- | Under en herlig biltur lelse på hele 7 broer og det |, men | var á herlig opplevelse á pass Í í Vestfold Om TD |ere dem alle pr. bil. Folk har | med byen Horten som utganes syn for det smukke med hen- | | punkt 'kjørte vi fórst innom syn til sine sommerhus og har | Aasgårdsstrand hvor en av de det like pent som heime hos] største norske kunstnerne, Fd- sg sjøl. | vard Munch bodde i sin tid| . jog fikk inspirasjon til mange | Til tross for at folk |av sine beste malerier. Og det| kjører noksá ent er intet og undre seg over når | p | vi ssr all den naturidyllen i på våre landeveier og er for-| Sommerdrakt. | siktig í vannet har det vært | 55 dødsulykker hittil í juli. | Og endda er det vel 14 dager! Dagens mål var igjen. Trefikkpolitiet og redn- Tønsberg ningsstasjonene er i stadig be- redskap så vi fár håpe på at|Og denne vakre byen kunne det blir mindre pá ferienes | fylle spalter. Vi blir ennå min | minus-side. |net om at 1 ønsberg fylte sine | | 1100 år i fjor og at det er| | Norges eldste by. Ved århun-! Brannene pa Finmarks- | oroskiftet car hvalfangst i sin vidda er et alvorlig | vorden og takket være Svend | Foyn ble hvalen en av byens| 'varsko | viktigste — inntektskilder. — Men | ; ; etter den annen verdenskrig til de som ferdes i skog 0£|ple det mindre hval og den) mark. Det er tørt på grunn av | ble fredet, Men Tønsbere er | |det fine været nordenfjells í alikevel sjøfartens by med | have ss ti: I k08- | mange store og hølydnings-| ranner har ødelagt for milli- | 5 skinpsrederie, | oner og det har særlig gátt ut | Elle ri Ph Pl | over reindyrbeitene for de pá en beundringsverdir mile. mange som har dette som slik at byen svder á og|* levevei. rorelse. - Í | . o De tar godt vare på sine EF-innformasjonene gar historiske minner fra kong | videre Sverres birkebeiners strid med | baglerne. Og fra det berømte både for og imot uten hensyn SIDA 3. tad er vert at merkja sær, at heldur ikki tann loysnin var endalig. Tørvurin hjå ti almenna vek sur alsamt, ti skattaborgararnir eins og tíðin sjálv åhaldandi setur stórri og størri krav, eins og betri ráðini stuðla monnum at fara undir uppgáv ur, sum áður tóktust fíggjar- liga oloysiligar. Hjá okkum er tað so, at tað eru smærru inntókurnar eins væl og medalinntøkurnar, sum mesta skattin gjalda, hetta kemst sjálvandi av, at hesar inntøkur talliga eru so nógv tær flestu Ansað hevur ov lítið verið eftir, at inntøkurnar omanfyri S0.000 kr. kundu goldid ein mun meira. Í løtuni vildi hetta ikki tytt so nógv í peningi, ti talið av fólki í hesum inntøku bólki er litid. Tað er tó sterkt vaksandi, og ein slik økjan í progressiónini vildi givið nógv an pening longu um få år, og eg havi varhugan av. at júst tá fáa vit á samferðslugkinum, skúla- og mentaøkinum og manga aðrastaðni væl at gera. Men sum nevnt: Broytingar eru ikki ætlaðar so stutta tíð aftaná skattalógarrevisiónina í vetur. FRAMHALD byen hele derlig utsíkt og omegn. På veien tilbake ser kene i grønnt gult, sen, den oljeførende Over vi mar dvs. rap planten og |som i sin prakt trives godt på de fruktbare slettene. Verdt å |nevne er at sukkerroene også trives i det landskapet. „Det var også tysk flåtebesøk i Tønsberg og det er underlig tenke på hvordan J , lunder den siste kr tyske skip var ubudne | og ná som de var gjetn „a en fredelig máte med mange veloppdragne ungdomer om- bord. Ingen av dem hadde det Í høye tårnet har vi en vidun-| omstridde lange háret.