leygardagur 29. juni 1974síða 9

Nr. 32 — 29. juni 1974 SOSTALURIN Siða 9 Noregsnýtt v/Fridtjof Diesen skúlaskapur skal vera á foroysk-| um hondum | Fleiri kendir føroyingar hava | somuleiðis styðjað hetta við eini | yvirlýsing. Ein av teimum skúlunum, sum | liggja undir hesum sama måloki, | er sjómansskúlin, maskinskúlin | Í Hvat við og handilsskúlin og sjúkrasystra skúlin, men hetta snakkar eingin | 0 um | » 1 hinum Kann mann so vænta, at okk ara myndugleikar samtíðir syrgja fyri, at vit fáa rætt at brúka okk | , skulunum ara egna mål í hesum skúlum bæði til próvteku og í lesibókum. | Øivind Helland Í har trukket seg tilbake som | formann for Norsk-Færeysk Lag i Oslo etter 9 aars tid | | . . | Paa aarsmøtet i midten av juni ble han hyldet av mange og ble overrakt gaver for sin store og uegenyttige virk- somhet. Resten av styret trakk seg ogsaa tilbake, og let var Henrik Ovenberg, Nú hevur SOSIALURIN gjørt so Vit eru tó eisini menniskju sovæl Hin heilautomatiski komfýrurin NOV A 160 nestformann, Liv Florelius, sum studentarnir, sum tó ætla | nógv burturúr hasum målstridn- | | um í Hoydelum, og eftir tí mann | sær flestir til Danmarkar | | | ekretær, Olav Sunnanaa og kann lesa burturúr øllum, so Kann eg fáa svar Bjørn Helland som kasserer. |! | meinar løgtingid væl, at allur var Eskeland ble valgt som næming y formann og følgende ble algt inn i styret Asle faaland Øyvind Wiik mal Olsen og Torbiørg Kirkeby Av beretningen for aaret }| S 3573/74 framgaar det, at det holdt møte sammen med / Norsk- Finsk forening, felles I S S D & øte med Nordens foreninger AV 57 Hava tygum ore og Øivind Wiik viste N/ + ege / tryggingarspurningar þú aa Færøyane Oslo, aarsfest, brødrene voom vanlig var det jule 1 ilsener til slekt og enner GI Tosið við ia Færøovane gjennom ut rpen. Fru Hedvig Søns te juleevangeliet 162 medlemmer miteens formann var s | ferðandi tryggingarmaður op á må Tórgarði - Tórshavn NS Telf. 129 40 nan ER DDR DD Dr " BERT SEYTJAN Johnsigurd Johannesen týddi eftir Evu Steen Di ir SEINASTI PARTUR { ima mundið fekk BoblAkre hevði or knyttan neva í andlitið og varð| Hann lå í urtagarð | ur. Vildi t kki | nærum uttan vit hansar var borað nið d« j y Manja var liv Akre hevði fingið vyvirtakid,!|graslendi men ikki heilt kortini Og til hesa niðt } ók hann X Få hann var arugur ið | løgreglan letu se ivisa glugganum Manju, fór hann yvir til hennara Fad er ikki meiri at idlig hoyrdi hann Manju | hevdi hana frå hurdini, og sprakk Nei, svaraði annar løs | uttar i urtagarðin. Hann hevði | maður Hann er devåur t Manja legði seg á knæ framman | al var menti vir mótil fyri Bob, sum var komin fyri seg | inum ftur | Mar í fekk a EE) ' } rið var um a rå Bob rði hon Må er min | sinn sitt. Nu var endi fir Hansara Manj en. Min elskaði Bob. Tú bjargaði | um tiklum skjótleika lat hann mær. Nú eri eg tin Manja fyri alla | Hon bar ikki ótt B in upp og sveimaði inn áltið | longur. Heldur ikki varrum I Og hon fjaldi andlit hansara við | ara hansara bein. Akre | kossun | Ongin skuggi var | at neyðtaka Manju Hvat varð av honum? Eg i meiri somu letu tveitti hann seg | meini, Akre. Hvat varð av hon | Manja var vorðin rættvorðir á Akr« g byrjaðu teir|um? | Av nýggjum an bardaga Tu hevur ikki fyri neyðini at} Eins og aðrar gentur vór lanja var longu komin á føtur. | hugsa um hann. Løgreglan ger Winter kom til teirra og hevåd 5 li óvitandi at tí, sum hent | enda á ollum tey bæði at sær. Hann var fé ! | Og satt var tað. Løtu seinni siggja Manju brosa. Nú ken: x ussu bar tað til, at hann var | vórðu skot latin av. Men logregl- | hann dóttir sína aftur I. tn ; n inn higa osæddur???!! | an kendi ongan tryggleika kortini Hon brosaði eydnusæl. Gjøgr tað við ir bardust framvegis. Akre | Vit verða noyddir at synajum vátu eyguni N eo ! Bob | ansni, søgdu løgreglumenninir Bob, spurdi hon Elst ir | ninleið M, ; eikur fekk brått enda Kann vera hann fjalir seg | tú meg? * ) } lanja reiv hurðina á víðan | onkustaðni í urtagarðinum Hann kysti hana enn einaferð | M | ; g og rópti Akre! Kom til sjóndar! og svaraði Ja, eg elski teg | øgreglan var straks tilreiðar Men onki ljóð hoyrdist. Magne Sig tað enn einaferð. Enn | | }