mikudagur 24. juli 1974síða 4

Síða 4 SOSIALURIN Noregsnýtt Vi har en ildsjel í Norge som heter Erling Stordahl og han er blind. Alikevel er han aktiv som faa. Han har opprettet et senter , som heter Beitostølen, arrange- rer de saakalta ridder- rennene, har en bondegaard og en merkelig skulptur sum baade kan sees og heres av de blinde Ja, saa bades det og ferieres det næsten over hele linjen. Det er mest tyskere, svensker, dansker og nederlendere som kommer som turister til Norge naa, mindre ame- rikanere og engelskmenn. Sosialminister fru Sonja Ludvigsen døde natt til 12. juli bare 46 aar gammel Meldingen kom ikke uventet. Hun hadde hatt sykepermisjon fra regjeringen en tid og holdt ut i det lengste. Vi nevnte et avholdsmøte her i bladet hvor vi hilste paa henne. Ingen merket at hun var syk, like blid, varm- hjertet og hyggelig var hun, elskat av gamle og unge for hennes store innsats først som medlem av AUF hvor hun snart gjorde seg gjeld- ende som formann i Vestby lag utenfor Oslo, saa i sentralstyret, i kvinneut- valget, paa stortinget, i sosialkomiteen der og saa naar Bratteli dannet sin annen regjering kom hun med som sosialstatsraad. Og det ønsket vi alle tjof Diesen sammen. Det var et klokt valg. Det ble høyt tempo i departementet. Og med vemod tenker vi paa at det er ubønnhørlig slutt midt i noen aar som ofte er menneskets beste. Vi lyser fred over hennes minne! Riksmeglingsmannen som faktisk har hatt en meget haard jobb synes de forbundsvise opp- gjørene har gaatt bra i aar- ets lønnsoppgjør. Alikevel er det leit at Norsk Hydro, elektrikerne og Glamox er ute i streik, det blir nærmere 10.000 mennesker Vi husker at man paa Færøyane hørte ønskekonsertene, værmeldinger og nyheter fra Norge, men hør paa reiseradion fra 9 til 10 ogsaa for saann bortimot kl. 10 morer vi oss over hele Norges spekefugl Kjell Aukrusts »Edmund Bakk- ens« viderverdigheter Ii Italia for tida. Færøske ungdommer har været flinke til a besøke Vestlandske Folkehøgsko- ler og mange er glade over en skolevinter der. Naa vil jeg gjerne sette fingeren paa at IOGT har en fin Folkehøgskole paa Vest- landet, i nærheten av Bergen i Aasane paa Hylkje. De har et husorgan som heter »Helsing«. Og da vi fik det i dag var tanken der, nevn det i spalta Spinnið i Gøtu tygum fáa gott tógv, og skjóta avgreiðslu. Vit keypa óvaskaða og vaskaða ull og selja øll sløg av føroyskum tógvi TØTINGARVIRKID v/Olavur Gregersen — tlf. 20 í Gøtu Vit hava altíð á goymslu alt tilfar til blikksmíð sanitet hitaverk ventilatión (WM Verður sent LS um alt landið Eg havi havt eitt s men ríkt lív — sigur Nicolina Hejgaard Simonsen, fyristødukvinna á Føroya Barnaheimi í 46 år og nú avloysari, meðan fyristødufolkini hava summarfri — Hon fekk hugskotid medan hon var smågenta og tók børn til sín longu ådrenn hon giftist Í vikuni stukku vit inn á gólvið á Feroya Barnaheimi uppi undir Varða. Fyristødufolkini, Peter Høj- gaard Simonsen og fru eru i summarfri, og avloysari fyri tey er Nicolina Højgaard Simonsen, 72 ár, sum sjálv var fyristødu- kvinna á Føroya Barnaheimi í 46 ár, frá 1926 til 1972. Í stuttari samrødu við blaðið, greiðir Nicolina frá, at hon fekk hugskotið longu meðan hon var smágenta, og at hon tók bern til Rituvíkar longu áðrenn hon giftist Tá Nicolina var gift, flutti hon til Vestmannar saman við manni sínum, Jóhan H. Simonsen, ið var trúboðari. I Vestmanna byrjaði Feroya Barnaheim í 1926, fyrstu tíðina privat í teirra egna heimi, men seinni varð heimið gjert til Húsini, sum Barnaheimið keypti frá Reginus Vilhelmsen, og sum sjálveigandi nú verða nýtt til starvsfólkahús stovn. Feroya Barnaheim helt til í Vestmanna í 28 ár, frá 1926 til 1954, tá heimið flutti í nýggj hús uppi undir Varða í Havn. Mamma at fleiri hundrað Á Feroya Barnaheimi eru í letuni 47 born, sigur Nicolina Højgaard Simonsen, og starvs- fólkini eru 25. Tey yngstu børnini eru bert nakrar mánaðir tey elstu 16, 17 ár Bern, sum eru uppvaksin á heiminum, vitja dúliga aftur, t.d. í summarfritidini, og ell, bæði tey Sum nú eru á heiminum og tey sum eru og vitja, kalla Nicolinu fyri marama. Fremst á myndini húsini hjá Edward Mitens, sála, sum Barna- heimið umbyggir til eina deild fyri tey minstu Barnaheimið undir Varða