leygardagur 23. februar 1980síða 11

Nr. 15 — 23. februar 1980 Síða 11 Knút Nolsøe og Jens Bech á kræklingaflakanum í Funningsfirði burum, sum fiskifreðingar okkara meina eru skaðilig- ir fyri stovnarnar. Fer tað at ganga so væl, at avlop verður í rakstr- inum, so skal ein ávís upp- hædd brúkast til fiskaal- ing og kanningararbeidi. Knut Nolsøe sigur i hesum sambandi, at her stendur klárt og týðuligt, at vit skulu stuðla vísindamonn- unum, sum hava havt ómetaliga stóran mótgang øll hesi árini teir hava roynt at bjarga fiska- stovnunum. Jan Bech á flakanum í Funningsfirði. Hann ætlar eisini at fara í gongd við kræklingaaling Við teimum mongu roynd- arúrslitunum og stovnan- ini av felag var grundar- lagið lagt undir so smátt at hugsa um at uppbyggja eina nýggja vinnu í Feroy- um. Atlantic Shellfish gjørdi tí eitt uppskot til eina royndaralistød, sum skuldi liggja í Kaldbaks- firði. Umsókn um loyvi at leggja eitt lítið virki og gera byrging nærhendis Tíggjará í Kaldbaksfirði varð send myndugleikun- um. Hetta var í 1977. — Í dag — vit skriva 1980 — hevur felagið enn ikki fingið virkisloyvi. T.v.s. at her hevur eitt felag nú í meira enn trý ár ligið og bíðað við gýting- wrbúnum kræklingi til at kunna brúka hann í eini ætlaðari framleiðslu í Kaldbaksfirði. Knút Nolsøe er ikki sørt vónsvikin. Hann heldur tað vera legið atborið av myndugleikunum at hava drálað við at geva teimum virkisloyvi, tí felagið hev- ur havt bæði pening til bygging av virkinum og hevur sitið inni við øllum teimum neyðugu royrdun- um. Royndarúrslitini eru so umfatandi, at vit ikki kunnu fáa tilsvarandi tilfar aðrastaðni. Knút sigur víðari: — Vit eru druknaðir í skriv- stovu- og þpappírsvasi. Annarhver maður, sum sigur seg hava við málið at gera, krevur projekt fyri fleiri milliónir. Líka mikið hvar tú hevur vent tær, so hevur verið spurt, um hetta er nakað, sum kann geva pengar. — Tað eru okkara spari- pengar, vit vilja nýta. Vit vilja arbeiða bíliga og við sjálvbodnari arbeiðsmegi og vilja fara í gongd við 1. royndarstigi beinanvegin. Ongan pening uttan virkisloyvi Víðari sigur Knút, at teir sóknast eftir loyvinum. — Tað vísur seg, at fer ein til peningastovnarnar og grunnarnar og spyr um meguleikar at fáa pening til slíkar alisteðir, verður ein bert spurdur. um man hevur nakað pláss at leggja virkið á. Og tað hava vit ikki, tí myndug- leikarnir hava enn ikki givið okkum virkisloyvi. Málið um alisteð í Kald- baksfirði var fyrst hjá Tórshavnar kommunu, sum langt um leingi und- irskrivaði ein sáttmála, men síðani hevur málið ligið hjá landsverkfrøding- inum. Atlantic Shellfish hevur síðani verið í sam- band við landsstýrið fyri at fáa gongd á málið. Nú bendir okkurt á,, at gongd er komin á. Herfyri varð ein nevnd sett við umboðum fyri landsverk- freðingin. landsstýrið og fiskaalarar at gera enda-. ligu fyrireikingarnar Góðar umsteður í Kaldbaksfirði Umsteðurnar at leggja eina alistød í Kaldbaks- firði eru ógvuliga góðar. Fjerðurin er tiltikin fyri at vera æturíkur, og um- hvervið er reint. Tíggjará, sum rennur út nærhendis, har steðin verður legd, hevur tann fyrimun, at hon ikki tornar heilt, tá mestur turkur er. Eisini er upplandið omanfyri ánna stórt og gott, soleiðis, at nógv og góð feði rennur út á sjógv til kræklingin. Tað er í hesum sam- bandi rætt at nevna, at alisteðir skulu ikki leggj- ast beint út fyri eini á, men heldur millum tvær áir, soleiðis at áarferi og smeltivatn, tá kavi er í fjøllunum, ikki kemur i beinleiðis samband við sjálva alisteðina. 30—40 tons av kræklingi Alistødin umfatar eina byrging og síðani eitt virki á landi, har krækling- urin skal tilvirkast. Tvert- ur um byrgingina verða skerstokkar lagdir. Síðani verða trossar hongdir í stokkarnar. Trossarnir eru tríggjar metrar langir og skulu hanga beint undir vatnskorpuni. Nú kann so alast eftir Mason-háttin- um. Fyrsta byggistig um- fatar 3600 trossar og kann hetta geva eina framleiðslu uppá millum 30 og 40 tons av kræklingi árliga. Sjálv alisteðin var í 1977 mett til at kosta einar 800.000 kr., men nú er so bíðað eftir virkis- loyvi í 3 ár og er prísurin tí nakað omanfyri 1 mill. kr Skúlanæmingar og onnur Í samband við virkið, sum skal tilvirka kræklingin, er eisini ætlanin at hava sonevndar royndarbrunn- ar til skeljadjór. Hetta er ætlað næmingum og eðrum, sum koma at vitja. I hesum sambandi eigur eisini at verða nevnt, at meðan royndirnar hava verið gjerdar við kræk- lingi, hava skúlanæming- ar — serliga við HF-skeið- ini — brúkt tilfar frá royndunum til at gera hevur uppgávur. Hetta verið gjert í samarbeiði við Knút Nolsee og Jákup Sverra Joensen, fiskifrød- ing. Tad almenna må studla Uppå fyrispurning um tad nu ikki er uppå tidina, at tað almenna stuðlar royndunum at ala kræk- ling, sigur Knút Nolsee, at teir øll hesi árini eru farnir bæði gjølla og biliga fram og vid sjålvbodnari hjålp. Hetta fer at halda fram, men nú er uppá tíðina, at man fær hjálp frá tí almenna. Hann sigur víðari, at tað kortini ikki verða sett sterri krev enn so, enn at politikararnir og myndug- leikarnir viðganga, at her er nakað, sum kann vera til gagn fyri samfelagið. Ikki fyri at spinna gull Vit spurdu at enda Knút, um hann sjálvur roknar við at fáa stóran vinning burtur úr alingini. Knút Nolsee: — Tað er ikki fyri at spinna gull, at eg havi havt so stóran áhuga fyri skeljadjórum. Hetta er nakað, sum eg saman við restini av familjuni og vinum gjegnum nógv ár hava havt áhuga fyri og stuttleikað okkum við. Nú liggur nógv tilfar eftir »kkum, og spell er. um tað skal fare fyri skeytinu Kundi einsvæl verið Foroyar Vit prenta her brot úr eini grein í norska blaðnum „Far mand« frá 1977, skrivað av Bernt Øhrn. Greinin langaði út eftir norsku myndugleikunum, tí teir ongan áhuga vístu møguleikunum at fara undir vinnu við at ala kræk ling — og so væl rakti Ohrn við síni skriving — at hetta var ein orsekin til, at almennur peningur varð settur í royndir at ala skeljadjór. Man greinin ikki hava okkurt at bera okkara egnu myndugleikum! Bernt Øhrn vísir á, hvussu nógv framleiðslan av kræk lingi í m.a. Hollandi og Fraklandi er vaksin. T.d. øktu hálendingar framieidsluna við meira enn 100.000 tonsum frá 1953 til 1972. Og Øhrn skrivar: »Når man vet, at det overfor nevnte tall drejer seg om god og næringsrik mat, som består af proteiner vitaminer og mineraler, foresvever det meg at vårt norske bidrag på området 30 tons ikke bare beskriver et misforhold, men noe ganske mer alvorlig Jeg mener at det til forveksling minner om en nesten skremmende likegyldighet når det gjelder udnyttelse av naturgitte ressurser og muligheter Bak produktionstallene ligger andre vesentlige de- taljer. De representerer langt mer end god og nærings- rik mat. De representerer gode, sikre arbeidsplasser, i en positiv industri. Bare ett enkelt av de firmaene som opererer í den danske Limfjorden har mer enn 200 an- satte. Bare eksportverdien av blåskjell (kræklingur) fra Danmark overstiger 100 millioner kroner! Jeg skulle anta at det finnes kommuner langs hele vår langstrakte kyst, som ville ønske slik industri velkommen Jeg ønsker ikke å så uberettiget optimisme. La det være klart at ikke alle våre fjorder er like egnet i denne forbindelse. Men det er like klart, at mange er det. Svært mange. Men hvilke? Se det vet ingen. Havforsk ningsinstituttets forskere vet en hel del på det teoret- iske plan om hvor mulighetene er gode, mindre gode o.s.v. Men jeg tror at bare praktiske forsøk flest mulig steder vil gi de helt rigtige svarene. Men hvem vil investere í slike tildels meget usikre »papirer«? Noe av det mest positive ved blåskjelldyrking er det faktum, at man ikke tærer på ressurser. Man »skaper« nye. Man producerer mat på langt mere positiv måte enn ved noen annen form for produktsjon av animalsk føde. Som f.eks. ved produksjon av svinekjøtt. Det kreves store mengder proteinrigt får for å oppnå en kilo kjøtt. Det samme gjør seg gjeldende for produk sjon av laks og sjø-ørret. Produksjon av blåskjell er rett og slett en »anvendeli- se av sjøvann som vektsmedium«. Det er intet forbruk av for og heller intet forbruk av energi. Det som kreves er friskt sjøvann og intet annet. Og det har vi heldigvis mer av enn noe annet land, som det er naturlig å sammenligne oss med Det er klart at meningene om Norges sjanser på skjellmarkedet vil være delte. Også blant fagfolk. Men en ting er helt sikkert: Det er på høj tid at vi alle lærer litt mer om ressursene vi har langs kysten vår, og at vit med alle midler går inn for å verne kysten mot forurens inger av enhver art. Strandbeitet er et av fremtidens viktigste spiskamre. | alle fall mere enn viktig nok til Á tak med í vurderingene nár det snakkes om á øke den meget omtalte »sjblbergnings-graden« At enda sigur Øhrn, at tå talan er um kræklingaaling: »bør våre myndigheter vurdere mulighetene for visse subsidier í alle fall i startsfasen« Henda greinin er so beinrakin, at hon kundi einsvæl verið skrivað um Førgvar og føroysk viðurskifti Frá royndunum í Skotlandi. Vit siggja, hvussu trossarnir hanga niður úr og ovast til høgru fuli- vaksnir kræklingar aldir á einum irossa