leygardagur 14. februar 1981síða 1

Resultaterne FOR de politikere, som helt er holdt udenfor forhand- lingerne om det resultat, lagmanden i spidsen for sit landsstyre kom hjem med fra Bruxelles, maa det af gode grunde være vanskeligt at bedømme, om resulta- tet nu er saa godt, som det kunne være. Lagmand Pauli Ellefsen forsikrede Lagtingets medlemmer om, at noget gunstigere resultat var utænkeligt. Lagmanden kunne fornuftigvis ikke sige noget an- det, eftersom det resultat, han vendte hjem med fra Bruxelles, var en frugt av hans egen indsats til fordel for dette resultat. Ingen kunne vel forlange af lag- manden, at han mødte frem med en overenskomst, om hvilken han selv uopfordret erklærede, at resultatet var ikke godt, fordi han manglede evner til at faa noget bedre ud af forhandlingerne. Det ville have lydt usædvanligt, hvis lagmanden var kommet med en saadan beskeden bekendelse, men havde han gjort det, aabent og ærligt, ville der ikke være tvivl om, at ingen i dette land ville tvivle paa hans troværdighed, og det ville have været lettere at tilgive ham, at han igen aabnede færøske farvande indenfor de vundne 200 sømils grænse for Færøerne ind til 12 sømile for fremmede trawlerflaader imod omtrent til- svarende indrømmelser for færøske fiskere i Fælles- markedshavene. Det tjener til undskyldning for lagmandens ubegræn- sede tilfredshed med sine egne fortræffeligheder som forhandler med Fællesmarkedet, at det ikke har skortet paa anerkendelse fra egne politiske partnere. Selv fra medansvarlige politikere indenfor landsstyret, som ellers opfatter resultatet af forhandlingerne med Fællesmarkedet som noget nær forræderi imod vitale færøske fiskerinteresser, som J. Sundstein. Men naar lagtingspartier, som staar udenfor lands- styrepartierne og som faar saa lidt som overhovedet muligt at vide om, under hvilke betingelser, drøftel- serne i Bruxelles er foregaaet, drister sig til at ytre tvivl om, hvorvidt frugten af disse forhandlinger nu er dyre eller billige, saa mønstrer lagmanden musklerne i deres fulde omfang og erklærer disse lagtingsmed- lemmer for komplette idioter, som ikke har forstand ' paa nogetsomhelst. Til at rakke ned paa partiordførere fra oppositionen har lagmanden uforlignelige evner. Derom tjener lagtingsdebatten om overenskomsten med Fællesmarkedet til at overbevise tilhørerne til overflod. Men naar formanden for et af landsstyrepartierne, som tillige har faaet betroet det krævende hverv som formand for Lagtinget J. Sundstein spagfærdig kritise- rer den overenskomst, som lagmanden bringer hjem til Færøerne fra Bruxelles, saa har tonen en anden lyd: denne kritiker indenfor murene bliver nænsomt omtalt og modsagt, men han faar ikke af lagmanden slynget i ansigtet, at han er idiot, blot nænsomt gjort opmærk- som paa, at han er faret vild. … Forklaringen paa, at lagmanden gør forskel paa den kritik, som partierne udenfor landsstyret har rettet mod overenskomsten med Fællesmarkedet og den, som medlemmer, som hører til landsstyrefællesskabet, har fremsat, skyldes helt enkelt, at en af betingelserne for landsstyrets dannelse i sin tid var, at J. Sundstein skulle være formand for Lagtinget og Hilmar Kass for dets markedsudvalg, nøglestillinger i landsstyresam- mensætningen, og disse vil røgte deres nøglestilling — indenfor landsstyresammensætningen til det yderste — til fordel for eget parti. Naar lagtingsvalget kommende vinter er overstaaet, kan det meget vel ske, at der kommer artige afsløringer frem fra det etaarige politiske samarbejde med det sambandske regeringsparti og de partier Kass og Sund- stein først og fremmest repræsenterer. Den danske humorist Robert Storm Petersen bemærkede .. gang, at »det er svært at spaa — især om fremtiden«. En billig flovse maaske, men dog ikke uden mening. Her skal der ikke spaas om fremtiden, men det skulle være mærke- ligt om formændene for Lagtinget og dets markedsud- valg efter valget i november i aar fremdeles skulle blive Sundstein og Kass, aldeles uanset om lagmanden fort- sat skulle blive Pauli Ellefsen. (sí eisini s. 7). Nr. 12 — Leygardagur 14. februar 1981 svartkjafti Fóðra neyt við Ætlar at byggja hotel á Eiði síða 5 Eitt alment føroyskt sjónvarp nýtist ikki at skula kosta nógv Eyðun Andreassen: — Neyðugt við føroyskum týðingum og innihaldi. Hvør vildi havt eitt útvarp uttan føroysk tíðindi? — Tá Útvarp Feroya byrjaði at senda fyri 25 árum síðani var tað ein viss mótsteða ímóti, at útvarpið skuldi hava feroyskar tíðindasendingar. Fólk hildu, at hetta fór at vera ov dýrt — og meintu, at vit eins væl kundu lurta eftir teimum norsku og donsku tíðindunum. Gongdin bleiv tann, at vit fingu feroyskar tíðindasendingar, og í dag eru flest eli fólk samd um, at tað hevur stóran tydning, at vit hava hesar sendar á føroyskum. Í dag ger so júst sami principielle spurningurin seg galdandi, tá vit tosa um feroyskt ella útlendskt sjónvarp. Nakað soleiðis málber Eyðun Andreasen fólka- livsfrødingur seg, tå hann helt fyrilestur i Havn um sjónvarpsspurningin. Hetta var tridji fyrilest- urin hjá Eyðun Andrea- sen, sum arbeiðir við eini kanning um afinið av sjón- varpi í Feroyum. Eyðun Andreasen tók demið við tíðindasending- unum i Utvarpinum sum eitt prógv um, at vit veru- liga eisini ynskja feroysk- ar sendingar í sjónvarp- inum. Hann vísti á, at um vit hevdu ynskt bíligari send- ingar í útvarpinum, so hevði útvarpið havt megu- leikar at koyrt t.d. lidnar danskar sendingar. — Hetta er ikki gjert, og eri eg ikki í iva um, at vit eru glað fyri, at so hevur verið, legði Eyðun And- reasen aftrat. Feroyskar týðingar Við hesum samanbering- um ynskti Eyðun Andrea- sen at gera vart við, at vit eiga at seta pening av til at gera feroyskar týðingar av t.d. donskum barna- sendingum og útlendskum progranmum og filmum. Eisini eiga vit at gera føroyskar barna- sendingar. Eyðun Andreasen segði, at tað er ikki rætt bert at tosa um at eitt føroyskt sjónvarp verður ov dýrt. — Eg haldi ikki, at argumentið um, at tað er ov dýrt at gera eitt alment føroyskt sjónvarp er hald- gott, segði hann og vísti á, at tað í dag er gjerligt at fáa bíliga og góða tekn- iska útgerð til at gera sendingar við hampuliga góðum kvaliteti. Utviklingurin aðra- staðni innan sjónvarps- teknikk er so stórur, at vit vera ikki førir fyri at fylgja við. Men tá kunnu vit so kortini gera eitt gott foroyskt sjónvarp. Spurnarblød Hann greiddi annars frå teimum kanningum, hann Eyðun Andreasen, fólka- minnisfreðingur: — Vit mugu hava feroyskar týð- ingar í sjónvarpinum hevur gjert nú í eina tíð. Hann lýsti gongdina, síð- ani sjónvarpið kom og greiddi frá úrslitunum av teimum spurnarbleðum, sum fólk hava svarað uppá. Eyðun Andreasen segði, at tað upprunaliga ikki var nakað krav frá fólki at sjónvarpið skuldi koma. Tað var ein lítil bólkur sum hevði serligan áhuga fyri hesum m .a. handils- fólk. Tá so sjónvarpið var komið høvdu fólk stóran áhuga fyri tí. Hann legði aftrat, at fólk helst roknað vid, at sjónvarpið fór at koma. Av teimum spurdu ynsktu 41%, at tað almenna skal reka eitt fer- oyskt sjónvarp, meðan 25% søgdu, at eitt privat felag skuldi gera tað. Her var tó ikki tikið við, hvat kostnaðurin fór at vera av einum privatum ella einum almennum sjón- varpi. Hvat viðvíkti teimum føroysku sendingunum í sjónvarpinum, sum ynsktu fólk fleiri av hesum. Eyðun Andreasen vísti annars í sínum fyrilestri á, at hann ongantíð hevur hoyrt fólk tosað við álvara um hvat sjónvarpið er, hverjar avleiðingarnar og hver týdningurin er av tí. Hann eftirlýsti sterri al- mennum áhugaí sjón varpsmálinum