mikudagur 25. mars 1981síða 7

SOSIALURIN Politikkur og børnini, tey ungu og tey gomlu Seinasta býráðsfund var fíggjarætlanin fyri. Hon varð beind aftur í fíggjar- nevndina vildi bleðini vera við So nú verður spennandi um fíggjar- nevndin framvegis heldur, at tað er frægast at strúka nøkur av projektun- um/postunum, sum raka børn, ung og gomul. Byrådspolitikkur er ål- varsamt mannfólkaprát. Fíggjarpolitikkur er álvar- samur. Bern eru ikki altíð álvarsom. Vinnulívið skal takast alvorligt. Fíggjar- steðan í dag er alvorlig. Bern, ung og gomul eru ikki altíð alvorlig. Teirra steða í samfelag okkara verður ikki tikin so alvor- liga. Tá talan er um umsteð- ur teirra — børnum, teirra ungu og teim gomlu — verður tað ikki mett, at tað er alvorliga galið. Bern, ung og gomul(?) eru ikki tey, ið taka steðu í fíggjarmálum. Tey hava ikki skil fyri fíggjarsteð- uni, verður sagt. Tey skilja ikki at t. d. ein bilur er dýrur og tí má sleppa skjótt og effektivt, ratio- nelt fram í ferðsluni, tíðin skal passast í vinnulívi, ferðslu og fíggjarviður- skiftum. »Time is money =. Bern skulu læra at passa tíðina og læra at bíða bæði í ferðsluni og tá talan er um hvat okkara fíggjar- orka, sum er heilt spent í dag, skal brúkast til. Tíð er pengar sigur eitt orða- felli. Vit skulu ikki brúka ov nógva tíð til børn, ung og gomul. Tey skulu effek- tiviserast til at brúka sína tíð. Bern eru bern og tað vera vit við... á jólum ella »tå eplini blíva biligari«. Nú fáa vit at frætta hvat hendur komandi bý- ráðsfund 26. Kanska verða tey — bern og gomul løgd á ís ella køld av, fryst inni. »Wait and see, said the blind man< Hans Andr. M. Joensen Tórgarðstreð 2 Tórshavn En fin jubi- leumsfest 120 festkledte og fest- stemte venner av Norsk Færøysk Lag møtte opp da laget 14. mars feiret 50 års jubileum i Tøyen Sam- funnshus i Oslo. Danserin- gen i Føroysk Felag i Ballerup var invitert, og de 26 representantene der- fra satte en ekstra spiss på festen. Etter at lagets formann Per Hovda hadde ønsket alle de frammøtte velkommen, ble de to av lagets > æresmedlemmer som var tilstede, Zakarias Nielsen og Sverre Stove, presentert, og Øyvind Helland, før formann i 9 år og styremedlem i 20 år, ble utnevnt til nytt æres- medlem. Maten var typisk norsk og typisk færøysk, nemlig spekemat og skerpikjøt, selvsagt med alt tilbehør. Etter middager. kaffe og gode kaker. Festkomitéen hadde virkelig gjort seg umake med både maten og pynting av salen. Kjente og kjære sanger ble sun- get, og stemningen var høy. Sverre Stove gav en beretning om lagets liv og virke fra det ble stiftet i 1931 fram til i dag. Det er imponerende hva som er blitt gjort, tatt i betrakt- ning at laget alltid har vært lite. Hilsningstele- grammer var kommet både fra privatpersoner og fra flere offentlige instan- ser på Færøyene med Landsstyrid i spissen, og det varmet og gledet fest- deltakerne inn til hjerte- røttene da de ble lest opp. Elinborg Joensen hilste og takket fra foreningen i Ballerup og overrakte gav til laget, en platte og 6 vakre bordflagg. Etter bordsetningen underholdt — medlemmer fra »Laget for Folke- musikk« med forskjellige norske danser, som måtte imponere alle. Ikke mindre gledet alle seg over den færøyske dansen, som takket være danse- ringen fra Ballerup var ekstra god. Innimellom ble det danset gammel- dans alt med samme gode stemning. En fin jubile- umsfest som sluttet kl. 2. Senere i år vil et fest- skrift som laget gir ut i an- ledning av jubileet, fore- ligge. Det vil koste 60 kro- ner og kan bestilles hos Per > Hovda, General Birchs gt. 30 A, Oslo 4. Andreas Andreasen 75 Í morgin 26. marts verð- ur lærarin og yrkjarin Andreas Andreasen 75 ár. Andreas er føddur í Vestmanna og fór sum ungur til skips og silgdi í nøkur ár. Hugurin til sjógvin var góður — ein hugur í helt sær í mong ár; men hugurin til bokur og lesnað var størri. I 1926 før Andreas å Før- oya læraraskúla, har hann tók prógu í 1931. Aftan á nekur ár sum lærari í Skálavík, har hann og konan Daniella vóru stak væl lýdd av bygdafólkinum, búsett- ist hann í heimbygd síni Vestmanna. Eitt skifti høvdu tey eisini verið á Selatræð. I Vestmanna kom Nú sprettir á fold re hr 5 er ne vie 64 EFT pe SE ES Hø — = ! ; Andreas at vera við í tí stóra arbeiðinum sum í árunum aftan á kriggid varð gjert til tess at nú- tímansgera skúlan í bygdini. Sjálvur setti hann seg fleiri ferð aftur á skúlabonk til tess at beta um sína útbúgving bæði í Bretlandi og í Danmark, og hevur hann, stak målkønur sum hann er, verið Vest- manna skúla ein dyggur stuðul. Áhugi Andreasar fyri skúlaskapi hevur altíð verið stórur og er tað framvegis, hóast hann hevur verið pensioneraður í seks ár. Virðingin fyri lærarayrk- inum hevur altíð ligið honum á hjarta og hevur hann sjálvur allar sínar dagar verið fyrimyndar- H. |. Højgaard r, nú summ-ar í hond-um er me +H ar, brátt bunast ølikråk - u - ber ligur umboðsmaður fyri sín stætt. Áhugi hansara fyri bókum og lesnaði ferdi hann inn í arbeiðið við båkasavni í skúlan- um, har hann í mong ár gjørdi eitt stórt arbeiði. Andreas Andreasen er eisini yrkjari og tá vit siga, at tað er hann, sum hevur yrkt okkara vakr- asta summarsong >Nú sprettur á fold og spirar«, so munnu tey flestu tilkomnu kenna hann. Leggja vit so afturat, at tað er hann, sum hevur útgivið sang- bókina >100 sangir«, so kennir hvert barníFer- oyum hann. Í hesi vekru bók finna vit sangir, sum Andreas hevur yrkt, týtt ella umyrkt. Hesir sang- ir eru eyðkendir av ein- um klárum og einfaldum málbúnað og lættfatilig- um — ofta sera yndis- ligum náttúrumyndum. Tað er ikki ov nógu sagt, at Andreas við >100 sangum« hevur rakt at kalla allar teir streingir, ið rera barnaoyrað og barnahjarta — eitt kynstur ið fáur mann fara at gera honum eftir. Besta prógvið um hetta er, at sangirnir nú trý ár eftir, at bókin kom út, ljóða alla staðir, har børn eru — í skúla, úti og heima umframt í barna- útvarpinum sjálvandi. Tað ljóðar, at Andreas hevur eina nýggja bók í gerð og vónandi er hetta satt, tí so hava vit øll bæði bern og vaksin nakað at gleða okkum til. Samanumtikið, kann verða sagt, at tann skaldskapur, ið Andreas hevur lagt úr hondum antin tað so er úr egnum brósti ella týðingar, er eyðkendur av einum djúpum kærleika til náttúruna, til lívið og til bernini. Bók hansara »100 sangir« kom i einari løtu, tå føroyski fólka- skúlin so at siga rópaði eftir sangtilfari á móður- málinum. Andreas eigur tí stóra tekk uppiborna frá lærarum og foreldr- um. Tað liggur eitt stórt arbeiði yvir fleiri ár aftan fyri eina tílíka bók og man besta tekkin, ið høvundin hevur fingið tó vera tann stóra undirteka sangirnir hava millum bernini. Vit eru mong kring landið, ið fegnast um at kenna henda vinsæla, og mentaða mann og vit eru takksom fyri tann sang- skatt, ið hann hevur givið bornum okkara. Hann kom í tekum tíma. Vit ynskja Andreasi hjartaliga tillukku við teimum 75 árunum og vóna, at hann fer at halda fram við sínum bókmentaliga virksemi og ynskja fyri hann, at hann má hava heilsuna og áræði til hetta virk- semi í mong ár. Vinir Til Rasmus Olsen bankastjóra Rasmus fylti sjeyti henda heilsan fleyg ti fram til visan mann. Almanakkin leyg, ti Rasmus aldri sjeyti fylla kann; År grannskara og skalda høgar nornur telja og falda, — har aðrar løgi enn hjá teim av r valda — breytið, ið fylla kunnu sjeyti, hvat Rasmus aldri kann — nei, nei, nei, nei — mín sann. Hettar rimmarkvæði, ið Janus sendi Rasmusi á Háskúlanum tá hann fylti 70, sendi eg tær her, Rasmus Olsen, nú tú fyri stuttum fylti sjeyti. Tað kann tykjast ógvusligt at líkna teg við tann stóra vísmannin Rasmus Rasmussen; men tú hevur verið skilamaður í tínum starvi. Tað var einki vælabúgv tú tók við, tá tú gjerd- ist skipari á skútuni tú hevur fert, men væl hevur vignast. Vit eru mong um alt Feroya land ið hava gott at bera tær, og ynskja tær og Juttu mong góð ár enn. Skálavík, 20.3.81. Viggo Dalsgaard