leygardagur 20. februar 1982síða 4

Síða 4 Oddmar Juul Samuelsen, sølumadur: Útlendingar altráðir eftir at keypa føroyskan høgguslokk Vit mugu fara undir miðvísa veiðu eftir høggu- slokki Ra —— 2 machines to land AE / 2 | N N Sea ded "TN | > S > N E I N oe 6 N N S Fig 1 (left): This echo gram shows squid mov ng up towards the light The triangular traces are the ;;b nes Fig. 2 (above left): Saujó tend to concentrate on the boundary between light and shade under the venne! Fig. 3 (sbove): Rigging of s perachute anchor for Japanese squid vessels This minimises roll and pitching and slow the drift Fig. 4 (right): Typicet jigQ line rigs with safety isad between sdjoining lines if one is broken. it can de 200m hauied in on the second fine v'sts to lure and <æ <æ im I | <«æ y tight monotiliament nylon safety lead to save line in | case of break [| nylon line Ís | Insulating | Q tube (red) Í Japan og í Australia verður nógv tosad um høgguslokk og eisini veitt. Vit síggja her grein í altjóða fiskivinnublaðnum »Fishing News International“ um japanska veiðu- háttin við snellu, fallskýggjaakkeri og ljósi. Skulu nú feroysk skip til at útvega sær hesa útgerð? Útlendingar eru ógvuliga áhugaðir at keypa feroyskan hegguslokk. Oddmar Juul Samuelsen, selumaður í Klaksvík upplýsir fyri Sosi- alinum, at hann hevur fingið fyrispurningar um at selja upp til 20.000 tons av heggu- slokki. Hesir fyrispurningar koma serstakliga frá Spania, Fraklandi, Ítalia og eðrum londum sunnanfyri Har verður hegguslokkur nýttur sum vanlig matvera. Eitt er so at kunna selja hegguslokk. Eitt annað er at veiða hann. Higartil hevur tað ikki verið mivíst roynd eftir hegguslokki undir Fer- oyum, hóast tað, at hann sigst vera á føroyskum eki í ómetaliga stórum negdum. Nakað herfyri úttalaði norski fiskifreðingurin Wiborg seg um hegguslokkin á feroysk- um eki. Hann segði í blaðnum Fiskaren, at meguleiki er at veiða 200.000 tons av heggu- slokki á feroyskum eki, uttan at hetta nervar stovnin. Oddmar Juul Samuelsen heldur tad vera spell, at vit føroyingar ikki gera eina roynd at veiða munandi av hegguslokki, nú hann er á okkara sjóski. Hann sigur annars, at fleiri bátar eru hugaðir at leggja um til hegguslokkaveiðu fyri at vita, um ein framtíð er í hesum fiskiskapi. Sjálvur var Oddmar Juul Samuelsen á ferð í Japan í fjør fyri júst at kanna, hvussu japanarar veiða hegguslokk, hvussu hann verður viðgjerdur og annars etin til matna. RA Promi ise - in squid Aðrastaðni vænta teir sær nógv av hegguslokki. Yvir- skriftin í „Fishing News International« sigur okkum eitt sindur um tað Veiða uppá japanska mátan Japanesarar veiða stórar negdir — 900.000 tons um árið — av hegguslokki við ávísum reiðskapi. Teir hava sterkt ljós umborð á skipun- um, sum ger, at hegguslokk- urin kemur heilt upp undir skipini. Teir nýta so ávíst slag av snellum at veiða hegguslokkin við. Nú er so spurningurin um feroyingar skulu fara at royna japanska veiðuháttin eftir hegguslokki. Sjálvur heldur Oddmar Juul Samuel- sen, at ein roynd átti at verið gjørd. Vit vita ju frå roynd- unum við m.a. Hoyvíkingi, at nógvur høgguslokkur er til. Tað er tó rættiliga dýrt at leggja um til at veiða høggu- slokk. Tað fer at liggja millum 100.000 og 500.000 kr. alt eftir, hvat slag av báti tað er, sum leggur um. Flest allir útróðrarbátar eru anr.ars væl egnaðir til hesa veiðu. Tað er ein fyrimunur at hava frystilast umborð. Tað er so uppá tal, at teir bátar skulu rigga til at fara á hegguslokkaveiðu uppá tann japanska mátan Oddmar Juul Samuelsen upp- lýsir, at umsókn er send landsstýrinum um at fáa fígging til hesa umlegging, ti hetta er ein roynd, ið samfel- agið kemur at fáa ágóðan av í seinasta enda. Utgerðin, sum talan er um, er einar 30 snell- ur til hvønn bátin umframt 10 til 15 ljósperur á 5000 w. hver. Harumframt er eisini eitt akkerð, sum er fest fast í eitt fallskýggj. (Sí tekning). Endamálið við at nýta slíkt akkerð er tað, at báturin skal kunna liggja rættiliga friða- ligur í sjónum, meðan heggu- slokkaveiðan fer fram. Ein partur av hesi útgerðini má so bíleggjast úr Japan, men kemur gongd á hesa veiðu, er greitt, at útgerðin kann fram- leiðast í Feroyum, eitt nú snellur í Miðvági. Høgguslokkavinnan krev- ur litla maskinorku. Båturin liggur mest sum stillur í sjón- um, meðan fiskað verur, so eisini her er nakað sum talar fyri at leggja til brots við hesi heldur ókendu veiðu um okkara leiðir. Annars eru norðmenn so smátt byrjaðir at gera nakað við hesa veiðu. Teir veiddu í fjør 6000 tons. Feroyska veidan í fjør — mest frá smærri opnum bátum — var umleið 2000 tons. Nekta agntervin og útflutning Oddmar Juul Samuelsen held- ur, at vit við at royna miðvíst eftir hegguslokki kunnu nekta okkara egna agntørv umframt at fáa ein stóran út- flutning í lag. Tað vísir seg, at feroyski hegguslokkurin er sera vælegnaður til agn. Eisini er hann vælegnaður til matna annars, og hava keyp- arar í Fraklandi og Spania, sum keyptu hegguslokk í fjer verið sera væl nøgur við fer- oyska hegguslokkin. Oddmar Juul Samuelsen seldi sjálvur 100 tons av hegguslokki í fjør. Tað eru so eisini onnur víð- ari perspektivir í hesi veiðu, tað at vit á landi kunnu við- gera hegguslokkin áðrenn hann fer av landinum. Hann kann eisini pakkast í erskju her, soleiðis, at vit fáa sum mest fyri hann. Tann heggu- slokkurin, sum var seldur av landinum í fjer fór fyri umleið 5 kr. kilo. (fob.). Tað vísir seg so eisini at sjálvt hevdið á hegguslokk- inum er frálíkt at brúka sum fóður í laksaalingini. Norð- menn hava gjert kanningar á hesum eki og vísir tað seg, at laksurin veksur nógv skjót- ari. Høgguslokkurin er nevn- liga ógvuliga proteinríkur. Oddmar Samuelsen leggur aftrat, at talan kann vera um eina lenandi vinnu hjá nógv- um fiskimonnum, um heggu- slokkaveiðan fer í gongd. Hann nevnir her, at í Japan hava bátar veitt upp í 200 tons eftir 14 degum til eitt samlað virði uppá 1 mill. kr. Nú er tíðin komin Oddmar Juul Samuelsen sig- ur at enda, at vit eiga ikki at leypa fram av men fara varð- liga fram. Men hann heldur at nú er tíðin komin, har vit eiga at taka eina miðvísa veiðu eftir hegguslokki upp til viðgerðar. — Marknaðurin fyri høggu- slokki er óavmarkaður. Eg kann átaka mær at selja alt tað, sum kemur uppá land Bert Spania innflytir 85.000 tons árliga. So fer tað at eydnast teimum bátum, sum nú hava í kvittanum at leggja fyri við hesi veiðu, so kann hetta merkja eina nýggja vinnugrein í Feroyum, sum nógv fólk á landi og sjógvi fara at kunna liva av SOSIALURIN Akkaren en meget verdifull ressurs, sier Kr. Fr. Wiborg: Akkarfiske lønnsomt også for større båter Vit prenta her grein, sum stóð i norska blaðnum Fiskaren herfyri: Utbytte av akkarfisket i fjor kom opp i ca. 6000 tonn. Halvparten av dette er gått til konsum. Akkar har vist seg som et meget godt råstoff til mange an- vendelser, og jeg er derfor meget optimistisk. Det drives mye produktutvik- ling. Det er nå mulig å rense akkar for skinn med skinnemaskiner for se- nere frysing til eksport. Rense- og siøyemaskiner er under utvikling ved FTFI i Tromsø. Det er gjort vellykkede forsøk med hermetikk og med tørking av akkar. Viat- namesere bosatt i Bergen kjøper tørket blekkspurt importert fra Asia. Tør- ket akkar må være like god. Kanskje kunne en også produsere »klipp- fisk« og »tørrfisk« av akkar i større mengder for eksport? Akkar er i det hele et høyverdig produkt som må udnyttes meget bedre enn nå. Re- sultatene i 1981 var meget oppmuntrende, og vi håper å komme enda lenger i år. Det er Kr. Fr. Wiborg ved Havforskningsinsti- tuttet som sier dette i en samtale med »Fiskaren«. Han opplyser at det er gjort interessante merke- forsøk ved akkar. Pr. 27 januar i år var det funnet igjen 27 merker. 22 akkar er gjenfanget i utsettings- stedene i området Eid- fjord — Stenesbotn (Senja), mens 5 kom fra Fosnavág hvor det ble merket akkar i septem- ber. Det har gátt opptil to máneder mellom utsett- ing og gjenfangst. Fra Fosnavág ble det oppgitt at akkaren veide 1,9 kg. ved gjenfangst. Det vil si at den har doblet sin vekt pá to máneder. Nár det gjelder akkar- fisket, er det interessant á se pá utviklingen í Finn- mark. Akkarfisket begynte etter at havfors- kerne hadde vært der oppe i oktober. Pr. 8. desember i fjor var det fis- ket 1400—1500 tonn. Trå- leren »Børvåg« gjorde det spesielt godt. Den brukte åtte norske juksamaski- ner. I Fiskeridirektora- tets regi har det vært drevet forsøksfiske etter akkar med ringnot og med juksamaskiner. Rap- portene er under utarbei- delse. I desember hadde Finn- mark Dagblad intervju med skipper Håkon Arne Strøm på Honningsvåg- båten »Børvåg«. I inter- vjuet heter det : Magerøya kryr av akkar. Flere plasser er konsen- trasjonene så tett at akkoloddpapiret svart- ner. Pá den máneden vi har drevet dette fisket har vi samlet omlag 100 tonn akkar. Hadde vi hatt sterre plass og frysekapa- sitet ville det ikke vært noen problemer á fiske enda mer, sier skipper Hákon Arne Strem. En torsdag formiddag kom báten opp til Nord- vågen for á levere siste turs fangst. Etter en ukes fiske hadde båten ferdig- frosset 17 tonn akkarsbe- linger, og fangsten er tatt rundt Magereya. — Jamnt over har fangsten ligget pá 3.000 kilo í deg- net, og vi har gjort gode registreringer av akkar pá flere steder. Med jamnt fiske klarar vi á fryse inn ca. 7 tonn i degnet men da skal alt klaffe, sier skipper Strem. Han forteller at de er 7 mann ombord som gár 8 timers vakter. — Hva fikk dere til á prøve akkarfisket? — Etter at rekefisket tok slutt i høst, var det lite for oss å gjøre. Båtens størrelse krever store mengder line, dersom vi skulle drive det fisket. Her ville driftsutgiftene bli ganske stor. Med akkarfisket er det noe helt annet. Vi ligger stort sett i ro mesteparten av tiden. Når fisket foregår ligger vi for varp. Kun hjelpemotoren trenger å gå for å skaffe juksa- maskinene strøm. Oljefor- bruket er kun 1/4 i forhold til rekefisket, forteller Håkon Arne Strøm. Når vi i tillegg viste at det var store mengder akkar i nærheten fant vi det verdt å prøve. Et forsøk vi ikke angrer på, sier han. Etter denne måneden som vi har drevet regner jeg med at brutto- fangsten vár ligger pá omlag 270.000 kroner. Dette gir mannskapet en bruttolott pá ca. 15.000 kroner. Í tillegg til en brukbar lott er fisket rene ferie sammenliknet med enkelte andre fiskerier. Vi har gátt ut pá feltet sendag kveld og opp igjen i god tid før tippekampen startet lørdag etter- middag. Dessuten ligger vi i smult farvann til en forandring, forteller skipper Håkon Arne Strøm. Etter hva FD erfarer er Børvåg den største båten som har prøvet å drive dette fisket lønnsomt. Et eksperiment som ser ut til å lykkes fullt ut. Tidligere har bare mindre båter deltatt i akkarfisket, og mesteparten av fangsten har gått til agn«. # BLU 07 NSA