týsdagur 31. august 1982síða 2

Síða 2 tíðindablaðið Nr. 85 — 31. august 1982 Erlendur Patursson: Foroyar ikki umráði og Danmark ikki móðurland: Føroyingar hava bert eitt móð- urland — Feroyar! ede sprákbruken í dette KK ) € Prøv € ) í > eteknes som »områ € Da ark omtalt »)mråders rer: g Frø 1 Kallt r de Pi Prøving s y Da larK 5 ) lan I I har Dare et moderi ikke et mråde«. Til grønien ind som de øvrige nor liske land og at lærøvinger rønlendinger er egne folk { e in nasjonaie itet pá ganske tilsva nordiske folk i Bare ved denne fortielse san lessut en som Straks ska; påvises ved en for dreining av innholdet i Hel- singforsavtalen kan man 1 komme til den på forhånd til siktede konklusjon, nemlig at færøvinger og grønlendinger ikke kan oppnå seivstendig representasjon i Nordisk råd Suverene stater Det er naturligvis riktig, at Nordisk råd bare omfattes av suverene stater, og at verken Færøyene eller Grønland er suverene stater. Såfremt man fastholder denne suve- renitetsbetingelse for selv- stendig representasjon av disse to nordiske land jo være utelukket. Men det at mand ved Nordisk råds opprettelse for 30 år siden overså disse to nordiske folks eksistens, be- rettiger ikke til at man trassig neglisjerer disse folk. I denne forbindelse må det være tillatt å erindre om, at flertallet av de nåværende suverene nordiske folk i kort- ere eller lengere perioder av deres historie har vært uselv- stændige, hvor de bare var et »område« i et annet »moder- land«. Dette, skulle man tro, måtte gi de nåværende folk visse forutsetninger å forstå færøyingenes og grøn- lendinges ønskemål. Dessu- ten kan man sette spørsmåls- tegn ved suvereniteten hos et av de nåværende medlems- land av rådet. Internasjonalt organ Dernest legger komitéen i sitt promemoria vekt på at Nordisk råd er et internasjo- nalt organ mens Færøyenes, og Grønlands hjemmestyre- kompetence ikke strekker sig til internasjonale saksom- råder. Herom uttaler komitéen bl.a.: »amarbdete€ m ramt for Nordiska idet ygger liksom andr forbindelser mellan stater já torutsatt igen att d nskilda med Imerna s indigt kan stu ivta ed varandra ch med andra stater. Sam- lordiska satt Kunna galla lorutom avtai ch ko ? t lé t yr ge € samt up; li gentemo indra state r andra n tionei rgansat K CKSa avse stal gande itenrikses 1 r | 1 gel Og videre »Områdanes jalvstvrelses kompetens innefattar I r att sjalvstandigt ngå avtal liknande Helsing 1 tt r forsavtalet eller att uppratta stater såsom ftorutsatts detta: Og konklusjonen er »Mot bakgrund av vad nu har sagts har komittén funnit att områdena inte kan ges en med de suverana staterna lik- stålld stallning i rådet « Helsingforsavtalen I Helsingforsavtalen art 1—32 oppregnes hvilde saks- omráder omfatter, nemlig det retslige. det kulturelle, det sosiale, det ekonomiske, det trafikale og det miljømessige Det er om disse sakom- ráder at det nordiske samar- beide dreier sig. Det »interna- sjonale« som komitéen så sterkt fremhever omtales i art. 22 og 33 Art. 22 lyder: »De kontraherende parter skal i internationale handels- politiske spørgsmål såvel hver for sig som i fællesskab søge at fremme nordiske inte- resser og med henblik herpå rådføre sig med hverandre«. Art. 33 lyder: »De kontraherende parter bør i de tilfælde, hvor dette er muligt og hensigtsmæssigt, rådføre sig med hverandre i spørgsmål av fælles inte- resse, som behandles i inter- nasjonale organisationer og på internationale konfe- rencer«. samarbeidet Virkeligheten I Frantz Wendts festskrift: Nordisk råd 1952—78, side 39—40, oppregnes Nordisk råds internationale kontakter i disse årene. Avsnittet inn- ledes med ordene: »I et be- grænset omfang opretholder Nordisk råd kontakt med andre internationale orga- nisationer«. Kontaktene viser sig at være følgende: 1. Representanter for Bene- lux og EFTA har overværet atskillige av rådets sesjoner. 2. Representanter for Nor- disk rád har deltatt í meter g konferenser under Bene luxrådet 3 Sekreterkollegi t opp for rettholder regelmes: ge bindelser med EFTA-sekra tariatet 1 Økonomisk utvalg har foretati en studiereise } EF( 5. Leilighetsvis har rådet vært representert pá euro peiske undervisningsmeter. ved meter í Europarádet og Comecon under ILO og FN og i ved spesialkonfe renser enkelte rgan1sasj one indre internasjonale 6 Rådets presidium foretog i 1978 en kontakt- og informasjonsreise ul EFTA nternasjonalié anisasjoner Eg andre rg Ved Nordens dag på Montral 1967. hvor de nordiske land verdensutstillinger í opptrádde med en felles paviljon, holdt Nordisk ráds president en tale 8. Báde til denne verdens utstilling og til verdensutstil lingen í Osaka 1970, hvor det likedeles var en fellsnordisk paviljon, lot rádet fremstille brosjyrer. 9 Ved enkelte sjonale arrangementer i Nor- den har presidiet påtatt sig å være ærespresidium, senest ved den internasjonale speiderjambore i Norge i 1975, hvor rådspresidenten var en av hovedtalerne 10. Arrangementer for opp- lysning om nordisk samar- beide overfor utlandet ved konferenser som avholdes hvert annet ár for heystá- ende tjenestemenn innen for internasjonale organisa- sjoner med sete í Europa. Sávidt man kan se er denne oppregning av Nordisk ráds »kontakter« med andre inter- nasjonale »organisasjoner« uttømmende, og når man sammenlikner denne aktivi- tet på det internasjonale plan med rådets internordiske aktiviteter innenfor det retts- lige, kulturelle, sosiale, øko- nomiske, trafikale og miljø- messige, må konklusjonen være at disse »internasjonale aktiviteter« bare er rent peri- feriske og underordnede. interna Handelspolitikken Selvom art. 22 omtaler inter- nasjonale handelspolitiske spørsmål som et av Nordisk råds samarbeidsområde kan man ikke i hele rådets 30 års historie påvise et eneste eksempel på noe felles tiltak i så henseende. Her skjedde tvertimot det at et av med- lemslandene valgte sin egen handelspolitiske vei, som i annen omgang resulterte i at de storstilte Nordek-planer måtte skrinlegges. Det er rigtig, at de nordiske land i enkelte tilfelle som omtalt i art. 22 har »rådført sig med hverandre<, men denne rådslagning har skjedd uten for Nordisk råd og har dessutom ikke i noe tilfelle Erlendur Patursson Bemerkninger ti Petri- komitéens promemoria á juni 1982 vedrorende Færovenes og Grønlands representasjon Nordisk Mad resultert í noen felles nordisk andre stater, bl.a. av den grunn at et av medlemslandene samti dig var medlem av en annen internasjonal organisasjon opptreden overfør Artikkel 33 Helt det samme kan sies om art. 33. Her uttales, at med- lemmerne, hvor dette er mulig og hensiktmessig bør rådføre sig med hverandre i spørsmål av felles interesse, som behandles i interna- sjonale organisasjoner og på internasjonale konferenser. Rett nok kan man også her nevne enkelte eksempler på »rådføring«, men denne har altid skjedd uten for Nordisk råds regi, og iøvrigt aldrig resultert i noen felles nordisk internasjonal opptreden. Et eksempel pá slík nordisk rádfering er rádferingene pá havretskonferensene — rád- feringer som ingen som helst praktisk betydning hadde, uten bare den á konstatere at de nordiske land dro í hver sin retning. Feiltolking Nár man leser hva Helsing- forsavtalen — art. 22 og 33 — uttaler om internasjonale for- hold og nár man ser pá hva Nordisk rád í sin 30 árs historie har utrettet pá det internasjonale plan, kan man ikke betegne komitéens om- tale av Nordisk råds »gemen- samt upptrådande gentemot andra stater eller i andra internationella organisa- tioner« og dets »stållnings- taganden i utenrikespolitiska frågor øver huvud taget« som annet enn en feiltolking og forvrængning av inn- holdet i denne avtale. Nor- disk råds felles opptreden mot andre stater eller i andre | | Í Í internasjonale organisa- sjoner er som allerede pápekt bare av periferisk og under- ordnet betydning Færøyene i forhold til utlandet Det er rigtig som også på- pekt av komitéen, at Færøye- nes hjemmestyrekompetense omfatter ikke utenrikspoli- tikken. Likevel trenger dette til en modifikasjon. Selvom Færøyene bare er et »område« fikk de lov til å velge en annen handelspoli- tisk vei enn »moderlandet«. Mens Danmark ble medlem av EEC forble Færøyene utenfor (og Grønland har fått løfte om det samme). Desuten har færøyingene deres egne fiskeriavtaler med Kanada, Island, Norge, Sovjetunionen, Sverige, Polen og EEC. Man har også spesielle avtaler med Mauri- tanien, Senegal og andre land. Nevnes bør også at det færøyske lagting og det is- landske alting (med forventet grønlandsk deltakelse) fak- tisk har inngått en avtale om gjensidig samarbeide av vidt- spendende art. Endelig kan bemerkes at den færøyske nordiske fore- ning er helt likestilt med de øvrige nordiske foreninger samt at et flertall av færø- yske organisasjoner er selv- stendige og likeberettigede medlemmer av forskjellige internasjonale sammenslut- ninger. Utenrikspolitikken Som man vil se opptrer Færøyene ikke så lite »intarn- sjonalt« eller »mellemfolke- lig«, ja i langt høyere grad enn Nordisk råd. I realiteten står bare igjen påstanden om at Færøyenes og Grønlands hjemmestyrekompetense ikke omfatter den egentlige uten- rikspolitikk, deriblandt sikkerhetspolitikken Men det gjør Nordisk råds kompe- tense jo ikke heller. Utenriks- politikk, ennsi sikkerhets- politikk, nevnes overhodet ikke i Helsingforsavtalen og faller helt utenfor Nordisk råds samarbeide I så henseende vil det være tilstrekkelig å henvise til, at det nordiske statsministre i april 1968 fastslo, at det på- tenkte samarbeide (Nordek) »ligesom hidtil ikke skal be- røre medlemslandenes uden- rigspolitik« samt til den danske statsministers utta- lelse på sesjonen 1956, at det »selvfølgelig ikke på nogen måde kan lægges op til ind- blanding i andre nordiske lands stillingtagen eller lægges op til beslutninger på det udenrigs- og sikkerheds- politiske felt«. Det kan således ikke som av komitéen havdet være tale om uten- rikspolitiske spørsmål. Noen felles nordisk — utenriks- politikk finnes ikke. Den er i hvert fall tredelt. Når utenrikspolitikken både faller utenfor Nordisk råds og Færøyenes (og Grøn- lands) kompetense er dette spørsmål irrelevant når man skal bedømme Færyenes (og Grønlands) verdighet som medlemmer i Nordisk råd. Nordisk råds karakter Som allerede påpekt på møtet med komitéen i Hel- singfors 19. mai 1981 — og som ytterligere påvist foran — omfatter Helsingforsav- talen i realiteten bare saks- områder som det færøyske hjemmestyre enten allerede Framhald å sidu 11 Í Í