hósdagur 12. mai 1983síða 7

Nr. 54 — 12. maí 1983 Andreas Reinert frá P/f Fiskaaling svarar formanninum í Feroya Havbúnaðarfelag: Um framleiðslu av sjóbúnum silum og laksi — býti og prisir Í samband við ta skriving, sum hevur verið í føroyskum bleðum og kanska serliga í Sosialin- um um Fiskaaling hevur Andreas Reinert, leiðari á P/f Fiskaaling sent okkum hesa greinina, har hann serliga nemur við úttalilsi frá formanninum í Føroya Havbunadarfelag John Andreassen Vit geva Andreassi orðið: k ða M i Fisk i | elgur sjá i gleda virksSemi, sum er a hesum eki í dag Fyri bert fáum árum síð mi hevði tú varhugan av, at fólk mest sum smiltust at »hesum im, sum spældu sær við sil«, sum onkur tók til Í dag er annarhver fer vingur hinvegin til reiðar Vaksnu monn it leypa inn í fiskaaling- ina, og tíverri fleiri uttan at hava hóming av, hvat tað í grundini er, teir eru í ferð við. Talið av umsókn um, sum eru komnar til landsstýrið, sigst vera komið upp um 100. Fleiri skrivstovur í Havnini eru longu eftir einum tveim- um árum fullar av »spcia- listum« innan fiskaaling, og tiverri fer mangt fram og verða avgerðir tiknar, sum kunnu geva okkum, ið hava arbeitt innan vinn- una í eitt áramál, gása- hold. Bleðini, og kanska ser- liga Sosialurin, hava eisini vavt mest sum ov nógv í hesum, og eftir skrivingini má fólk flest og fleiri av »specialistunum« væl halda, at eitt nytt »Clon- dyke« er funniå. Tad, sum eg kenni til fiskaaling og kann lova teimum, sum ætla at leggja frá landi, minnir kanska meira um tey kendu orðini hjá Churchill á sinni: Blóð, sveitta og tår«. Í hesi grein skal eg tó bert gera nakrar viðmerk- ingar til okkurt, sum hevur verið at sæð í blød- unum í seinastuni um småsil og laksasmolt 1. Framleiðsla Fiskaselustjórin = verður endurgivin í bleðunum, og eg eri sjálvandi sera fegin um, at hann nú gevur bæði 1) laksafiskiskapin norð- STARTFORING anfyri, 2) utsetan av laksa smolt og aling á firdunum bláa stemplið, men mis- skiljing má vera komin í, tá Birgir sigur, at við Air kunnu framleiðast 1.200.000 smolt, og at hinar smoltstødirnar helst klåra nakad tad sama, so vit koma uppå 2,4 milli- ónir smolt eftir stuttari tid. Ja her er enntå heilt galid. Rætt er, at vid Air verða vit næsta år førir fyri at »byrjunarf6dra« 1,2, ja kanska 2 milliónir av síla- og laksayngli, men fram til fiskurin er »smolt«, kunnu vit bert hava o.u. 100.000 laksar við Áir. Steðuna innan fram- leiðslu av smolt í Føroyum kann eg kanska best lýsa við at endurgeva Arna Kittelsen frá Forsknings- stasjon for Laksefisk. Smoltproduksjon pá Færeyene Til produksjon pá Lakse- smolt er det behov for vannmengder. Det må være en sikker og kontinuerlig tilførsel av nytt vann til oppdrett Ferskvannstilførselen på Færøene kan være riktig stor men i tørre perioder, hvor det samtidig er rela- store ÍFLYTEPOSER h. HEIDALUR| i2 ] STORE ANLEGG tivt høve temperaturer oppstår det lett problemer. Det har vært en tendens for smolt- anlegg som planlegges her til å gå for høyt i planlagt smoltantall. Med dette menes det for en høy produksjon i forhold til be- regnet minstevannføring. Sikkerheten er en svært viktig faktor ved smolt- produksjonen. Siden 1975 har jeg vært med på en del av planlegg- ingin for smoltproduk- sjonene på Færøyene. Spesielt i regi av FISKI- RANNSOKNARSTOV- AN i Torshavn. Det er spesielt 2 faktorer som gjør seg gjeldende på Færøyene når landanlegg skal drøftes. Det ene er som nevnt begrenset vannmengder og den andre er energikostnader. Dersom det skal settes på papiret en smolt- produksjon her, kan den med stor sikkerhet (tenkt pá vannmengder) se slik ut: smolt ár Air 100.000 Funningsfj 100.000 Fåmjin 150.000 Gøtu 150.000 Kaldbak 100.001 Vestmanna 250.00( Midvåg 1.000.000 : { > ,…n - | > , 2 SEA a RAN CH/N C MATF/SK Dette gir en sum av ca. 2 millioner smolt til produksjon Med tanke på de heye energikostnader på Færø- yene må blannet det tempererte kildevannet ved Air utnyttes. Dette kommer til á bli gjort nár det er ferdig utbygd 3 stk. oppdrettshaller som 9 årlig 7 ming av vann til startioring) på LI av smoltlokalite De store vannmengden« med Kjølevann ved Sund kan utnyt produsere laks. En messi tes også (il á tidlig startforet intr. tanke g sett er å installere energ små vannturbiner for å produsere de nødvendige kilowatt som kreves til á drive en varmepumpe. Varmepumpene vil igjen heve temperaturen pá settefisk anlegget. Opp- gave over smá vannturbi- ner sendes til intr. perso- ner og institusjoner pá Færeyene. Arbeidstelt son pá F »ppdrettt ærøvenet Veterinærtjeneste Informasjon og opplæring Salgssiden Forsikring Produksjon av stamfisk Soleiðis hugsar Arne Kittelsen, fyristeðumaður á Forskningsstasjon for Laksefisk, at vit kunnu útbyggja smoltfram- leiðsluna i Feroyum, ímen hetta er ikki sum at syfta seiði. på si A Leggið til merkis, at Kitt elsen setur djoralækna- tænastu fremst å listan yvir tad, sum eigur at prioriterast, og er hetta bråneydugt, um vøkstur skal vera i vinnuni. Lands- djóralæknin må fáa møgu- Framhald á síðu 11