leygardagur 22. oktober 1983síða 9

LEVGArgagur se Í Vatnorkuútbygging SEV's Her fullfiggjaðar og utbyggin Eg 1 hugsa it hi síggja at æt um seg natturuna Landið hjá okkum er se ydilagt | | Gerið so væl at hysa hjaløgdu greini iðmerkingar til greinina ? vil ti heita å mynd ugtetkarnar, sum skulu taka Í åfter posten« 188 83 blad ty gara Mínar eru nesar irslitid erður um árinskanningarnar ikki eru nog gin verður trumfað igjøgnum støðu til útbyggingina um áðrenn loyvi verður givið at ovdileggja foroysk lítið. og tí skal tað ei Við heilsu FNU-limur PS. „Aftenposten“ er størsta tidindablad í Noreg sint 80 í 1f 8 Betongdemning kan redde blomster: Verneverdige planter i Alta neddemmes Georg Parmann Masi, 17. august. Botaniske undersøgel- ser som i disse dager ut- føres av Tromsø Museum langs reguler- ingssonen i Alta-vass- draget, bekrefter at omrádet er unikt nár det gjelder planteliv. Flere meget sjeldne planter er pávist, tildels i betydelige konsentra- sjoner. Blant disse plan- tene er den fredede masimjelt. Onsdag var representanter for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen i området for å vurdere hvordan man nå kan sikre den lokaliteten masimjelt vikser i. En betongforebygning som sannsynlig vil koste hundretusener av kroner, er et sannsynlig alternativ. Tromsø Museum har fått i oppdrag å kartlegge hva som går tapt av botaniske verdier ved reguleringen a Alta-vassdraget. Norges vassdrags og elektrisitetsvesen har gitt oppdraget. Ársaken til at denne botaniske kartlegg- ingen foregár ná, er at det under heyesterettssaken om Alta-utbyggingen kom frem at det ikke var fore- tatt en forsvarlig botanisk undersøkelse i området før itbvggingsvedtak ble gjort hadde imidlertid seg til en uttalelse botanikkprofessor Gjærevoll, Mvndigheten« støttet fra Olav tidligere miljøvernminister, om at området stort sett var botanisk uinteressant Det feltarbeide som ná foregár, har gitt det stikk motsatte resultatet. Bota- nikeren Arve Elvebakk, som ná leder under- søkelsene i terrenget, er sels ikke i tvil om at Alta- vassdraget må karaktiseres som Norges absolutt rikeste vassdrag botanisk sett. Det er i regulerings- magasinet Virdnejavrre at man nå har fundet masim- jelt i en skråning. En del av plantene vil bli demmet ned, men det som be- kymrer mest er at en frem- tidig heving og senking av vannstanden til føre til ras i den stelle skråningen og dermed utslettelse av de øvrige eksemplarene av den sjeldne masimjelten. Masimjelt regnes som en av de mest truede planter i Europa. For at Norge skulle få underteg- ne en europeisk natur- vernavtale, den såkaldte Bern-konvensjonen, måtte man forplikte seg til å frede masimjelten. På dette tidspunktet var denne planten bare kjent fra en lokalitet syd for Masi. Efter vedtaket om utbygging i Alta-vass- draget, fikk man mistanke m at pianten også KUNNE 1 andre steder ved nnes og dette er nå Den vassdraget bekreftet vernskandale som nå ferd med å utvikle seg, kunne vært unngått hvid de botaniske undersøkel- ser Tromsø Museum ønsket å gjennomføre i 1974/75 hadde blitt gjen- nomført. Museet fikk imidlertid ikke midler til en slik undersøkelse.a — Vårt arbeide nå som botanikere består i å kart- legge plantesamfunnene som blir berørt av utbygg- ingen. Vi skal ikke ta stil- ling til hvordan man best bør verne om den lokali- teten av masimjelt som nå er funnet. Det blir eventu- elt en sak mellom Miljø- verndepartementet og Norge vassdrags- og elek- trisitetsvesen, sier Elve- bakk. natur- er At man ikke hadde funnet masimjelten ved Virdnejavrre før utbygg- ingsvedtaket ble gjort, vidner om hvor slett de botaniske forundersøkel- sene har vært. I de ellers nokså grå bergartene som omgir elven og vannet, lyser et hvitt parti kraftig opp i landskapet i syden- den av innsjøen. Et slikt område burde virke som en magnet på enhver bota- niker. Her er en sydvendt ur med meget kalk-rike bergarter. På et slikt sted vet vi at muligheten er stor for å finne krevende arter. Det skulle da ikki den meget sjeldne grårut | Í € k Kri nøert i í í Y t t K t onstater« P oldt flere mepet sieidnt lanter | tillegg i masimjelt finnes ogs i lom skråningen. Dess uten finnes det på dette ille området fire forskje den i Fini roseKarst lige orkidéer nark samt alminnelige sjeldne rekkt ner arter en søn og redsildre forteller Elvebakk reinrose omráder Alta utbyggingen er det gjort planter Også andre som blir berert av funn av sjeldne Det gjelder artene smi og utentor onsokblom kveir laVre. 1åKe regu leringsomrádet har botanikerne også funnet den sjeldne sibirnattfiol Det foreligger torslag m á totalfrede kvein iavre i Norge. Den største orekomsten av lenne planten hele Huropa nes det området son y bi demmet read ved Vita-reguleringen. Vi: nar innel KVeinhavre ved rka 40 lokaliteter. Bart o-tre av disse vii Unnga á reguierir Di: ødelagt av vertet 2 Arinskanningin, sum Vandkvalitetsinstituttet hevur gjørt i samband vid vatnorkuætlanirnar hjå SEV, er lidug, og er å veg til Føroya, upplysir næstformaðurin i yvir- fridingarnevndjni, Jóan- nes Rasmussen, jarð- freðingur. Jóannes Rasmussen sigur, at vvirfridingar- nevndin hevur ikki fing- ið nakað at vita um úr- slitið av kanningini, sum er gjørd í Vestmanna og kring Eiðisvatn. Næstformaðurin yvirfriðingarnevndini, sum heitti á landsstýrið um at fáa hesa árins- kanningina gjerda, áðrenn fridingarnevndin og yvirfriðingarnevndin M Ove departemenie Op et luvta st i en eventuel irtsired ing av denne planter Norge For Tromse Museun ar det ønskelig med er botanisk underSsøkeist en større del av Vassaraget enn bare det som blir rekte kraftut Ata-dalføret av 1 berørt av byggingen nemlig forskjellige bestar 1r€ nokksa men svært deier Nederst hver tor seg Ll sett interessa: )JotanisK er '|Vesiettene med store furumoer på sandbanker opp let en spesiell flore heyere Sautso, er det iand anyon-pregede skapet Í neddemmings mrádet ved Virdnejavrre vet vi ná at det finnes tlere sJeidne planter E yvenfor Masi renner elven deler sentralit av forteller hører ikke med til botanikerens mandat det oppdrag de nå har, á trekke konklusjoner av de piantetunn som bur gjort Nordnorsk Norsk midiertid avdeling a Botanisk Forening trukket n »Med 1 Har Kiår KONKIUSjoN norma toku stødu til vatnorku- verkætlanina, roknar vid, at kanningin verður vidgjørd beinanvegin. Fyrst skal fridingar- nevndin fyri Eystur- ovarsyslu hava hana til viðgerðar. Tað var frið- ingarnevndin, ið helt seg hava ov lítið tilfar at taka steðu út frá. Síðan fer hon til yvirfriðingar- nevndina. Tað hevur ljóðað, at ætlanin er ikki at lata úrslitið av kanningini koma alment fram. Jóannes Rasmussen sigur, at úrslitið av kanningini kemur vænt- andi ikki fram, áðrenn kanningin er viðgjerd. Tað er ikki vanligt sigur hann. aksgang ie Pr SK luseur KACIUIE t et H i asionaipark é slag son it fr je radering på € Stopp helt i gingen r oreninger kritisere er ULLai€ist ogsa meget sterkt vidneprovet ti pr fessor Olav Gjærevol Hevesterett og karakt serer det som sá grun! ØST misvisende og I« aktig at det vil bli staende som en av ae største skampletter i norsk bota nikks historie. Med bak grunn i de botaniske funn som er gjort i Alta-vass draget, krever foreningen at Regjeringen snarest et utbyggingsa basert på E€lvt utreder ternativ Ved en slik ut bygging vy alt lige av de sjeldne plantene kraftverk i det vesent bli spart uten at kraftut bytte ved utbyggingen DI redusert betydelig nordnorsk Norsk Bota graa hevder avdeling av isk Forening Museum nå fort Kerne Tromsø setter sitt arbeide langt Virdnejavrre. går arbeidet for fulit mer Altakraft verket DET kiiometer jenger ned í vassdraget — Men, leggur hann afturat, yvirfridingar- nevndin eigur ikki kann- ingina, so vit vita ikki hvat gjørt verður við hana. Landsstýrið hevur biðið um at fáa kanning- ina gjørda. Fyrr er upp- lyst, at SEV og Orku-áð- ið skuldi bera utreidsl- urnar av at fáa kann- ingina gjerda. Jóannes Rasmussen sigur, at kanningin er stór, og at tilfarið telur hundraðtals síður. Hann dugur ikki at siga, hvussu langa tíð við- gerðin fer at taka. jo-mo