týsdagur 17. mars 1987síða 19

4 | Er HA ede FE der Ure AF se Nr. - #4 == — 17. mars 1987 Amnesty-herferðin móti deydarevsing: Hví drepa vit menniskju sum drepa menniskju fyri at vísa at tað er skeivt at drepa menniskju? Eitt sindur um Amnesty International og arbeiði tess — eisini móti deydarevsing Tað er skeivt at drepa menniskju. Hetta munnu tey flestu vera samd um. Hví verða menniskju so dripin eftir lógum? Er tað fyri at vísa, at tað er skeivt at drepa menn- iskju? Um so er, hví verða fólk so dømd til deyða og tikin av degum, tá júst tað er skeivt? Soleiðis hevur onkur orðað spurningin um hetta at taka fólk av døgum. Mótsteða ímóti morð- um av ellum slag er bein- leiðis í tráð við manna- rættindayvirlýsingina hjá Sameindu Tjóðum, og mósteða móti deyðarevs- ing, pining og aðrari mannminkandi viðferð er ein av grundarsteinunum undir arbeiðnum hjá Am- nesty International. Amnesty International fer tí nú í holt við eina her- ferð móti deyðarevsing í USA á sama hátt sum herferðir fyrr eru gjørdar móti deyðarevsing í Iran, Irak, Nigeria, Kina, Suðurafrika og Sovjet. USA fer hinvegin Tey seinastu nógvu árini hevur í miðal eitt land um árið tikið deyðarevsingina av. Men hesi seinastu árini eru fleiri amerikansk- ir statir aftur farnir at fremja deyðarevsingina. Lond taka deyðarevs- ingina av, tí hon stríðir ímóti tí grundleggjandi rættinum til lívið, sum eingin hevur rætt at taka frá nøkrum — líka mikið, hvat viðkomandi hevur gjørt. Hvert ár verða eini 20.000 fólk í USA myrd, men vísindaligar kann- ingar kunnu einki siga, um deyðarevsingin hevur eina ræðandi ávirkan. Men kanningarnar vísa, at eingin munur er hvat morðum viðvíkur í ameri- kanskum statum, sum hava deyðarevsing, og sum ikki hava deyðarevs- ing. Í Florida og Georgia vórðu hinvegin fleiri morð framd, tá hesir statir aftur fóru at fremja deyða- revsingina. Púra ópolitiskt Amnesty International er ein púra óheftur felags- skapur — politiskt, átrún- åg Síða 19 NN aðarliga, ideologiskt og figgjarliga. Amnesty International arbeidir fyri: at fåa folk leys, sum sita føst fyri sína trúgv, politisku á- skoðan, húðalit, ella sum heild av samvitskuávum. Treytin er tó, at hesi ikki hava framt ella hava eggjað til harðskap av nekrum slag. At allir politiskir fangar fáa eina skjóta og rættvisa sakar- málsviðgerð. At deyða- revsing verður avtikin allastaðir, og at fangar ikki verða fyri harðskap ella aðrari óndari, ó- menniskjaligari og mann- minkandi viðferð — ikki bert samvitskufangar, men allir fangar, eisini kriminellir. Arbeiðssetningurin hjá Amnesty International er orðaður við mannarætt- indayvirlýsingini hjá ST sum grundarlag, og bólk- arnir hjá Amnesty Inter- national kring allan heim- in arbeiða beinleiðis fyri hesum mannarættindum við åvisum navngivnum fangum, sum felagsskap- urin fær at vita um og fær sær vitan um. Felagsskapurin arbeidir fyri politiskum fangum i so at siga øllum heim- inum. Fåa høvi nå Tey, sum vilja studla ar- beiðnum hjá Amnesty International móti deyða- revsingini í USA, fáa høvi >, á ' I Tre. A mr mæ ger Á = mn Fr MH HINE TEN ver r =. C-1 á til tað nú. A fleiri almenn- um steðum verða listar lagdir, sum fólk kunnu skriva undir, og skipað verður eisini fyri eðrum meguleikum at mótmæla. Tey, sum hava hug at gerast limir í Amnesty International ella hava hug at taka beinleiðis lut í arbeiðnum, kunnu venda sær til Feroya-deildina hjá felagsskapinum, sum hevur skrivstovu á Bryggjubakka í Havn. Amnesty International Føroya deild Rættleiding til Jón Ellendersen Um dagarnar hevði Jón Ellendersen grein í einum av blødunum, har hann framsetur meiningar um ymisk vidurskifti. Greinin vidger skiftivis vidurskifti i eðrum londum, fyri so i næsta petti at reisa ein moraliserandi peikifingur móti ymiskum føroyskum politikarum, flokkum og fjølmidlum. Av ti at fingurin er sera óstillur (peikar í ymsar ættir), og tað tí ikki við vissu kann sigast, hvenn tað er, sum Ellendersen peikar móti, kann tað ljóða, sum undirritaði for- fylgir Amnesty Inter- national (A.I.) og er ein hatursevangelistur, sum tekur undir við dráps- monnum deyðadómum yvir 12 ára gomlum bern- um. Ellendersen vísir til Ku Klux Klan, Reagan, Martin Luther King, Gorbatjov og aðrar, hann vísir til jødadråp, nekara- dráp o.s.fr. Beint eftir eina langa makabra svadu tekur Ellendersen soleiðis til: Beint eftir eina langa «Hvi mótmælir Adolf ikki tå?» citat endað. Fyri at ongin misskiljing skal orbatsjov vil bekjempe religionen (KS/Anne Gustavsen) Til tross for at Sovjets overhode, Gorbatsjov har fått ord på seg for å være en refor- mens og liberaliseringens mann, er det på det rene at hans holdninger Tu nå har det riktig nok for eligget {Á direkte uttalelser fra Gorbatsjov angående — håns holdning til religionen, men ifø ge Ropet fra Øst, tok han bladet fra munnen 24 november í fjor Det skjedde under en tale han holdt til partifolk í Tasjkent. Her mante han til -avgjørende og uforsonlig kamp» mot religionen: mm € Sommerturene med M/S «Brand Vil» 1987 -… Vi har ledige plasser 1 lølgende lurer Påskeluren batsjovs harde utfall mot religion 14/4 — 20/4: Fra Stavanger/Bergen - Nordfjord Svergé/slusene 116— 20/6: Fra BergerVStavanger/Knstiansand Danmark/Tyski--13/7 - 22/7: Fra Berger/Stavanger/Knstiansand til religionen er alarmerende. Tals- menn som hevder at de kristne har fått det bedre under Gorbatsjov er kastet blår i øynene. ag krevde opprustning av det under denne tajen bare ble re u ke arbeidetl «Selv den religiøse ytring må be ferert i den iokale partiavisen, og ble ikke nevnt verken av TASS eller de store landsdekkende avi t sene Bladet Ropet fra Øst kom: je menterer dette fenomenet med t at slike uttalelser sannsynligvis ikke passer inn i det propaganda bilde man er í ferð med á bygge overfor utlandet av Gorbatsjov som én reformens og líberalise ringens mann. Skulle Gorbatsjov komme ul á foreta en kursend ring når det gjelder behandiin gen av de kristne og anneriedes tenkende, ville det í tilfelle ikke være reultat av ideologiske kon- sesjoner, men utelukkende ford han har funnet det hensiktsmes- sig Á forandre taktikk, skri Misjon bak Jernteppets organ, Ropet tra Øst. Nordkapp — 227- 1/8 Fra Stavanger/Bergen Sogn/Trøndelag 2/8 11/8 Fra Stavanger/Bergen Ring lor plassbestilling og/eller oplysninger snarest BRAND Vil - ÅNEN NILSEN A/S - TLF. 04-82 43 50 4276 VEDAVÁGEN standast av hesum og av grein Ellendersens sum heild kemur henda rætt- leiðing: Eg havi onki samband við Ku Klux Klan og kenni onki til tann felags- skapin, havi heldur ikki nakran kennskap til ella samband við jedadráp, nekaradráp ella deyða- Vi kommer i konferanse døming av 12 åra gomlum børnum. Heldur ikki havi eg hvørki privat ella al- ment tikið stødu ímóti A.I. Eg havi ongantíð kallað A.I. kommunist- iskt. Vandi er fyri at tyg- um í roynd tygara at verja A.I., bert skaða henda felagsskaðin. Amnesty Internctional hevur, um málsetningur felagsins skal rekjast til fulnar, brúk fyri at sum flest eru góð við felagsskapin. Eg havi onki móti nekr- um kommunisti, men eri varin við hvenn felags- skap eg havi við slíkan. Eg eri harður mótstandari av kommunistiska systeminum og av læru (religion) teirra. Ongin, heldur ikki Ellendersen, skal fåa meg at vera vid til at gera samhandilssått- måla vid eitt rikisstyri, kommunistiskt ella ikki, hvørs leidari bodar frå «herding móti teimum trúgvandi>. Hevði áskoð- anin á tey kristnu verið óbroytt ella batnað, so tey fingu fríari ræsur, so var stødan ein onnur. Komm- unisman byggir á materialismuna og av- noktar andslívið. Harvið er hon ein læra, ein religi- ón, men ein vranglæra. Kommunisman avnoktar at Jesus Kristus er komin í holdið (úr anda). Ein rætttrúgvandi kommun- istur er sostatt ein vill- leiðari. Bíblian sigur okk- um, at tann, sum bíðir einum Vvillleiðara væl- komin, <kemur upp í part við hansara illu gerning- um». Les 2. johs. bræv 7 - 11. Tað, sum eg havi sagt og skrivad um ikki at gera avtalu vid Sovjet, havi eg sagt og skrivað sum føroyskur politikari. Amerikanskan, sudur- afrikanskan eins væl og russiskan politikk havi eg og fari eg at blanda meg uttan um. Hvar er kætleikin, um vit, fyri egnan vinnings skuld, skulu menna annað ríkisstýri í <avgjerende og uforsonlig kamp> mod Vaskitoy ty tygara fáa tygum vaskað skjótt og væl hjá okkum! Vaskaríið í Tróndargetu v Henry sa Tróndargeta 57 - Tlf. 172 14 Postsmoga 1276 - FR-110 Tórshavn Opid: Månadag — friggjadag frå 9-19.30 (eisini í døgurdatimanum). Leygardag frå 9-13 religionen (teirri kristnu). At enda skal eg heita å tygum, Ellendersen, um enn einaferð at lesa áheit- an mina á tingmenn um ikki at atkveða fyri russ- arasáttmálanum. Hon varð send blødunum tann 16. februar. Eisini fari eg at heita á tygum, um at lesa hjálegdu grein úr norska tíðarritinum Korsets Seier fyri 27. februar. Vinarliga Adolf V. Hansen