hósdagur 9. apríl 1987síða 13

rr tíðindablaðið WND, IN Nr. 42 — 9. apríl 1987 MÁLGAGN HJÁ SOSIALISTISKUM UNGMANNAFELAGI Hví mótmæla tit ikki heldur innrásini hjá Sovjet í Afghanistan? Hetta er ein spurningur, ið ofta verð- ur borin fram, tá vit tosa um t.d. Nicaragua. Aloftast er tá likafeitt, hvat vit royna at svara ti, id spyr. Tann spyrjandi hevur longu tikid stødu. S.U. hevur tó gjørt nakað. Aloftast verða tiltok okkara á hesum øki gjørd í felag við hinum norðurlendsku ungmannafelogunum og eru vit her við til at stuðla Afghanistan hjálpini, og eisini hevur FNSU (forbundet af Nordiske Social- demokratiske Ungdommer) sent eitt umboð til Pakistan at tosa við afghansku mótstoðurorsluna, hóast hann ikki, sum onnur umboð, hevur latið seg aumyndað har niðri við byrsum o.a. krígsútgerð, sum aðrir hava gjørt. Tá vit mótmæla áganginum hjá stórveldunum móti ødrum londum, so snýr tað seg eisini um framtíðina hjá okkum sjálvum. Stórveldini USA og USSR lata egnu áhugamál koma fram um rættindi hjá oðrum londum til sjálvi at stýra í egnum landi. Ein teori, sum ofta verður nýtt, er at tað tænir tikna landinum best at stórveldini blanda seg upp í Men tað er ikki frælsið, kommunisman ella fólkaræðið, ið fær stórveldini at kúga grannar sínar í Afghanistan ella Nicaragua. Tað, at deila heimin og at hava valdið í egna parti, telur meir enn lond, landamørk og frælsi. Tað er ræðandi at síggja stór- veldini spæla sær við restini av heiminum. Teirra líkasæla fyri pínsl- um, kriggid og deyða. Feroyar eru eisini ein brikkur í teirra spæli, tí er tað umráðandi, at vit saman við ellum hinum londunum vísa samhuga, tá frælsi í einum landi verður hótt. Tað er ikki bert Afghanistan og Nicaragua, sum verða hótt. Tað eru vit øll. Nú nærkast Hverja ferð lenarsamráð- ingar eru, kemur rættiliga fram hvussu ósamdir stættirnir í Feroyum eru. Arbeiðarastættin, sum hevur fakfelog til at um- boða seg, má tingast um hvert oyra, tá len skal ásetast, talan er um eitt stríð fyri at verkamaðurin skal fáa sín rættvísa part av tí virði, sum verður skapt her i Føroyum, sum fyrst og fremst fiskimenn, faklærdir og 6faklærdir ar- beiðarar hava evnað til. Tá tosað verður um bú- skaparpolitikk td. í Danmark, og prátað verður um hvussu ein bú- skaparlig kreppa skal broytast til viðrák fyri vinnulívið, so tykist loysn- in hjá summum pertum á hetta vera at meirilutin av fólkinum má als ongan lut fáa í einum meguligum framburði. Tey »Orimiligu« lenarkrevini hjá arbeiðaranum verða segd at hava sett fót fyri ídnaðinum í kappingini við onnur lond, har arbeiðarastættin ikki fær so stór krev eftirlíkað. »Skilag68ur« borgar- ligur buskaparpolitikkur er eyðkendur av at tey lægstløntu fáa sín bita av køkuni skerdan minst lika nógv sum i samhandils- londunum. Hjå teimum eru verkafólk bert ein kleppur um feturnar hjá ídnaðinum. Verkamanna- lønir, tær eru útreiðslur hjá vinnulívinum, men hvat við teimum ágóðum, sum fara til tey hægst- lentu og eigararnar av framleiðslutólunum. Al- oftast man hver króna, sum verður spard uppá virkiseigarar, stjóra og onnur hálent gera somu nyttu sum tær krónur, sum verða spardar uppá verkamannalønir. Tad finnst als ongin skilagóð undanførsla fyri at gera slikan mannamun. Men einki hevur forðað aftur- haldsstjórnunum í Dan- mark og Bretlandi at vinna sær politiskan fyri- mun av at taka frá ar- beiðarum og tað sum verri er, at taka frá sjúkum, gomlum og arbeiðsleys- um, at geva teimum, sum ikki líða neyð. Sagt hevur verið, at vit í Feroyum hava ein av heimsins hægstu livifótum. Í hvussu er er einki arbeiðsloysi ávíst í Feroyum tey seinastu árini. Til tíðir og á summ- um plássum hevur ov lítið verið av arbeiðsfólki. Hvussu verða áhuga- málini hjá arbeiðarastætt- ini gingin í meti? Fyri tað fyrsta kann tann nú- verandi búskaparliga steðan fara at vísa seg at hava verið ein ovfylt bleðra, sum einaferð mátti koma hol á. Virksemið, sum nú er í Feroyum, er fyri ein stóran part uppá borg, soleiðis at stóri veksturin, sum kom í nýtsluna og eisini í inn- flutningin, ikki kom saman við nekrum stórvegis vekstri í útflutn- ingi. Ein skilagóður búskap- arpolitikkur tænir arbeið- arastættini, um byrðarnar verða býttar javnt. Fyri at inntekulógirnar skulu gera nakran mun, eigur skattalógin at verða b. oytt, ruddast skal upp i frádráttarfrumskógini og hægsta skattaprosenti gerast hægri enn 50%, samstundis sum láginn- tekurnar skulu skattast linari. Sum nú er, seta arbeið- arafelegini fyri tað mesta fram krev um hægri len. Er tað ell ávirkanin ar- beiðararnir vilja hava á samfelagið? Sjálvandi eiga arbeidarafeløgini at krevja hægri løn til limir sinar, men tå tey hava fingið tær lenarhækk- ingar, sum ber til at fáa, tá eru enn mál eftir, sum ar- beiðarafelegini eiga at fremja. Ein stóran part av lívi okkara arbeiða vit. Í flestu førum hevur ar- beiðsfólkið als einki at siga á teirra arbeiðsplássi, tí arbeiðsplássið er ikki teirra. Arbeidarafeløgini kunnu krevja at betra verður um arbeiðsum- hvervið og at verkafólkið skal fáa vald á teirra ar- beiðsplássum. Clæmint Uttalelse om atomvápenfri sone i Norden En atomvápenfri sone í Norden vil være et viktig tillitskapende tiltak og et bidrag til nedrustning i det nordiske området. Kravet om en slik sone har i løpet av de siste årene samlet voksende støtte og får nå bred politisk tilslutning i Norden. Det er derfor på høy tid at arbeidet med å virkeliggjøre sonen kommer utover snakkestadiet og over i kon- krete handlinger. En atomvåpenfri sone i Norden må innebære at det ikke brukes atomvåpen fra eller mot soneområdet hverken i fred- eller krigstid. Alle planer og forberedelser til bruk av atomvåpen fra soneområdet må skrin- legges. For å gi sonen troverdighet må kjernefysiske våpen i soneområdets nærhet fjernes. Dette gjelder blant annet sovjetiske kortdistanse raketter langs den finske og norske grensen og ulike typer sjøbaserte atomvåpen i Østersøen og Nordatlanten. Alle de nordiske land har gitt sin prinsipielle tilslutning til sonetanken. Det som gjenstár er utforming av et konkret opplegg og virkeliggjøringen av en atom- vápenfri sone i Norden. For á fortgang i arbeidet med å virkeliggjøre sonetanken er det viktig at de nordiske landene kan samles om et konkret opplegg for en slik sone. Forbundet Nordens Sosialdemokratiske Ungdom vil derfor på det sterkeste be om at det nedsettes en nordisk embedsmanns- gruppe på det nordiske utenriksminister- møtet som starter på Island til uken. En slik gruppe må få et klart mandat som innebærer at gruppen så raskt som mulig skal utforme et konkret forslag til en nordisk atom- våpenfri sone og en handlingsplan for å virkeliggjøre sonen. Nedsettelsen av en slik embedsmannsgruppe har tidligere vært utsatt og en ny utsettelse nå vil derfor ikke bli forstått og vil nedgrave troverdighetet til forslaget om en atomvápenfri sone.