leygardagur 2. februar 1991síða 14

Síða 14 Íranar ynskja at koma í lyklastoðu otmælir at irak- isk flogfør lenda i Iran, } 1 krigg) € Golfin- um. Hetta segåi iranski | uttanrikisrådharrin vid tíðindamenn hósdagin Hann vísti eisini aftur gitingunum um, at Iran hevur gjert eina avtalu við Írak um at yma« flogferini til er fyri teimum i Hann segði, krignum at hendingarnar í sein- astuni fara at hava við sær. at irakisku flog- førini verða afturhildin í Iran til kriggið er av. Just staðan hjá Iran til kriggið hevur fingið mangan eygleiðaran at klóra sær í nakkanum. Eingin veit og eingin torir at gita, hvat tað er, sum Íran vil. Men tað tykist tó greitt, at iranar droyma um at vinna sína stórvelda- steðu aftur í Miðeystri eftir kriggiå Tað eru langar segu- ligar traditiónir fyri, at lond sum Iran og Irak hava kappast um at | vera fremsta landið í | ! Í | | Írak hevur kjarnorkuvåpn 18sein nevur um árum síð- Í | Irak fáa fleiri | rakettir við kjarnorku- | lødingum. Rakettir, sum kunnu røkka øll lond í Miðey stri. Blaðið skrivar, at sjálvt ikki Gorbatjov visti um rakettirnar. Irak hevur leingi roynt at framleiða síni egnu kjarnorkuvápn. Í 1981 bumbaðu ísraelar eina royndarsteð nær- hendis Bagdad, har irakar vóru í ferð við at gera kjarnorkuvápn. Og nú í Golfkrígnum hava teir sameindu bumbað fleiri steðir, har irakar sigast at hava arbeitt við somu ætlanum. Sjálvur hevur Sadd- am Hussein sagt — fyri bert fáum degum síð- ani — at hann er ferur fyri at senda rakettir økinum. Seinasta bar- daga tapti Iran eftir eitt 8 ára langt kríggi, sum kravdi meira enn eina millión mannaliv Nú síggja iranar megu- leikan at gerast sigurs- harrar, tá teir sam- eindu hava vunnið á Saddam Hussein. Men teir vilja ikki hava, at Irak verður oyðilagt, tí hetta kann koma at gera steðuna hjá Iran meira ótrygga í fram- tíðini. Neyðugt er við einum Írak, sum hevur somu landamark sum í dag fyri harvið at kunna forða fyri ov stórari åvirkan frá bæði Sýrialandi og Turkalandi, sum iranar bera stóran ótta fyri. Tí royna teir nú at gera hvat teir kunnu fyri at fáa vápnahvíld í lag. Spurningurin er tí um tað í veruleikanum er ein trumfur hjá Iran, at hava tey mongu irakisku flogferini í landinum, heldur enn hjá Saddam Hussein! tir Ísrael, útgjerdar við kjarnorkuleðing- Flestu fregnartæn- astur vilja annars vera vid, at Irak hevur ikki kjarnorkuvápn, men tað hevur so víst seg, at Saddam Hussein hevur verið ferur fyri at taka heimin á bóli ferð eftir ferð, og tær hóttanir, hann er kom- in við, hava næstan altíð verið veruligar. Jan Miller skrivar Nr. 23 — 2. februar 1991 Kongur og fyrimyndin hjá øllum norðmonnum Kelda: Aftenposten — Olavur kongur var kongur hjá ellum fólkin- um og øll vóru góð við hann. Hann var fyrimynd- in hjá okkum øllum, segði norski forsætisráðharrin, Gro Harlem Brundtland, í minnisreðu síni fyri Ólavi kongi, tá hann fór til jarð- ar úr Dómkirkjuni í Oslo mikudagin. Tað var ein kensluborin og minniligur dagur í norskari segu, tá tann so vælumtókti kongurin fór sína seinastu ferð gjøgn- um Oslo til gravarstaðin. Ur ellum heiminum vóru komnir stjórnarleiðarar at heilsa Olavi kongi fyri seinastu ferð. Hundrað- túsund norðmenn fylgdu kongi sínum. Vit prenta minnis- reðuna, sum norski for- sætisráðharrin helt við jarðarferðina. „Over hele Norge, fra fjellbygd til havland, stár menneskene idag stille og tar farvel med kong Olav V. Det er sorg i landet, men også dyp takknemlig- het for alt det hann var for OSS. Kong Olav samlet i seg hele våre som selvstendig nasjon og vår kamp for å bevare friheten da mest det gjaldt. Fra han en november- dag i 1905 ble båret i land i snevær på havnen, til han sovnet inn mellom snetunge træer på Kongs- seteren, sto kong Olav V sterkere i våre som kronprins 1 . historie stadig hjerter og konge. Kong Olav ble vår alles konge. Forklaringen er like enkel som den er sann: Han representerte det beste i det norske, det beste i oss alle. Sammen med sin far ble kong Olav satt på de største prøvelser da krigen kom, og møtte dem med mot, vidsyn og be- sluttsomhet. Vi ser dem for oss: under bombing, under bjerken, verdige under press, symboler på den levende nasjon i et hærtatt land. Men kong Olavs livs- verk var først og fremst en fredsgjerning. En inn- sats langt ut over pliktens krav ble kilde til vår kjær- lighet til Kongen. Smilende på slottsbal- kongen 17. mai. Time efter time, år efter år. Bildet på vår frihet og selvstendig- het, men samtidig et menneske vi alle følte sto oss nær. Han knyttet oss tettere sammen. …— Vi møtte ham i skiløyp- ene. Vi husker Kongen vår på trikken under oljekris- en. Med jubel og begeistr- ing ble han mottatt over det ganske land. Han møtte flere nord- menn enn noen, og alle hadde sitt personlige for- hold til ham. Det folk han tjente opplevet at han ud- førte sin gjerning med smittende humør og sjarm. Kong Olav var hele folk- ets konge. Han ble et for- bilde for oss alle. Gjennom hans utrettelige innsats, gjennom hans sikre leder- skap og ekte varme, er vårt unge kongedømme — på mindre enn ett hundre- år — blitt ett med nasjon- en, risset inn i alle sinn og hjerter. Det er — og det blir — fordi vi vet det er vårt. Spontant har titusener i disse dage uttrykt sin hen- givenhed til kong Olav på en måte vi tidligere aldri har opplevd her i landet. Lysene og blomstene på Slottsplassen hjelmer oss å uttrykke det vi likevel ikke makter å si fullt ut med ord; — sorg over at Kongen er gått bort — takknemlighet og stille glede over det hann fikk være for oss alle. Barna sier det enkelt: »Han var verdens snilleste konge«. Kongen ble et samlings- punkt for nasjonen. Men han ble noe mer: Han ble et lyspunkt for folket. Han viste oss vei. De siste ukenes dramat- iske hendelser — og det mørke tider vi nå gjenn- omlever, har synliggjort våre behov for — og vår evne til — samhold og fellesskap. Vi opplever denne dagen som en saml- ende dag i nasjonen, i sorg over kong Olavs død, men også i trygghet for det han sto for og det som samler oss bak vår nye konge. Lysene, blomstene, ord- ene gir samtidig håp og kraft til ham som nå har løftet arven, kong Harald V, og hans familie. En nasjon står samlet i takknemlighet. Vi lyser fred over kong Olav Vs gode minne«.