týsdagur 11. februar 1992síða 18

Olivur Ymisk er ætlað livsleið manna, eiga summir langan tein — svárt er sorgarboð at sanna, tá ið stokk hin sterka grein. Eingin bót tær sárini groddi, nivdur at deyða drúgvan dag — far um grindina, vinur moddi, hørpur tær leiki fridarlag. í Helsink Serlækni i gikt vordurlanda Ráðið vid- tók í 1989 at åleggja "Nordisk Ministerråd« it gjøgnumføra eitt Nordisk Reumatiker- ir« i 1991. Seinni varð etta broytt til 1992 Stór giktafeløg eru í Norðurlondun Londini gera í ár sær og í felag isk tiltek at stimbra eiðið, sum gjert rður í ellum londun n fyri at beta um um teðurnar hjá teimun riktsjuku i sama hátt sum inum londunum fer eisini Giktafelag Fer- oya at hava ymisk til- Í UU UA TIl nda februår 1992 Oskar vitjar tek í hesum arbeiðin- um. Gikt, sum eru nógvar ymiskar sjúk- ur, er vanligasta fólka- sjúkan í Norðurlond- um. Hjálpast kann á ymiskan hátt. ØI giktafelog leggja stóran: dent á upplys- andi arbeiði, á fyri- byrgjandi arbeiði, á gransking, hagtel, og sjálvandi upplýsing im frægastu við- gerðarhættir o.m.a. Lýst verður til fund- ar seinni í vikuni. Pro- fessor Gunnar Bendix- 'n frå Rikishospitalin- im verður høvudsrød- 111 :Nr. 28 — 11. februar 199. Minneord om Olivur Næss Fredag ettermiddag mottok vi det triste budskap om at vár mangeárige og kjære nordiske kollega direktør Olivur Næss i Rådet for større færdselstrygd var gått bort etter en tids sykdom. Olivur Næss var med sin allsidige utdann- else og interessante praksis samt sin store kreativitet og menneskekunnskap, en viktig person både i det nordiske og internasjonale trafikksikkerhetsmiljøet — spesielt på den frivillige organisasjonssiden. Vi som i mange år har vært hans nordiske kolleger har på ulike måter nytt godt av hans store ressurser som han har delt med oss i forskjellige sammenhænger. Disse ressursene har også vært av stor vigtighet når vi skulle enes om felles nordiske strategier som skulle presenteres i videre internasjonale sammenhænger. Vi som har vært so heldige å få besøke Olivur Næss på Færøyene flere ganger, har også fått et klart inntrykk av den betydning han har hatt for Færøyene på flere områder. I faglig sammenheng har vi spesielt lagt merke til hans store iver for å få trafikk- sikkerhet inn i de enkelte skoler gjennom uttstrakt oppsøkende virksomhet, blant annet i tett samarbeide med Atli Jensen i Bilinspeksjonen. Vi, som har samarbeidet nært med Olivur Næss har også lært å sette stor pris på hans øvrige betydelige menneskelige kvaliteter. Han stille framferd var alltid preget av re- spekt for andres meninger. Han hadde den spesielle evne at han alltid, selv i vanskelige saker, så langt framover og forsøkte i den grad det var mulig å vektlegge de positive sider. Han tenkte alltid positivt og ga ofte uttrykk for ditte i en tone, der en mild og fin humor lå tett opp i dagen. Olivur Næss vil etterlate seg et stort fag- lig og menneskelig tomrom i det nordiske og internasjonale frivillige trafikksikkerhets- arbeide. Han vil bli dypt savnet. Våre tanker går også til hans kone Mar- gretha og barna Jens og Kristina, som har mistet en kjær og uerstattelig mann og far. Hans dype og ekte omsorg og omtanke for familien var alltid merkbar for oss som sto ham nær. Med disse ord vil vi, hans nordiske kolleg- er og medlemmer i den internasjonale organisasjonen La Prevention Routiere Internationale, ønske fred over Olivur Næss minne. Oslo, 8. februar 1992 Leif Agnar Ellevset Direktør i Trygg Trafikk Formann i Nordisk Trafikksikkerhetskomite Visepresident i La Prevention Routiere Internationale Olivur Næss ferðaðst mangan úti um landið og royndi t.d. at fáa børniin at nýta endurskin jónvarp og mentan umgongumiðilin, ímóti tann stóri mill- sum ger tað meguligt at lata víðari upplivilsi og i einum lítlum landi Mikukveldið 12. febr. 1992 kl. 20 heldur Frands Mortensen, do- centur, fjølmidla- granskari å Center for Kulturforskning å uni- versitetinum f Århus, fyrilestur á Fiskirann- sóknarstovuni í Nóa- túni undir heitinum: „Sjónvarp og mentan í einum lítlum landi«. Fylgisveinasjónvarp hevur broytt fjølmidla- viðurskiftini í øllum teimum europeisku londunum. Allastaðni hevur tað elvt til kjak um tann leiklut, sum sjónvarp hevur í tjóð- armentanini. Er sjón- varpið ein hóttan, ja tann reina ó-mentan, sum spillir tjóðskapar- lig virði og tjóðskapar- ligan hugburð? Er sjónvarpið tvertur- innlit til fólk, sum ann- ars høvdu livað ment- anarliga avbyrgd? Ella er sjónvarp okkurt heilt triðja, ein serstak- ur málburður, sum akt- ar sínar egnu fagur- freðiligu (estetisku) lógir, hevur sínar ser- støku meguleikar og vandar? F rilesturin er al mennur.