mikudagur 20. mai 1992síða 14

Síða 14 Soguligt landsstyri: Nr. 94 — 20. mai 1992 Stridist saman við EF moti egnum landsmonnum Fad er sjáldan komið fyri áður, at eitt landastýri heilt opinlýst er farið í part við fremmandar maktir móti sínum egnu. Men tað hevur hetta landsstýrið gjert í okkara viðurskifti við EF. Tað er áður greitt frá, hvussu landsstýrið eftir at vit hevdu gjørt avtalu við EF við vilja broyttu okkara studningsskipan soleiðis, at hon í sterst meguligan mun skuldi vera í stríð við okkara av- talu við EF. Hetta virkaði eisini eftir ætlan. Sum um tey vóru bestilt, byrjaðu týskar fiskiidnadarkeldur at levera tey umbidnu mót- mælini, sum landsstýri kundi nýta í síni herferð móti fiskivinnu- og fiski- monnum. Og landsstýrið var í somu letu til reiðar at renna erindi fyri hesi týsku idnadaråhugamål, hóast vit skuldu havt mótsatt áhugamál, í hvus- su er hvat arbeiðsplássum viðvíkur. Landsstýrið samtykti tískil 24. mars at seta eina politiska nevnd, sum sein- ast 1. mai skuldi hava gjørt eitt lógaruppskot, sum merkti umlegging av okkara studningsskipan, til eina EF sambærliga skipan. Bert henda samtyktin var í sær sjálvum prógv fyri, at landsstýrið als ikki visti, hvat málið snúði seg um. Vistu teir tað, høvdu teir eisini vitað, at her var talan um eina umlegging, sum vildi tikið ár. Men samtyktin prógvaði tó undirbrotligheitina mót- vegis týsku og EF fiski- ídnaðarmálunum. Vinnan var sjálvsagt útilokað frá hesi nevnd, men hon fekk tó gjøgnum útvarpið boð um, at nevndin fór at virka í »neyvum samstarvi« við vinnuna. Hvussu »neyvt« hetta samstarv hevur verið, kann lýsast í stuttum. Vinnufelegini fingu eitt púra einkisigandi bræv frá landsstýrinum dagsett 3. apríl. Her var í 3 reglum boðað frá ætlanum hjá landsstýrinum. Og so kundi vinnan sleppa at Ne Ljós (> De Europæiske Fællesskabers Tidende 1.3 JAR, 8822 " KOMMISSIONENS FORORDNING (EØF) Ne. 3875/91 om fastsærtelse sf udligningsgodtgørelsen OMMISSIONEN FOR DE EUROPÆLSKE FÆLLESSKABER HAR — sf 16. december 1991 pilchardus fra Middeihever for sardiner af arten Sardins Sardina piicherdus fra Ádanærhavet sf særrelse 2, der gæider i de nye medlemssæter ; der hemvisning til Tækuen om Oprettelse af Det Europæiske Økonomuke Fællesskab, under hemvisning ul akien vedrørende Spaniens og Portu- is ultrædelse. ærlig sukel 171 jog 358, under hemnsning ul Rådets (orordmng (EØF) ar. 3117/85 hí 4. novemøer 1985 om fsmærtetsé af generelle regler for vdelse af udligningsgoødtgerelse for sardiner af atten Sacsina pmichardus (') ændret ved foromining (EØF) nr. 3940/87 (%, særlig wrtikei +, og ud fm lølgende betragtninger lølge artikel 3. stk. |, í forordning (EØF) nr. 11L2AS Lan udligninggodtgerelsen: kun ydes lor sardiner sé arten Sardina michardus tra Middelhaves si størrelse ) og á og af fnskhedskiasse E og Á som defineret | Rådets forord. ing (EØF) ar. 103/76 af 19. januar 1976 om lasdæggelse af fælles markedsmormer for visse Íerske celler kølede sk (), senest ændret ved ioroedning (EØF) ar. 33/89 (9: ulølge sttikei 3, stk. 3, í foromning (EØF) ns. 3117/85 skal godtgørelsen være lig med fosskelln mellem den ulbage- ægesesøns for sardiner af amen Sørdina pilchardus tra 'Adanterhavet af den pægæidende! størrelse, der gælder í Fællesskadet i des ummensævding pr. 31. december 1985, og den aibegrægrisaapas: for sardiner af armen uldagwtagelsespriserne for fangBæsonen 1992 er for de pågældende varar fasnm ved Kommissionens forordning (EØF) nr. 3864/91 (); de í denne forosining fastsatte foransltninger er i over- emmssææmmelse med udtalelse tra Førvsitningskomiteen for Fiskenvuer — UDSTEDT FØLGENDE FORORDNING : Artikel I Den udligningsgodtgercise. der ydes for sardiner af sten Sardins pilehamjus fra Middelhaver sm omhandlet i smikei 3 i fororéning (EØF) nr. 3117/85, fæscsæres således før tangstsæsonen 1992 — sardiner af størrelse 3) (É, A): 151 ECUMom ———"———w———————————————— — serdiner at størrelse á (E, A): 30 ECU/wn. TD —— Artikel 2 Denne forordning æder í kraft på dagen or oflendiggu- ælsen i De Europæiske Fællesskaber; Tidende Den anvendes tra den i. januar 1992 Denne forordning er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddeldan i hver medlems sax Udfærdiget í Brukeiles, den 16. december 1991. Vit hava ferð eftir ferð kg. På Kommissionens ægne Manuei MARIN Næstformand artíð skuldi vera 1. mån- fingið at vita frå lands- styriskeldum, at kg studningur er fullkomu- liga bannlýstur í EF Hetta er eisini bluff, og síggja vit her eina »kg.- studningslysing« frå EF fyri sardinur, har studn ingurin er upp til kr. 1,2 Her er talan um eina til- lagingarskipan i samband vid, at Portugal og Spani- en gjørdust limir i EF. Men henda tillagingin er sett at vara i 10 år. Hetta skal sammetast vid, at landsstýrið i marts sam- tykti, at okkara tillaging- ada. Annars er nøkurlunda sama kg. studningsskipan galdandi fyri tunfisk. Men hesum hevur landsstýrið ikki havt áhuga at kunna feroysku fiskivinnuna um! gera sínar viðmerkingars krivliga til nevndina. Síð- an er einki frætt aftur. Vit hava sostatt aftur fingið eitt dømi um, hvus- su fiskivinnan verður van- vird av teimum ráðandi. Vit vita, at umlegging av eini heilari studningsskip- an er eitt stórmál, sum ikki kann klárast við trim- um reglum. Vit vita eisini, at tað finst ein hópur av tilfari um studningsskip- anina í EF. Men lands- stýrið hirðir ikki so frægt sum at kunna vinnuna um á hverjum grundarlagi tað arbeiðir. Og tí er tað eisini meiningsleyst at siga landsstýrinum frá síni steðu í hesum máli. FF hevur og fer tó at gera hetta gjøgnum fjølmidlar- TYSKLAND: nar. Vit vita tó, at grundar- lagið fyri arbeiðinum hjá landsstýrinum er at kg. studningur til fisk er full- komuliga bannlýstur í EF. Men nærri kanningar vísa tó, at hetta er als ikki so, sum víst á aðra staðni í hesi grein. Tað finnast grundir og umsteður tá sjálvt EF hevur orsek at vera fyri, at geva kg. studning. Men hetta hev- ur helst ongan áhuga hjá okkara EF-erindasvein- um! Tað er øll orsek til at halda, at landsstýrið hev- ur sínar grundir fyri at halda vinnuna uttanfyri nevnda arbeiði, tí tá kunnu teir sjálvir ótarnað- ir framleiða ta próvferslu, sum teir og EF fiskiidnad- urin hava brúk fyri í royndunum at tilfredsstil- la týska fiskiídnaðin. Blaðið hjá Fólkaflokki- num hevur kallað fólk fyri landasvíkjarar fyri minni enn hetta! Óli Jacobsen Fiskefiléter fra Færgyene til «dumpingspriser»? Dússeldorf 10. mars: Siden wekvað ár har tykket økt når det gjelder utenlandske leverandører av ferskfisk til det tyske markedet. Enkelte snakker om dumpingspri- ser. For noen år ulbake lá importen av ferskfisk (hel fisk og bearbeidede prodbik- Hetta vóru tíðindini, sum góvu landsstýrinum pá- skotið at seta ein politisk- an stýringsbólk, sum uppá ein mánaða skuldi tillaga okkara studnings- skipan til EF-treytir. Tað áhugaverda er tó, at hetta bert eru leysatíðin- di, sum eru komin frá týskum fiskiidnadarkeld- um, hvers fremsti áhugi er at fáa okkara kongafisk óvirkaðan. Tað eru hesum áhugamálum, sum lands- stýrið leypur á leistum fyri!! Annað er tað, at tá sagt ter) í Tyskland pá rundt 60% - ná ligger importen pá rundt 80% - med en stigen- de tendens til import av før- dige filétprodukter. Det er spesielt filétene fra Færgyc- ne det snakkes om - og pri- sene pá disse. I følge enkelte aktører blir ds- se filétene solgt Ol dumpingpriser på det tyske markedet. Avisker- ne av disse filetene er, i følge in: nd, stort sett grossis- ter. Disse forlanger på den ene side topp kvalitet fra de tyske til- virkerne, men cr ikke villige til á betale så høy pris for produktene. Dette har ført til større import fra Færøyene - ul lavere pnser og ofte dårlig kvalitet. verður, at vit selja fløk fyri DM 8,50, meðan upp- boðsprísurin fyri heilan kongafisk var mestsum tann sami, er hetta uttan iva bluff. Tí í sama blað Gjennom Danmark Forrige uke ble det meldt om førøysk uerfilét úl 8,50 DM/kg samtidig som prisen på hel uer på de tyske auksjonene lå rundt 2,40 DM/g. Myc av den færøyske filéten selges gjennom Danmark. vidcre- cksisigns. hvis denne billig-im- porten skal fortsette. Men endel store fiskegrossister har seu seg lei av den stadig vekslende kvali- teten på Blátene, og har begynt á gå tilbake til de tyske viderefo- redlingsbedriftene. De frykaer også for nedleggelse av bedrifter, og ønsker derfor á størte sitt eget lands filét-produksjon (Kilde: NFOL). verdur sagt frå konga- fiskaprisi, sum var uml. 1/3 av nevnda tali. Hetta er grundarlagið, sum Feroya Landsstýri byggir á! Eliaskirkjan, Vesterbrotorv 49 Møti er hvert leygarkveld kl. 19.00 Bussarnir 6, 16, 28 og 41 steðga nærindis. * Nærri fæst at vita á tif. 031-242268 etta 031-578999.