mikudagur 8. juli 1992síða 14
‹ fyrra síða allar 16 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
Síða 14
HANS Á. DJURHUUS
Barnarímur
BÓKAÐEILD
FØROVA LÆRARAFELAGS
Barnarimurnar
hjá Hans Andriasi
Í nýggjari útgávu
Barnarímurnar hjá Hans
“ Andriasi eru klassikarar í
føroyskum barnabók-
mentum. Ja, av rettum
kunnu tær kallast ekta
barnamentan, tí neyvan
man nakar feroyingur
vera, sum ikki í andaliga
forningi sínum goymir
eina ella fleiri av barna-
rímunum.
Barnarímurnar hjá
Hans A. Djurhuus komu
út á fyrsta sinni í Smá-
skriftum Varðans frá
1914—19, men samlaðar í
bók komu tær í 1922, og
var hetta fyrsta uppruna-
liga føroyska barnabókin,
ið kom út her á landi. I år
eru sostatt sjeyti år lidin,
sidani Barnarimurnar
komu ut
Bøkur koma og fara,
men Barnarimurnar hava
fest seg so i hugan hjå
bædi ungum og eldri, at
tær framvegis eru vid sitt
friska liv, eins og tann
dagin, tá ið tær vórðu
yrktar.
Bókadeildin hjá Feroya
Lærarafelag hevur nú giv-
ið Barnarímurnar hjá
Hans Andriasi út í nýggj-
ari útgávu. Í hesi 4. út-
gávuni passa síðutelini
við tey í 3. útgávu frá
1964, men vert er at
nevna, at í hesi nýggju út-
gávuni eru eisini nótar við
besifringum til tær flestu
rímurnar. Bókin er sett á
E.O. Prent, prentað og
innbundin hjá Einars
Prent, og nótarnar hevur
Pf. Tónaforlagið gjørt.
Um onkur skuldi verið í
iva um, hverjar barna-
rímurnar eru, so kunnu vit
kanska loyva okkum at
nevna rímuna um másan,
sum sigur »pli, pli, pli«,
Ein skortlitt kúgv við
garðaliðið, Burtur á heiði,
Ein firvaldur í góðum lag,
Vit kunnu øll at renna
dyst og mangar fleiri
Við í
gávuni av
hesi nýggju út-
Barnarímunu,
sum er í sóljulittari, stív-
ari permu, eru eisini tær
framúrskarandi myndir-
nar, sum Elinborg Lútzen
á sinni teknaði til barna-
rímurnar.
Barnarímur hjá Hans A.
Djurhuus er komin í bóka-
handlarnar, og hon kostar
128 kr.
Nú er so aftur hevi hjá
øllum teimum, sum hava
longst eftir einari nýggj-
ari útgávu av hesum okk-
ara mentunarskatti, at
ogna sær Barnarímurnar
hjá Hans Andriasi.
|
Ingen kreppu for
kabarettfolket
»Kreppu-kabarettin« er
namnet pá ein ny kabaret
som gruppa »Skalkabros«
har spelt í Vági og pá
| Strendur. La det vere sagt
med ein gong: det er meir
enn nok kreppu á lage
kabarett om, og kabarett-
en er prega av at det er
kreppu dei fleste stader i
| samfunnet. Og kabarettin
viser í tillegg at det er eitt
omráe utan kreppu: fæ-
reyske skodespelarar.
Vi såg kabarettin i
bygdehuset i Strendur
saman med ein om lag
fullsett sal. Før skodespel-
arne kom på scenen kunne
tilhoyrarne hoyra fleire av
manusleverandørane i ein
diskusjon om kven som
hadde vore tilstades når
eit viktig møte byrja og
kva samanheng dette
hadde eller ikkje hadde
med færøyskl parlaman-
tarisme, eller korleis slike
ukjende framandord skal
uttalast. Ein intelligent
start som la kabareten på
eit nivå skodespelarane
klarer å halde i dei fleste
nummera heile forestill-
inga gjennom.
Seks personar er med.
Dei er Jákup Veyhe,
Sjúrður Skaale, Unn C.
Patursson, Marita Dals-
gaard, Kristianna Wint-
her Poulsen og Suni Dani-
elsen. Dei to siste var med
for første gong på Strend-
ur, og dei gár inn í fleire
roller etter kvart som dei
spelar seg inn i »laget«.
Men hadde vi ikkje visst
det på førehand, så hadde
det vore vanskeleg å finne
ut at dei så brått kom inn
ikabareten. Jåkup Veyhe
er den berande krafta.
Han har eit mimespel som
kan ta pusten frå folk.
Han balanserer komiske
og tragiske figurar like
elegant. I »Soleidis gong-
ur tidin eisini i Havn« var
han fylliken som kom med
eit og anna visdomsord,
alltid i rette tid. Han
hadde den perfektye ba-
lansen mellom humor og
alvor, fornedring og ele-
ganse. Og i kabaretten,
der han har skrive dei aller
fleste tekstane sjølve, er
han om mogleg enda
bettre. Jákup har parodi-
ert Atli Dam fer pá ein sá
elegant máte, at ein kunne
vere í tvil om han ter á
gjenta bedriften. Han ter,
og han gjer det sá publi-
kum haukar av latter og
hiver etter pusten. Kvar
min rersle, kvar nyanse i
stemmebruken var Atli
tvers gjennom.
Dei andre í kabaretten
gjer ogsá sakene sine
godt, veldig godt. Og det
OM R
))
»)
er ikkje noko å få mindre-
verdskompleks av om
Jåkup får spesiell omtale.
Alle seks speler godt sam-
an, både når dei er to og
fleire. Og dei spelar på
kvarandre og drar kvar-
andre med, ingen forsøker
å briljere slik at den eller
dei andre på scenen kjem i
skuggen.
Og kva er det dei under-
held, opplyser og sjokker-
er med? Poenga skal vi
ikkje røpe, berre antyde
litt her og der. Det har
vore i eit gamalt idrett-
slag, det er ordskifte om
ein og annan tunnel, det er
blit mogleg å få seg meir
enn mjølk pá hotella,
ivrige journalistar avsler-
ar — og kanskje skapar —
store saker i det små? Det
blir spelt fotball på Fæ-
røyane, og fleire visdoms-
ord før og etter kampane
er interessante å hoyre
igjen frå scenen. Nokre
store saker blir sette på
plass berre med ein set-
Nr. 127 — 8. juli 1992
ning eller to, ofte like ele-
gant som teikningane til
Oli Petersen på baksida
av Sosialurin.
Kreppukabarettin inne-
held det uventa og det vi
kunne vente, men også
uventa vinklar på det vi
hadde venta. Den er frisk,
frekk, humoristisk, ele-
gant, uvøren og med treff-
ande replikkar i dei fleste
små og store innslaga.
Det er ingen kreppu i
kabarettmiljøet på Færøy-
ane.
Summarfrí
Skrivstovan verður stongd í tíðarskeiði-
num 13. juli til 17. august.
Demmus Hentze
landsrættarsakførari
Tlf. 11460.
Blindastovnur Føroya
hevur opið mánadag— fríggjadag kl. 9—16.
Telefonir: 18222 og 19288. i
i
|
á
3
á
á
4
Á
|
4
á
á
Á
á