leygardagur 3. desember 1994síða 17

Tíðindablaðið (57), Norskur politikari friggjar til foroying- ar og íslendingar — Vi nordmenn har mye á takke báde Færgyene og Ísland for og jeg háper dette vil kunne komme til uttrykk í et videre samarbeide og samhold, skrivar Willy Brochs úr Haugesund í Noregi, ið er lokalpolitikari í Rogaland fylke Så har de tre nordiske lan- dene Finland, Sverige og Norge tatt sin endelige av- gjørelse om hvilken ulknyt- ning disse tre landene vil ha til EU de nærmeste årene Finland og Sverige har sagt ja mens »annerledeslan det< Norge har sagt nei I forkant af folkeavstem ningen í Norge har det nor ske folk vært hardt presset af ivrige aktører fra både ja- og nei siden, som i måneder har gjort sitt yrreste for å overtale velgere fra den an- dre siden. Den siste tiden av valgkampen har vært siktet inn mot tvilerne for å vinne flest mulig velgere. Man kan ikke godt si at debatten i Norge har vært saklig. Nei siden har vist til EU lovverket og tolket mu- lige negative konsekvenser av dette, mens ja siden har stått på barrikadene for á til- bakevise enhver påstand som løgn og skremselspro- paganda. I hvilken grad nei sidens fortolkninger av EU sitt lovverk er ukorrekt er vanskelig á mene noe om. Det som er sikkert er at ja si- dens skremsler har vært let- tere Á gjennomskue som pa- nikkartede forsvarstaler for Unionen. Ja siden har man- glet saklighet i sin argu- mentasjon og allerede da- gen etter at et neiflertall var en realitet ble ja sidens mest skremmende argumenter tilbakevist fra sentrale per- soner i Briissel som Jaques Delors, Eu nederlandske utenriksminister og Helmut Kohl. Funksjonærer i den nor- ske stats forvaltning har og- så gátt ut og kritisert regje- ringen for å holde ulbage opplysninger om EU som folket naturlig burde fáu del i før valget. Det er blitt dre- vet en sensur fra ja siden som ikke er et demokrati verdig. Etter uttalelser fra EU topper under en presse konferanse i Bríissel dagen etter det norske valget kom det opplysninger som styr- ker mistanken om at den norske regjering og for- handlingsdelegasjon har >bestilt< uttalelser í Brússel for bruk í ja sidens agressi- ve valgkamp. Blant ja sidens mest bruk- te argumenter for et med- lemsskap kan nevnes noen: Dette er siste mulighet for Norge til å bli medlem av EU. I morgen blir døra stengt for all fremtid. Norge må være med å ta viktige beslut der beslutninger om europeisk samarbeide blir tatt. Vi må inn i EU for å kunne påvirke i spørsmål som er vigtige for Norge. Vi må bli medlem for å styrke demorkatiet i EU. Sier Nor- ge nei vil vi bli stående utenfor og være helt isolert fraomverdenen. Vi må med for å sikre freden i Europa. Vi må bli medlem for å trygge norske arbeidsplas- ser og få ned arbeidsløshe- ten. EU er et godt demorati, det er alle demokratiske medlemsnasjoner bevis på. Allerede dagen etter at et norsk nei var et faktum kom følgende uttalelser fra Jaqu- es Delors i Briissel: »Vi hadde helst sett at Norge ble medlemmer, men vi må re spektere at folket har valgt og viønsker Norge velkom men så snan de finner ut av at de vil søke på nytt om medlemsskap. Inntil da vil vi gjøre hva vi kan for å utvi- kle et godt samarbeide med Norge til beste for begge parter. Norge blir ikke 180- lent og alene. Norge har jo EØS-avtalen som sikrer Norge et godt og stort han- delsmarked i EU, og de er medlemmer av FN og Nato. Det var mange faktorer som til samen var utslagsgi- vende for at det norske folk stemte nei. Skeal en spesiell faktor nevnes må det være ønske om selv å få råde over egne resurser. Norge har ikke bare positive opplevel- ser fra unionstiden med Danmark og Sverige. Like- vel ble det et nei flertall og- så blant de yngste velgerne. For de eldre velgerne var nok redselen for en ny uni- on utslagsgivende. Norge har i $ 93 i sin Grunnlov at det kreves 75% flertall i Stortinget i spørsmål der det er aktuelt å avgi noe av sin suverenitet til overnasjonal styring. Denne paragrafen, sammen med et vedtak om at folkeavstemning kun er rådgivende og ikke binden- de, .ville sørget for at 2-3 partier ville forhindret et medlemsskap ved et kne- pent ja flertall ved at Stor- tinget ikke ville fått det nød- vendige flertall for å avgi suverenitet. At EU har et klart under- skudd av demokrati er kjent i alle europeiske land. Et stort problem er at den lov- Nr. 232 — 3.DESEMBER 1994 Síða 17 givende forsamling har hemmelig avstemning og at den ikke kan avsettes. Dens medlemmer er ikke valgt af folket. Selv om det enkelte medlem kommer fra demo- kratisk land er det uvisstom medlemmet stemmer i tråd med sitt lands regjerings ønske. Det kan være grunn til á tvile pá at så skjer. Her tror jeg lønn og andre forde- ler kommer inn so en trussel mot en avstemning i tråd med de enkelte lands repre- sentanters ønsker. Med en årslønn på vel 1,5 millioner kroner pluss diverse tillegg kan det være grunn til å spørre om hvor mange som vil risikere å miste en slik inntekt. Hva som eventuelt måtte tilfalle den enkelte av ikke oppgitte midler vet vi ingen ting om. Det vi vet er at Det fore går en storsult svindel med EU penger. EU-kommisjo- nen sier selv at den tror det årlig svindles for ca. 60 mil- liarder kroner innen for rammen av EU sitt budsjett tilsvarende ú prosent av budsjettet. Ei ekspertgrup- pe nedsatt av EU-parlamen- tet konkluderte váren 1994 med at dette tallet var alt for lavt og at hele 15 prosent av EU's budsjett — 90 milliar- der kroner årlig — blir svind- let. En gruppe i det britiske overhuset mener at svinde- len dreier seg om 400 milli- arder kroner. Riksrevisjo- nen viser til 7-10 prosent, men de legger til at dette tal - letbareertoppen av isfjellet da det finnes så mange må- ter å svindle på i EU, at de ikke kan tallfeste nøjaktig hvor mye som forsvinner hven år. Noen av måtene å svindle på innen EU er å få eksport- subsidier for det samme va- repartiet flere ganger, á inn- rapportere overskuddslagre som ikke finnes, feilrappor- tering av brakklagte arcal og antall nedslakte melke- kuerer svindel kjent fra EU. Bare i 1993 ble de oppdaget svindel for ca. 3 milliarder kroner i EU-midler, skriver Eu-kommisjonen. I tillegg kommer all svindel som ikke blir oppdaget. Ellers kan også nevnes at EU gir dyrere fjernsyn. For eksempel innførte EU- kommisjonen nylig straffe- toll pá import fra fem asia- tiske land med opptil 28,8 prosent, fordi de hevder at 8000 arbeidere innen TV- industrien i EU har mista ar- beidet på grunn av »unfair konkurranse« fra asiatiske produsenter. Dette er noe av det vi fra »annerledeslandet« Norge er opptatt av. Vi mener EU er for udemokratisk, uover- siktlig, lite solidarisk og korrupt. Når vi tenker soli- daritet ser vi det i et globalt perspektiv. Innen EU er so- lidaritet et begrep som ikke tåler å passere det indre markedets yttergrenser. Det er også mye som kun- ne vært sagt om Romatrak- tatens målsetning og Mas- trichtavtalens virkninger. Jeg vil nøye meg med å ut- trykke etønske og håp om et alt dypere gjensidig samar- beide mellom Norge, Fær- øyene og Island. Når det gjelder Island beklager jeg det noe anstrengte forhold som har oppstáut og at Nor- ge ikke handlet som de bur- de den gang Island ville ha 50 mils fiskerigrense Vi nordmenn har mye å takke både Færøyene og Is- land for og jeg håper dette vil kunne komme tl uttrykk i et videre samarbeide og samhold. Med hilsen Willy Brochs Haugesund Norge (Lokalpolitiker i Rogaland fylke)