týsdagur 6. desember 1994síða 2

hlaði Antiføroysk sum altíð TAÐ er av altavgerandi týdningi, at peninga- marknaðurin og einstaklingurin hava álit á føroysku lånsbrøvunum, annars verða tey ikki seld. So einfalt er tað. Men tað tykist tíbetur sum, at marknadurin hevur álit á brøvunum og sølan gongur væl. Men hetta hóvar sum vera man ikki Dimmu og borðreiðir hon tí við einari søgu, id bert kann hava eittans endamál: at skapa misálit á lånsbrøvini. Undir yvirskriftini »Lånsbrøvini Dødens Pølse« verður øll skip- anin vid lånsbrøvunum gjørd til einkis. Nidur- stødan er klår og greid: keypid ikki lånsbrøv- ini, tað er sum at blaka peningin út av vind- eyganum! Vist er tað fyrrverandi bankamaður, sum málber seg á hendan hátt, men við yvirskriftini hevur Dimma gjørt orðini til síni og prógv verður einki ført fram fyri, at banka- maðurin hevur rætt. Hevur lesarin (í hesum føri iløgustovnar og spararar) í einum so álvar- somum og so viðbreknum máli ikki krav upp á itøkilig prógv fyri påstandinum um, at låns- brøvini eru til meiri skaða enn gagn? AFTURAT hesum kemur, at tað er av størsta týdningi fyri búskapar- og fíggjarpolitikkin, at hugskotið við lånsbrøvunum eydnast. Eydn- ast hetta ikki, so verður ógjarligt at figgja hall ið á fíggjarlógini og so dettur allur endurreis- ingarpolitikkurin hjá landsstýrinum og løg- tingsmeirilutanum á gólvið. So kunnu vit Spyrja, er endamålid við slíkum journalistikki annað enn ein roynd at torpedera royndirnar hjá samgonguni at endurreisa búskapin í Føroyum? Tað hevur Dimma loyvi til, men eigur minstakravið ikki samstundis at vera eitt sindur av sakligheit og javnvåg? SUM kunnugt er longu selt fyri 80 milliónir í lånsbrøvum. Vandin fyri, at nakað skal eydn- ast, nú alt annars tykist at miseydnast okkum føroyingum, er stórur og tí verða hesi tíðindi borðreidd sum »Dødens Pølse«. UM lånsbrøvini gerast »Dødens Pølse« kann bert tidin visa. Vit halda bert eina veruliga og ektaða »Dødens Pølse« vera í Føroyum. Henda pylsan eitur Dimmalætting og verður borðreitt við henni í hvgrjum húsi. Henda ábyrgd tykist ikki tyngja, tey sum borðreiða. At fáa henda ljósaslgkkjaran bornan inn um dyrnar í 117 år kann einki fólk sleppa heilt snikkaleyst frá. Ja, tað er nóg væl, at vit eru so fræg, sum vit eru, eftir 117 ár við niðurgerðing av allari sjálv- bjargnisstremban og illneitan inn á alt, sum ber á brá av, at vit skulu standa á egnum bein- um. Viðgerðin av lånsbrøvunum er eitt skúla- dømi heilt eftir bókini! Her má einki sleppa at eydnast. Her skal verða líka so gskukalt aftur, sum tað var í teimum gildum, tá danir råddu einsamallir í Føroyum. Men Dimma skal fáa annað at síggja! Svsialunin | da FRÆLSI-— JAVNAÐUR — BRØDRALAG Ábyrgdarblaðstjóri: Jan Miiller Blaðfólk. Randi Jacobsen - Dagny Fyritaksstjóri. Krisjan Dahl Ljósmyndari: Kalmar Lindenskov Utgevar: PM Søslalurin nsen - Tårfinn Smith - | Uppsetng. P/T Søslalurin Argjum es Jan Hansen - ft Pí Pressan 1981 | Telefon: 11820 Jústinus Eidesgaard Bústaður: Argjavegi 26 67. ÁRGANGUR Postadr.: Postsmoga 76 110 Tórshavn Teletax: 14720 Um uppskot til figgjar- løgtingslog fyri 1995 Føroya Handverksmeistarafelag og Føroya Handverkarafelag hava sent Føroya løgtingi og Føroya landsstýri soljóðandi skriv um fíggjarlógaruppskotið I uppskotinum til figgjar- løgtingslóg fyri 1995 er játtanin til Tekniska Skúla í Tórshavn skerd 3 milliónir. Men ikki nóg mikið við tí. Landsstýrið leggur seg eis- ini útí, hvar sparingarnar skulu vera. Í skrivi dagf. 30.11.94 boðar Landsskúlafyrisit- ingin skúlanum frá, at landsstýrið játtar ikki stuðul til skúlagongd hjá lærling- um í hárfríðkanaryrkinum. I Sosialinum frá hósdeg- num 01.12.94 sigur Eilif Samuelsen, landsstýris- maður, at>skúlin varðveitir SIT útbúgvingina og at- stóðisútbúgvingina (verk- staðarútbúgvingina), ..., men at tað ikki longur ber til hjá skúlanum at taka ímóti bil- og frisørlærlingum«. Føroya Handverkarafe- lag og Føroya Heimdverks- meistarafelag mótmæla i fyrsta lagi, at landsstýrið leggur seg út í, hvar ið spar- ingar skulu gerast. Í øðrum lagi mótmæla fe- lógini, at landsstýrið ikki rådførir seg við skúlan, Læruráðið, sum ráðgevandi stovn hjá landsstýrinum, ella vinnuna. Í triðja lagi mótmæla fe- løgini, at landsstýrið leggur vælvirkandi og skipaðar handverksútbúgvingar nið- ur, útbúgvingar, ið tey ungu kunnu brúka allastaðni í heiminum, men heldur játt- ar pening til dýru nýggju skúlaútbúgvingina, SIT, ið ikki gevur teimum ungu nakra kompetansu til fram- haldandi handverksútbúgv- ing, hvorki í Føroyum ella uttanlands. Somuleiðis halda feløg- ini, at landsstýrið heldur átti at varðveitt yrkisútbúgv- ingarnar enn at játta nógv- an pening ul »Ung í ar- beidi«, sum hvorki gevur teimum vinnu- ella lestrar- førleika. Uttan mun til yrki, heitir handverksvinnan tí inniliga á hvønn einstakan løgtings- lim um at steðga landsstýr- inum at fremja slíkan vit- leysan útbúgvingarpoli- tikk, ein politikk, ið m.a. forðar okkara unga fólki at verða við í eini oljuvinnu, sum í roynd og veru er byrj- að. Heilsan Vilhelm M. Johannesen, form. Føroya Handverks- meistarafelags Høgni Højgaard, form. Føroya Handverkarafelags Den norske dobbeltmoralen! Den norske dobbeltmoralen kommer mere og mere frem i lyset. Ikke fordi dette er noget nyt og ukjent. Tværtimot, så har norske fiskere et særdeles dårligt ry bland sine frænder. Noget af det mest groteske eksempel om den norske dobbeltmoralen, var dengang i femti-årene, da norske fiskere med stjålet dynamit, sprængte titusinder af førsteklasses torsk på grønlandske fiske- fælter. Ifølge øjenvidner blev kun halvdelen behandlet og taget med hjem til Norge. Ifølge aviser og fjernsyn truer Norge nu med at redusere kvotaen i Barentshavet for 1995. Ingen på Færøerne god- tager denne uforskammede indstilling fra norsk side. Hvem har fisket ulovligt hos hvem? Skal færøske fiskere straffes fordi udenlandske skibe har drevet fiske i international far- vand ved Barentshavet? Lat os kikke lidt pá den faktiske sand- heten. Dette er virkeligheten! 1. Norge sender sine dyreste trawlere til fiske ved New Sealand. Disse trawlere har ingen chance i norske far- vande. Disse norske super- trawlere har ingen kvote i Norge eller i New Sealand! 2. Norge har ingen kvote i Alaska. Alikevel har norske fiskere nedfisket og ødelagt hele fiskebestanden kring Alaska. Disse skibe og fisk-ere har fået fuld støtte fra den norske regjering og er finan- siert af den norske bankverden. 3. Norske trawlere har været og er stadigvæk stærkt engasjert ved New Foundland og har medvirket til at nedfiske torskebestanden i Canada. 4. Et betydeligt antal norske trawlere fisker rødfisk syd for Island, lige utenfor den is- landske 200 mil grænse. 5. En betydelig del af den norske handelsflåde sejler under bekvemmelighets flag. Ikke så få norske fartøjer er indregistrert i Panama. 6. Norge står som en af bana- bryderne når det drejer sig om indregistrering under fremmed flag. Og her drejer det sig ude- lukkende om bekvemmelig- heten og udgiftsbesparelser. Nu er I her på øerne og selv- følgelig får I opleve den vel- kendte færøske gjæstfriheten. Men tro ikke, at vi under- vurderer den uvenlige og direkte fjentlige holdning, som Norge udøver i dobbeltmoral- ens navn. Jørmund Vågadal SEG sr —— Hví eri eg ímóti fosturtøku? Er tað ikki gott at liva? Eg og tú kundu líka so væl havt endað okkara dagar í ein- um ruskílatið, men vit sluppu við lívinum. Øll havarætt til lív, eisini um tað ikki altíð er lætt. Um ein kvinna er vorðin við barn, so er lív og verður tað tik- ið burtur, so málívið takast, um vit vilja tað ella ikki. Eg vænti ikki, at nakar vildi dripið eitt barn við vilja. Fyri mær er tað eitt barn, eisini áðr- enn tað kemur út í ljósið. Um kvinnan ikki ynskir sær barn, skuldi hon so ikki hugsa um tað eitt sindur áðrenn hon er komin so langt sum at vera vorðin við barn? Tíbetur eru fólk farin at ar- beiða við at ráðgeva og á annan hátt verja rættin hjá 6fødda barninum. Tey hava rós uppi- borið! Alúð verður nógv gjørt burtur úr lívinum hjá mamm- uni, um hon nú velur at fáa barnið, serliga um hon er ung ella í eldra endanum og hvat nú um barnið er brekað? Nógvar eru tær ungu mammurnar og eg ivist ikki í, at tær flestu klára tað fínt. Munnu tey avvarðandi ikki eisini gleðast, tá ið barnið er føu? Tað er ein stór løta at sita við nyfødda barninum í fanginum, tað er eitt stórt undur. Síðan gleðin við at fylgja barninum í uppvøkstrinum, tað kann ikki metast við nakað annað. Sjálv- andi er eisini strævið til tíðir, men tað er vist eisini strævið, um tú velur at taka barnið í móðurlívi. Munnu ikki løtur koma, har tú hugsar um hetta barnið? Mundi tað vera genta ella drongur? Brún ella blá eygu? Hví gjørdi eg hatta? Osfr. Næstan øll munnu vera samd um, at tað er skeivt at drepa menniskju. Er hetta lítla ikki menniskja? Vit broytast líka frá tí vit eru gitin og allan vegin upp í aldurdómin. Eg trúgvi, at eins og vit kallast menniskju, tá vit eru fødd og eisini tá vit eru gomul, so er ikki undantak áðr- enn vit eru fødd. Fosturtøka sigst ikki at vera fri í Føroyum, men er tað veru- liga í so nógvum fórum (í 1993 54, uppl. Elin Lindenskov). At lívið hjá mammuni er í vanda? At enda vil eg spyrja Elina Lindenskov: Er fosturtøka ikki ræðulig? Eisini um tað eftir tínum tykki >bert< eru 54 um árið? Er munur á at hugsa um lívið hjá ungu gentuni og lívið hjá barninum? Er ikki frægari at vera »klekimamma« enn at drepa 6- fødda barnið? Hvøru skuldi heldur tikið avleiðingarnar av gerðini hjá ungu gentuni? — Barnið? Fær neyðtikna kvinnan tað betur, um hon drepur 6fødda barnið? Um barnið ikki klárar at liva, eftir at tað er føtt, hví so ikki lata tað doyggja á náttúrligan hátt? (Og veit nakar tað framm- anundan?) Eg spyrji bara! Kristfríð Tyril