fríggjadagur 20. september 1996síða 16

16 Nr. 181 — 20. SEPTEMBER 1996 Dansk plyndring av Færgyene Langsomt henter Færøyene seg fra bank- og fiskerikrisa. Í virkeligheten ble Færøyene utsat for et regelrett ran, utført av Den Danske Bank, Finanstilsynet i København og den danske regjeringa, skrivar Peter M. Johansen í norska blaðnum »Klassekampen« 24. aug. 96. Vit prenta grein hansara: P n y | Det har vært en lang følje ng som en enná ikke har kommet ul slutten av. Men pprullinga har feyd nye kapitler ul dansk impera smes histore og har tvun get den danske regjeringa til den ene retretten etter den andre. Blant annet ble re gjeringa nødt til á nedsette Den Danske Bank og ikke minst bankens forhold Ul Finanstilsyne ? y gg regjerin ga Poul Schluter. Men re gjeringa har enná ikke gátt ffenliggjø g av KOMMmIsjonens ar id. Det er neste brikke i kampen mellom lands t på Færøvene og Kø benhavn. Vilkåret for á ned med på noen sette en KOMMISJON som re gjeringa ienge motsatte seg Bobla sprakk LEGE ISET Den 1lJanskt Bank med direktør Knud ørenser SDISSEer I > > Dankledelser Københavr verdratt hele Førova Bar ki ul Færøvene. Den Dan i ke Bank tok med seg de ningå Lagtinget fikk ingen opp ysninger om Ulstander banken før operasjonen var gjennomført, verken av F nanstilsynet eller den dan ske regjeringa. Opplysnin ger ble bevisst holdt tilbake den ene uka Den Danske Bank trengte til å kvitte seg med sine aksjer og flytte verdien over til moderban ken Arsaken er trolig at regje nnga og finanskapitalen trengte Den Danske Bank i en annen operasjon. Gigan ene 1ANSK r Á. ( Þarke mr Kamr k kk era ire.D ammenbrud v pptrer IKKE Som bankmessig utgave av Ph rence Nighungal: Vi tar ss betalt for våre vielser Det fins med andre ord en sannsynlig kobling av red ningsoperasjonen verfor Hafnia g bankkrisa pá hvor den danske stat har vært tjukt innblanda At Den Danske Bank fikk vei tet Føroya Banki over på Baltica Eg Færøvene andsstyret var trong én takk for hjelpen fra regje ringa Schlúters side Fiskedager til salgs? Bankkrisa har skjerpet klas seforholdene på Færøyene Ikke nok med at folk skal e regninga på en rundt re milliarder kroner nedskjæringer g Føro forsøker nå å bru gjennom stramme budsjetter i Bank ke gjeldsslaveret til á få kontrollen ver fiskeres sursene Hjemmestyrets embedsmenn í dansk tje neste planlegger nemlig en ny ordning hvor fiskedager blir omsettelige på marke det Lagtinget har foreløpig kategorisk rånin gen, men det står sterke ka pitalkrefter bak den nye råninga. Den går ut på at fiskedager skal kunne kjø I Ders pes og selges avvist m en fiskebåt går konkurs. bllir båtens fiskedager overdratt til kreditorene. I klar tale betyr det í de fleste tilfeller til Førova Banki. Med an dre ord vil resultatet av om settelige fiskedager bli at Færøvenes fiskeressurser som hitti! har vært en felles eiendom., kommer over pá privatkapitalens hender. De rátne lånene som Ferova Banki brent inne med pá grunn av spekulasjonsutlå nene til Den Danske Bank fár dermed en helt annen verdi dersom denne ordnin ga blir innført Det vil ogsá ápne skotte ne for en omfattende rasjo nalisering og saneringa av den færøyiske fiskeflåten slik filetfabrikkene har gátt Fløvten. Her er to tredeler nedlagt. Minst hver tredje fisker vil bli oppsagt. eller kanskje nettopp to av tre vurderer fiskere på Færøve ne En del arbeidsløse fiskere har forsøkt å opprette små fiskelag. Dersom fiskeres sursene bliv overført ul pri vat eie, vil de umiddelbart gå på ryggen fordi de ikke vil ha råd ul å kjøpe fiskeda ger. De fleste fiskedagene ligger allerede i bankhvel vene til Førova Banki Den andre sida ved krisa på Færøyene var et betyde lig overfiske. Fiskeboomen gaen årlig veksti BNP på 16 prosent i året, og banken trå let inn penger for sá á láne dem ut igjen. Færøyene re! heyt på bølgen pá 80-tallet Så ble det svart hav. Den første smellen kom í 1988 Om det skyldtes overfiske eller naturen: derom strides de lærde Det var trolig en kombi nasjon — for skuddet holdt seg fremdeles i pluss til 1992. Filetfabrik kene ble sløvet, og arberder ne satt på knauser og skjær Over halvparten av fiskein dustrien gikk på land. Ek sportinntektene sank I prosent, og det ble landet bare halvparten av fangst mengden í 1985. I oktober 1992 ble Færøvene satt un der administrasjon fra Kø benhavn eksportover med Olje på havet Men Færøvene har ikke bå re fisk. Det ligger olje í ha vet. Derfor har spørsmålet hgget og putret under hele opprullinga av bankkrisa Er dansk oljeindustri og fi nanskapital egentlig pá jakt etter Færøyvenes herik dommer? Ble underjordiske verført ul Færøvene i 1992 retten ul de FOØSSUTSE NK fordi Danmark fryktet EUs ljedirektiv ? Og blir bank krisa utnyttet av danske in teressenter for å sikre dansk ulgang på de aktuelle olje g gasstorekomstene uten konkurranse fra andre El land? Svaret er trolig á Tinne på kontoret ul Finn Normann un er utsta sjonert som leder for riks embetsmennene í Torshavn av Forskningsministeriet í København. Han har jobbet intenst sammen med lede ren tor Sambandspartiet lagmann Edmund Joensen »g hans sosialdemokratiske kollega fra Soctaldemo kratiet Jóannis Eides gaard, for å få Hjemmesty ret til á kontraktfeste retten ul de danske monopolene til hjeressursene í Vesterha vet Rapportene fra oljesøket til de danske selskapene vi Christensen s ser at det er meget gode funn í havgapet. Men oljen ligger dypt; det gjør drift skostnadene høye í forhold til de lave oljeprisene som rår på verdensmarkedet. Ol jestatene í Golfen har tatt inn mellom en firedel og en tredel av råoljeprisen direk te í statskassa. For Nordsjø en handler det om vel en åt tedel. Men prisfallet har gjort at de siske britiske ol jekontraktene í havdypet mellom Færøyene og Shet land kommer ut med en hundredel. Tida er med an dre ord ikke særlig gunstig for á sette í gang oljeeventy ret på Færøyene Det er først og fremst de danske og eventuelt britiske og norske oljeinteressene som vil kunne ha gevist av oljeboringa om det blir satt i gang ná. Lite vil tilflyte Fæ røyene selv om den færøys ke kronen blir frigjort fra den danske gjennom en egen mynt slik en nå snak ker om í Tórshavn. Proble- met er imidlertid at oljeut valget i landsstyret er domi nert av Energiministeriet i København på samme måte som Finanstilsynet hadde hånd om bankkrisa og Fis kerirege nngsudvalget hadde hånd om fiskerikrisa Den danske monopolka pitalen har fátt feite renter på utlánsboomen på 80-tal let og bankkrisa. Fortsatt er Færøyene i en stram økono misk situasjon. Jakten har derfor begynt på Færøvenes råvarer Det skjedde gjennom en brá vending I 1 september 1992 da lagmann Atli Dam og viselagmann Jógvan Sundstein minst av alt ventet det. Det var blítt en vane helt ulbake ul 1948 at Lagtingets krav om á få kontrollen over de under jordiske ressursene ble mett med et dansk nei, ledsaget av en forklanng om at det ville være í strid med dansk grunniov Men denne gangen for kynte daværende statsmi nister Poul Schluter, uten nærmere forklaring, at den danske regjeringa hadde be sluttet å overdra kontrollen ul færøviske organer 1 over ensstemmelse med loven m hjemmestyre. 22. de sember ble avtalen under tegnet BR. Færøvenes særanliggender sene overføres til BFærøvene dekker alle ut gifter evd. utvinning BInnicktene danner grunn ag for forhandlinger on lanske tilskudd til Færøve Kk Wxroyene skal gi færøs ske og danske interesser rdeler De fire punktene dannet et konsept: Danmark hadde flyttet oljeressursene ut av EU og fordelt utgifter og inntekter mellom Færøye ljeselskapene med tanke på utvinning. Det skjedde tre uder før bank krisa lå på bordet og í sam me uke som Schlúter og utenriksminister Uffe Elle mann-Jensen dro til EU møtet í London hvor oljedi rekuvet skulle behandles Ingen av delene innbyr til ulfeldigheter ne og Staks- dansur verður í Bygdarhúsinum í Tjornuvík Harmoniku- bassarnir spæla NEVNDIN