leygardagur 31. mai 1997síða 39

FR tíðindablaðið søstalurin, leygardagur 31. mai 1997 Tema 7 Utenlandske selskapene er til á stole på Hva er en norsk journalists er faringer med oljeindustrien etter 30 ár? Jeg har selv aldrig arbeidet som <oljejournalist> í den forstand at jeg har hatt dette som mit spestal felt, men jeg har likevel hatt mye med oljemdustrien á gjøre, både den norske og den utenlandske Med Stavanger Aftenblads sen trale posisjon í Stavanger og med den betydning som oljevirksom heten har for Norge — og í sær deleshet for vårt distrikt — har vi i mer enn 30 år hatt tett kontakt med oljeindustrien. Vi har for vår del gátt inn i dialogen med oljeindu sten på vare cgne premisser, på samme måte som vi gjør det over for norske myndigheter. statlige som regionale og løkale. Ellers ville vår troverdighet ikk: vært synderlig stor; hverken lokalt, nasjonalt eller internasjonalt Da de først oljefunnene ble gjort på norsk sokkel og produksjonen kom i gang, í første rekke på Eko fisk- og Friggfeltene, fikk Stav anger inn over seg en virksomhed som lett kunne har forstyrret miljøet. Í løpet af meget få ár flyttet det inn tusener amerikan ere, engelskmenn. franskmenn, nederlendere og folk fra ytterlig ere el titals nasjoner Stavanger har litt mer enn 100.000 innbyggere og har i et par århundreder vært Norges mest internasjønale by. Likevel skal det noe til at ta imot en så stor inter najsonalt innflytining som Sta anger opplevde på 1970-tallet Etter noen fá ár var nesten ti pros ent af byens befolkning ikki norskspråklige. Det ble etablert både en amerikansk skole (som på det meste hadde mer enn 1100 elever) en engelsk, en fransk og en nederlandsk Det gikk bra Og når det gikk bra, skyldtes det at det ble vist forståelse for prøblemen på begge hold, både hos de utenlandske innflyterne og hos nordmennene. Det kan trygt konstateres nå í ettertid. Blant de fornuftige disposisjonerne som ble gjort, var at man unngikk á la utlendingene samle sig í bestemte boligområder, men lot dem bo sette seg over et stort område, både innen Stavangers grenser og í nabokommuncne. Stavangers største nabokommunc. Sandnes med 80.00 innbyggere — fikk så ledes sin rettmesige del af de gøde personlige skattyterne som olje industrien brakte til Rogaland Selvsagt har det vært problemer Det forehgger gemme Interesse motscininger, her som í ethvert forhold der to parter møter på hver sin skk av bordet for á tvareta hver sing partsinteresser Men oljeutvinningen og de diskusjoner de har medført har utvilsomt også vært preget av cn «win-win» situasjon; det vil st at alle har vært klare over at begge parter har mye at vinne. Spørgs målet har stort sett bare vært hvor dan de støre gevinstene skulle for deles Uten amerikansk kunnskap og innsatsvilje, ville Norge ikke ha vært klar over hvilke ressurser som lå lagret på bunnen av Nord- sjøen. I dag kan det virke som om det var nesten frekt og freidig av Phillips Petroleum fra Barlesville i Oklahoma å foreslå i øktøber 1962 i et brev ul Trygve Lie at Phillips skulle få konsensjon på all olje- og gassutvinning i den norske del af Nordsjøen mot á forplikte seg til at foreta seismiske undersøkelser som kunne løpe opp í en total kostnad på en mill ton dollars — syv milhoner norske kroner På bakgrunn av at den utbygg ingen som nå skjer på Ekofisk II er kalkulert til tre milharder doll ars, virker et shigt forslag nmesten naivt. Det ble da også afslåt av Trygve Lic og den norske reger ingen. Trygve Lic - den tidligere generalsekretær í FN — var vant til å omgås store tall På den anden side: De var få andre nordmenn enn Trygve Lie og Jens Evensen og noen i deres omgangskrets, som i det hele tatt trodde at det fantes olje í den nor ske del af Nordsøen Til at støle på En fremtredende norsk politiker, fra Rogaland, så at han skulle per- sonlig drikke hver eneste dråpe olje man kunne få opp fra Nord sjøen. Og í de andre landene rundt Nordsjøbassenget, var tvilen ikke stort mindre. Ingen skal kunne fortelle meg at engelskmenn. tysk ere, nederlandere og danskere ville ha akseptert at grenselinjene skulle trekkes etter midtlinjeprin sippet, om man på det tidspunkt hadde hatt særlig stør tro på at det ville bli noen oljevirksomhet av særlig omfang! Få . me FO í sm. f + X Í " ; Sø x | NÅ > þá Pus 5 * A ; ou Br 4 ES få | 7 je of : þ re i I eee one GE te SS OR ren Dere på Færøyene kan bare tenke på hvordan britene resonn- erer i dag, når dere drøfter grense- linjen mellom Færøyene og Shet- land Jeg er fra færøysk hold blítt spurt om hva slagt råd jeg som journalist vil gi Færøyene med hensyn til valg af utenlandske partnere Hva mitt råd er verdt, får dere selv avgjøre, men noen tanker har jeg gjort meg 1) De utenlandske selskapene er til å støle på. De er altfor pro fessjonelle til at kunne basere sin virksomhet på juks og bedrag Gjør de det, vil det snart bli opp daget av andre konkurrerende selskaper som vil vite á udnytte det i forhandlinger andre steder í verden. om andre konsesjoner. De har også sin egen bedriftskultur, sin egen verdighet å ta vare på 2) Av de utenlandske selskapene er det amerikanerne som lettest aksepterer at motparten har visse kulturelle interesser á ivareta og argumentere ut fra. Jeg tenker ikke bare på hvordan vi skal beskytte vårt språk og vårt tradisjonelle væremåte, men også pá hva v í anser som god forretningsskikk og hvordan v i ønsker den politiske utviklingen i vårt land 3) Alle de store selskapene er i dag mer åpne for innbyrdes sam arbeid enn de var da virksomheten i Norge tok til Omkostningene — og risikoen! ved á lete í færøyske farvann, er så store at det nødvendigvis vil måtte blir selskaper som går sammen om undersøkelsene i den enkelte blokk. Dermed oppnár Færøyene en fordel, nemlig at man er sikret át letingen — og den evetuelle senere utnyttelsen av et funn — skjer med den best til- gjengelige teknologi. 4) Det er mer interessant for Færøyene hvem som skal være operatører. Jeg vil — uten at blunke — anbefale at minst et norsk sel- skap får en slik oppgave, rett og slett fordi man da får inn på aren- aen folk som etter hvert har lang erfaring med á diskutere med amerikanere, briter, franskmen, nederlendere, belgiere og Halien- ere spørgsmål av denne kom- pleksitet — og som også kan gjøre det med betydelig tyngde. Vårt norske Statoil er i dag verdens neste største olje selger Det vigtigste argument for á ta med nordmenn, er imidlertid ikke av teknisk art. men fordi man får inn folk som bedre kan hjelpe til med å forstå de helt spesielle pro- blemer Færøyene vil stå overfor hvis man finner en «elefant». Det går på færøysk økonomi og på færøysk kultur Norge kom opp i store problem- er, som vi heldigvis kom helskinn- et ut av, men vi har tross alt en befolkning som er 100 ganger så stor som Færøyene og som bor over et meget stort område, med de kulturelle «buffere» det gir Norge har også en betydelig fastlandsøkonomi, som Færøyene mangler. Vi kan altså både økono misk og kulturelt bedre motstå det trykket som utviklingen av et Eko- fisk-felt, fører med seg Men likevel har vi altså hatt våre problemer med å få passet oljevirksomheten inn i vårt sam funn Men en del nordmenn på banen, vil Færøyene lettere kunne opp- dage slike problemer etter hvert KAARE HAUKAAS er redak- tør i Stavanger Aftenblad, som med et oplag på mer enn 72.000 er den desidert ledende avis í Sør- vest-Norge og som af mange også | anses å være Noeges ledende olje- avis. Haukaas var redaktør ved avis- ens Oslo-kontor på begynnelsen af 1970-tallet, da Stortinget ved- | tog å gjøre Stavanger til Nørges | øljehovedstad ved á bestemme at både Statoil og Oljedirektoratet skulle ha sine hovedkontorer der. De store utenlandske oljeselskap- ene som i dag er operatører på | norsk sokkel, hadde allerede valgt | Stavanger som base for sine akti- viteter í Nordsjøen. | enn syv år, den daglige arbejde- | ledelse i Stavanger Aftenblads | | redaksjon, som teller om lag 130 av avisens 430 medarbeidere. Han ledet således redaksjonens arbeid | under både Bravo-utblåsingen og | Alezander Kielland-ulykken | Idag har Haukaas som redak- tør blant annet som oppgave å | utforme avisens synspunkter i de redaksjonelle lederartiklene på spørgsmål som angår industn, økonomi, energi, juss og forsvar. …— A —ð som de måtte oppstå — og også ha for hånden til enhver tid folk som kan peke på løsninger. Amerikan- ere, briter og franskmenn kan ikke gjøre det like lett; ikki fordi de er mindre vennlige enn nordmenn, men simpelthen fordi de ikke er vant med å tenke i slike baner, eller eventuelt tenker så meget annerledes enn vi gjør Hvor mange ikki-norske opera tører dere bør slippe til, avhenger jo blant annet av hvor stor lete- virksomhet dere ønsker igangsat Jeg ville ha valgt minst to ameri kanske. Med to amerikanske, ett eller to norske og muligens et britisk eller fransk selskap på operatør- siden, skulle dere være godt sikret, antar jeg Hva så med danskene? Dem kjenner dere færøyinger bedre enn jeg gjør Kaare Haukaas