mikudagur 20. mai 1998síða 22

Lesarabrev tíðindablaðið M r Nr. 93 — 20. MAI 1998 Svar til Edvard i Skordini Joensen Hvat lærir Bíblian um seksualundirvising í skúlanum? Soleiðis ljóðar spurningur rá Edvard í Skorðini Joen- sén t Jóstalinum 6 mars | Tíverri sá eg ikki Sosial- n 6. mars. Ikki fyrrenn eftir at valið var utskrivad, fekk t vita um áheitanina frá n so álvarsamur € g kk: at verða ken S 3 ikki fyrrenn SI skulaskapurin å fa setmingi at svara spurning- num. Bíblian er full av boð- um og søguligum hending- um. Biblian må lesast øll sum hon er, sum ein heild, ið gevur svar upp á allar spurningar um øll livsins viðurskifti. Bíblian er Orð Guds til menniskjuni gjøg- num allar tíðir. Bíblian er ongantíð ótíðarhóskandi, og ongin leitar nakrantíð til fánýtis í Bíbliuni eftir svari Bíblian er greið og bein- rakin Tá tað snýr seg um seksuallæru ella frálæru um kynsliga sambandið ímill- um mann og kvinnu, er ongin ivi um hvat Bíblian lærir Tann, sum byrjar at lesa Bíbliuna, sær beinanvegin hvat ætlan Guds var við niskjanum. Gud skapti num eina kvinnu, og soleiðis ætlaði Gud at tað sku ra. Heilt tidliga lesa vit um hor og sidløysi, og Bib etur okkum ikki t tt og hvat e SK K sjig kjar 5. Mós kk Y. í Gud s leiðis Hes I eg dag dICEF i SKAT govma hja tú sk renta tey ) at tosa un bæði tå tú situr heima ) hús. og tá ið tú g vegnum, bæði tá tú legst, og tá ið tú fert upp tu skal binda tær tey sum tekin á hondina, og tey skulu vera tær sum minnis- seðil á pannuni; tú skalt skriva tey á durastavirnar í húsi tínum og á portur tíni Alt sum skrivað stendur í Bíbliuni, bæði áðrenn og eftir at Gud hevdi sagt hesi orðini við Ísraels fólk, lærir okkum heilt týðiliga hvussu menniskjuni eiga at liva. Øll sum lesa Bibliuna av ein- um sonnum hjarta eru ikki i iva um, hvat Gud meinar um hesi viðurskifti. Bíbli- an er skrivað menniskjum til vegleiðing. Bæði við beinleiðis boðum og við søguligum hendingum leið- beinir Guds Orð okkum I Fyrru Samuelsbók 2. og 3. kapituli lesa vit um prest- in Eli og synir hansara Bíblian sigur okkum, at synir Eli vóru ringir menn, bóru seg ljótt at og løgdu yo S onki í Harran. I 3. k. v. 13 stendur: Tí Eg havi kunn- ) s hansara til ævig lansara yvir seg i uvara Set hansara var harður. Ikki or- sakað av ið synir hans- ara høvdu gjørt, men tí at Eli ikki av álvara setti at teimum. Hetta dómi úr Bíbliuni vísir heilt greitt, hvussu stór ábyrgd hvílir á okkum mótvegis børnum okkara. Ongin okkara megnar at liva eitt fullkomið liv, ti sendi Gud Jesu Kristus at doyggja á einum krossi, sum loysigjald fyri syndir okkara, bert vit vilja trúgva á Hann. Men tað frítekur okkum ikki frá ábyrgd okk- ara um at liva eftir boðum Guds. Allir skúlar verða vígdir í Guds navni. I endamáls- grein fólkaskúlans stendur, at skúlin skal hjálpa til við at geva næminginum eina kristna og sidalagsliga upp- aling. Tí eigu frálæran í fólkaskúlanum ongantíð at víkja frá tí sum Bíblian lærir! Edvard í Skorðini Joensen sigur í áheitan síni, at eg í Sosialinum 3. mars setti ein pástand fram, at frálæran í ivisum føroyskum skúla stríddi ímóti tí, Bíblian lærir r rætt. Hetta biður Edvard g greina nærri. Her hev- ur Edvard misskilt meg ella havi eg ikki málborið meg rætt. Eg vísti í grein míni á at Gudmundur L. Joensen í »Fimmaranum« helt tey fyri gjøldur, sum í sínari tíð royndu at fyribyrgja, at frá- lærutilfar, sum eftir teirra meting stríddi ímóti læru Bíbliunnar, bleiv nýtt í skúl- anum. Klaksvík 4. mai 1998 Rúna Sivertsen Óli Breckmann ræddur Nú er Oli Breckmann farin at ristast í knøunum og kaldasveittin sprikir um allan kroppin, nu samgong- an tykist at bliva veruleiki. Ti er tad nakad, Oli ikki vil hava, so er tad sjålvstyri. Og tad er eingin sambands- maður so svartur sum Oli Breckmann. Oli hevur altid rædst Heina i Kunoy, ti Heini er tjóðveldismaður, og Heini stendur við tað, ið hann sigur, tað er meira enn Oli Breckmann kann vísa á. Oli Breckmann hevur hug at niðurgera Heina O. Heinesen og roynir at vita, um hann ikki kann forkoma samgonguni við at spilla Heina út alment, og at Heini er ikki egnaður sum lands- stýrismaður í fiskivinnu- málum Tað man vera ein himm- alvíður munur á Heina O. Heinesen og á sambands- manninum Ola Breckmann, tá ið tað kemur ann uppá fiskivinnu, men kemur tað til at spilla fólk út og at hó- reiggja sær sjálvum, tá er Oli Breckmann nummar eitt. Eitt annað er áhugavert at fingið at vita frá Ola Breck- mann, tá ið tú skírir tjóð- veldismenn sosialistar, hvat ert-tú sjálvur? Eg haldi, eg veit ein vilstur sambands- maðurí Fólkaflokkinum, sum hevur fingið almenna løn alt sítt lív, og eg vænti ikki, at tú kemur at tjena eina privata krónu í lívin- um, tí tú elskar alt alment innast inni. Fleiri hundrað- túsund fært tú í almennari løn um árið Nei, Oli Breckmann, gevst við at spilla Heina O. Heinesen út í bløðunum, tí tú verður ongantíð so fræg- ur maður sum Heini O. Heinesen, um tú so blívur 200 ár Zacharias R. Jacobsen Gratulerer med Lagtingsvalget den 30. april Apent brev til: Lederen av Republikanerne, Lederen av Selvstyrepartiet, Lederen av Folkeflokken, Lederen av Sosial- demokratene og Lederen af Folkeinitiativet for en grunnlovgivende forsamling Den norske Fredskomite gratulerer dere med Lag- ungsvalget den 30. april Vi er gjennom pressen kjent med at det store fler- tallet af færøyinger mener at Danmark har utbyttet Færøyene i århundrer og at de derfor nå ved Lagtings- valget har stemt på partier som har valgt nasjonal fri- het og selvstendighet for Færøyene Den norske Fredskomite vil fra vårt ståsted legge vekt på følgende historiske hendelser: De norske eller norrøne landnåmsmenn som fra om- kring 800 innvandret til Færøyene grunnla en fristat med et Lagting som øverste lovgivende og dømmende myndighet I 1035 ble Færøyene gjort til skattland under den norske kronen. Færøyene fortsatte å høre med til det norske riket også etter at Norge var blitt forent med Danmark i 1380, men i 1709 ble det administrativt lagt under Sjællands stifts- amt (fylke), og ved freden i Kiel i 1814 overtok Dan- mark suvereniteten. I 1816 ble Færøyene organisert som et vanlig dansk fylke. Færøyenes handel i den eldste tiden gikk for det meste til Bergen, hvor de hanseatiske kjøpmenn i 1361 ble likestilt med de norske i handelen med Færøyene. I 1529 fikk pri- vate kjøpmenn i Hamburg monopol på Færøyhande- len og rett til kronens inn- tekter på øygruppen. Dette førte til en grov utbytting av befolkningen. Vi velger å nevne dette, fordi det norske folk, Det norske Storting og vår re- gjering har et historisk an- svar for å medvirke til at Færøyene gjenvinner sin suverenitet og frihet. Danmarks statsminister Poul Nyrup Rasmussen er- klærte |. mai at han gleder seg til å forhandle med et nye landsstyre om både er- statningssaken (banksaken) og det fremtidige forhold mellom Danmark og Færgyene. Dere kan imidlertid velge en annen løsning og stå i mot EU-presset fra Køben- havn. Selvstendighetspartiene på Færøyene og Folkeini- tiativet for en grunnlovgi- vende forsamling under le- delse av LO-lederen Inge- borg Winther spiller i dag etter valgei en avgjørende rolle for å skape den nasjo- nale blokk og de personalli- anser som skal sikre suve- renitetsakten og innkallin- gen af Færøyenes grunnlov- givende forsamling. Vedta- ket af den færøyske grunn- lov representerer avslutnin- gen av en lang suverenitets- kamp som vil endre forhol- det mellom Færøyene og Danmark fræet statsrettslig til et forkerettslig forhold, og fremme en demokratisk, sosial og økonomisk orien- tert demontering av EU- statsfellesskapet med Dan- mark. Den norske Fredskomite oppfordrer de politiske par- tiene på Det norske Storting til: * á tilby Færøyene finans- politisk stabilitet og et rentefritt lån pá 6 milli- arder kroner inntil Folke- tinget og Den Danske stat har gjort opp for seg i Færøybank-saken. Norge har et historisk an- svar for at den nye færøyske regjering og partiene i Lag- tinget får arbeidsro til å fremme sin suverenitetsakt og forberede den kommen- de demokratiske færøyske statsdannelse. Den norske Fredskomite anbefaler overfor det fæ- røyske samfunn at det i en framtidig færøysk grunnlov skrives inn formuleringer som sikrer: * at Færøyene oppnår en demilitarisert og atomvå- penfri folkerettslig status. I forbindelse med suvere- nitetskampen er várt rád at Færgyene ogsá erklærer seg som: * en traktatfestet atomvå- penfri sone med tiltredel- sesbestemmelser som åp- ner for tilslutning fra or- gunisasjoner, bøsettings- områder for utbefolknin- gen, kommuner, byer og fylkeskommuner. oblaster, republikker og forbunds- stater rundt havområdene på den nordlige halvkule. Fra 1999 blir Canada med- lem af EFTA. Et EFTA uten bindinger til EØS-regimet vil også kunne bli en ak- septabel = handelspolitisk samarbeidsorganisasjon for et selvstendig Færgyene, og for andre folk og nasjoner rundt Atlanterhavet som verdsetter sin frihet, sitt demokrati, kjemper for sin suverenitet og et fredelig sivilt og sosialt ansvar na- sjonalt og globalt. Vi og mange i Norge vil støtte opp om et samarbeid med Færøyene om fiske, fiskeoppdrett og olje og samarbeid innenfor andre samfunnsområder og sekto- rer. Vi anbefaler at dere i utenrikspolitikken velger den alliansefrie, demilitari- serte og atomvåpenfrie vei en. Når EØS-regimet engang blir avløst og erstattet av et siilt og sosialt EFTA med politiske mål: * åeliminere arbeidsløshe- ten i EFTA-landene og i samarbeidende land, * á redusere den militære og stvile resursødslingen, gjennom á fremme utjam- ning av sosiale og øko- nomiske ulikheter innad i hvert land og mellom lan- dene i verdenssamfunnet, vil også vi anbefale et selvstendig og suverent Færøyene velkommen til EFTA-familien. Den norske Fredskomite mottar gjerne synspunkter og kommentarer til våre synspunkter fra de som mottar dette brev. Ennå en gang gratulerer med valget og lykke til med den neste fasen i folkesuve- renitets kampen og Færø- yenes nasjonale suvereni- tetskamp. Med håndslag og hilsen Den norske Fredskomite # 1 á