mikudagur 8. desember 2004síða 20

20 Nr. 235 - 8. desember 2004 Dag O. Larsen GeysirPetroleum hf I statuttene for Geysir- Petroleum står det at sel- skapet skal drive oljeleting ved Færøyene og Island. Med dette som utgangs- punkt, og med en stab til- knyttet selskapet med om- fattende kunnskaper om områdene, ble en kapital- innhenting i høst kraftig overtegnet. GeysirPetrol- eum sitter derfor i dag med eiere som har den økonom- iske ryggrad som trengs for å lykkes i disse områdene. Færøyene GeysirPetroleum og Atlan- tic Petroleum har sammen levert en omfattende søk- nad om konsesjoner i andre lisensrunde. Sammen har de mye kunnskaper og erfaringer som vil være viktige å ha med for å modne den Færøyske petroleumsindustri. Flere av GeysirPetroleums nøkk- elpersoner har vært aktive på Færøyene gjennom mange år, som Terje Hage- vang og undertegnede som har deltatt siden starten, blant annet gjennom tid- ligere Saga Petroleum. GeysirPetroleum har vært initiativtager til inn- samling av seismikk, som i dag utgjør en viktig del av selskapets database. Dette er seismikk av høy kvalitet, og reflekterer selskapets vektlegging av teknologi- utvikling og nytenkning, og krav til kvalitet i alle ledd. Selskapene har primært søkt på lisenser med det formål å øke forståelsen av geologien i lisensene på egen hånd, men har sam- tidig uttrykt interesse og vilje til å samarbeide med andre søkergrupperinger dersom det skulle være overlappende søknader. Selv om selskapene er små sammenlignet med de sentrale søkerne Statoil og ChevronTexaco, regner vi med at myndighetene aktivt vil stimulere til utforskning gjennom å sikre at flest mulige deltagere får an- deler som gir grunnlag for et langsiktig engasjement. Etter tildeling vil Geys- irPetroleum åpne kontor Tórshavn. Island At Færøyene har olje er jo en kjent sak. For Island er det nærmest det motsatte som er tilfelle. De fleste forbinder Island med vulkaner, varme kilder og fiske, men slett ikke muligheter for oljefunn. På mange måter er Island i dag i en lignende situasjon som Norge var før det ble boret letebrønner på norsk kon- tinentalsokkel. Det finnes i dag sikkert noen som er villige til å drikke all den oljen som måtte finnes ved Island. Det var nordmenn som sa det samme om norsk sokkel. Island ligger midt i sprekksonen mellom Norge og Grønnland, i en geo- logisk posisjon som får geologer til å tenke på alt annet enn sedimenter og muligheter for olje. Men den gangen for flere millioner år siden hvor Grønnland og Norge skilte lag, brakk det av et stykke med kontinent. For 75 millioner år siden var fremtidens Jan Mayens ryggkompleks en del av det grønlandske kontinentet, og Norskehavet var bare en smal nordlig utløper av Atlanterhavet. Begynnelsen til kontinentet Jan Mayen startet for 30-35 millioner år siden, da havbunns- spredningen langs Kol- beinseyryggen førte til at det fremtidige Jan Mayen- kontinentet slapp tak i mo- derkontinentet Grønland. Fortsatt havbunnsspredning flyttet ryggkomplekset vid- ere østover til den posi- sjonen Jan Mayen mikro- kontinent har i dag, midt ute i Norskehavet. Med sin fortid som en del av det grønlandske konti- nent er det naturlig og selv- følgelig å tenke seg at vi vil kunne finne de samme prospektive avsetningene i roterte blokker så vel på Grønland som i Jan Mayens ryggkompleks. Vi vet at lagpakken på Grønland omfatter både kilde og GeysirPetroleum – satser på Færø Figuren illustrerer geografisk plassering og størrelsen på mulige hydrokarbonfeller. Disse mulige fellene er på størrelse med de aller største feltene i Norge. Figuren illustrerer geografisk plassering og størrelsen på mulige hydro-karbonfeller. Disse mulige fellene er på størrelse med de aller største feltene i Norge På en seismisk linje og på det tilsvarende tverrsnittet vises klassiske forkastningsblokker med mulige olje og gass. Dag Larsen og Terji Hagevang frá Geysir her saman við nevnd og leiðslu í Atlants Kolvetni, tá umsóknir vórðu latnar inn til 2. rundu