mikudagur 11. apríl 2001síða 2
‹ fyrra síða allar 19 síður næsta síða ›
Tekstur á síðuni
Samhugi hevur sent
eitt nýtt slag av te út á
marknaðin. Hesuferð
kemur teið úr India,
og er tað av bestu
góðsku.
Birita Andreasen
Felagið hevur higartil mest
innflutt te úr Tanzania í
Afrika, men sendingarnar
haðani hava verið alt meira
óstøðugar. Tí hevur felagið
leitað eftir nýggjum fram-
leiðara, og hetta eydnaðist
fyrraárið, tá ið Samhugi á
fyrsta sinni fekk te úr
Indiu.
Teið kemur úr landslutin-
um Assam, sum er kendur
fyri at vera eitt avbera gott
te-økið. Á plantasjuni hað-
ani teið kemur, samstarva
arbeiðarar og leiðarir fyri at
betra viðurskiftini har á
leiðum. Eitt nú, fyri at út-
vega familjunum reinari
drekkivatn, byggja skúlar,
útvega heilivág og mangt
annað. Við at lata teið
pakka og prenta á staðnum,
so útvegar Samhugi eisini
indarum tey eyka arbeiðs-
plássini.
Tillaga føroyskum
gómum
Samhugi varð stovna í
1987, og hóast felagið ofta
hevur havt trupulleikar vi∂
rávøruni frá framleiðarun-
um, so hava føroysku mat-
vøruhandlarnir altíð tikið
væl ímóti vøruni.
- Tá vit seldu mest, var
tað 20 tons um árið, sum er
ein sættapartur av føroyska
marknaðinum. Tað má sig-
ast at vera rættiliga gott,
sigur Róar Olsen, stigtak-
ari.
Hann greiðir frá hvussu
áfallin fólk eru við kaffi og
te, og at tað er torført at fáa
tey at prøva tað. Tað er ein
spurningur um tilvenjing.
Tí hevur Samhugi sett sam-
an eina blanding ið júst
hóvar føroyskum gómum.
Tað hevur bæði fyllu og
smakk, er sterkt og gevur
nógv og skjótt út, og hevur
ein góðan eftirsmakk, uttan
at vera ov beiskt.
Vanliga fæst eitt so dygd-
argott te einans í serhandl-
um, fyri nógvan pening.
Men við tað at Samhugi
keypir teið beinleiðis frá
plantaguni, uttan at fara
ígjøgnum eitt ótal av mill-
umliðum, so er tað gjørligt
at selja tað fyri vanligan
prís í handlunum. Írokna
hesum prísi er eitt eyka-
gjald, sum verður brúkt at
fíggja eitt nú tiltøk innan
umhvørvisnevnd og bygg-
ing og rakstur av fólkaskúl-
um.
Besti hátturin føroyski
brúkarin kann stuðla Sam-
huga, og ikki minst indisku
familjunum, er at keypa
teið, tá ið tað kemur út í
handlarnar.
Seinastu tíðina hevur
Tórsgøta í miðbýnum
í Havn verið stongd
vegna arbeiði, men
nú er aftur møguleiki
hjá gongufólki og
bilum at nýta Tórs-
gøtu
VEGARBEIÐI
Heini í Skorini
Tórsgøta er ein hin mest
nýtta gøtan í Havn, og tey
mugu vera mong, sum hava
noyðst at broytt dagligu
leið sína vegna vegarbeiði í
Tórsgøtu. Tórsgøta hevur
verið stongd seinastu tíð-
ina, meðan kommunan
hevur framt ábøtur av gøt-
uni.
Sostatt hava fá fólk og
eingin ferðsla verið í Tórs-
gøtu, og hetta hevur ikki
líka handlunum, sum á ein
ella annan hátt eru tengdir
at Tórsgøtu. Nakrir handlar
liggja í sjálvari gøtuni,
meðan ein noyðist ígjøgn-
um Tórsgøtu at koma til
aðrar handlar.
Hetta hevur darvað søl-
uni í hesum handlum, og tí
hava handilsfólk roynt at
gjørt okkurt við málið.
Men nú letur Tórsgøta so
uppaftur, hóast arbeiði við
asfaltering eisini skal ger-
ast. Ein lætti fyri býarlívið í
Havnini, og ein lætti fyri
handilsfólkini har um leið-
ir.
Nytt te frá
Samhuga
Tórsgøta letur upp
Arbeiði í Tórsgøtu er um at
vera liðugt, og sostatt verður
Tórsgøta aftur opin fyri
ferðslu og gongufólki.
Nr. 71 - 11. apríl 2001
3
gult3 cyan3 magenta3 svart3
2
Nr. 71 - 11. apríl 2001
gult2 cyan2 magenta2 svart2
NØVN Í VIKUNI
Njál Djurhuus 60 ár
Informasjonssjef i Frels-
esarmeen, Njål Djurhuus,
fyller 60 år den 15. april
2001. Både Njål og hustru-
en Erna er født i Torshavn,
og kom til Norge i 1961.
De startet begge på Frels-
esarmeens offisersskole i
Oslo. Siden har Njål hatt
10 ulike stillinger, de fleste
som korpsleder forskjellige
steder i Norge.
Han var hele 14 år leder
for Fyrlyskorpsets kontakt-
senter i Urtegaten 16 i Oslo
sentrum, og de to siste
årene har han vært Frelses-
armeens informasjonssjef.
I Urtegaten settes Willi-
am Booths og Frelsesarme-
ens grunnsetninger ”Soup,
Soap and Salvation” ut i
praksis: Her får brukerne
matpakker og suppe, kaffe
og te, de får dusjet seg og
vasket sine klær. I tillegg til
sjelesorg og et Gudsord
med på veien. Daglig
smøres det opptil 2000
brødskiver og store mengd-
er med kaffe og te går med
på sentret. Det var her
Frelsesarmeen startet opp
sin virksomhet for rusmis-
brukere i Norge i 1894.
Njål fulgte opp med å
utvikle et drivverdig dag-
senter. Njål har siden viet
flere par fra miljøet og han
har forrettet i et utall be-
gravelser etter dødsfall
”blant sine” kjære og nære
venner i miljøet rundt Urte-
gaten. Han har hatt kontakt
med utallige familier og
hjem rundt om kring i
Norge.
Jeg kom i kontakt med
Njål første gang vinteren
1989, etter et tips fra
daværende visepolitimester
i Oslo om at det var et stort
behov for hjelp til de som
var på skråplanet i hoved-
staden. Jeg tok kontakt
med Njål, som tok utford-
ringen på strak arm. Slik
startet Frelsesarmeens Jule-
partulje
opp
julenatten
1989. 1. juledags morgen
hadde vi full sovesal i Urte-
gaten. Vi måtte ut på byen
for å skaffe brød og pålegg
til frokost. Erna måtte
vekkes for det var behov for
dusj og klesskift. I 1994
fikk Urtegaten og Njål
overakt den første suppe-
bussen av TV 2. Det har
siden blitt delt ut ca 33.000
porsjoner med suppe hvert
år. Bussen ble etter hvert så
godt brukt at Njål og jeg så
at den kom til å trenge
avløsning. I 1997 startet vi
arbeidet med å skaffe midl-
er til ny buss. Høsten 2000
hadde vi samlet inn 2 milli-
oner kroner og den nye
bussen ble en realitet.
De som besøker Urte-
gaten er som regel ruset på
stoff eller alkohol. Mens
Njål er ruset på Urtegaten.
Han er ikke lenge borte før
han får abstinensproblemer.
Da han ble forflyttet til
Frelsesarmeens
Hoved-
kvarter som informasjons-
sjef, ønsket han å delta som
frivillig i Urtegaten, på lik
linje som alle oss andre.
Njål og Erna har fått
tildelt tre hederspriser for
sitt arbeide, og i år 2000 St.
Halvardsmedaljen, som er
Oslo bys høyeste utmerk-
else. I alle de prosjekter og
andre utfordringer har jeg
møtt den positive Njål.
Han har egen evne til å se
fremover. Han har vyer
som få. Han er klarsynt og
innehar en helt spesiell
rettferdighetsans. På vegne
av de 60 andre frivillige (de
færreste medlemmer i Frel-
sesarmeen) i Urtegaten er
vi skyldig en stor takk til
Njål som har latt oss ta del
i dette arbeidet. Jeg kan på
vegne av alle si at det gir
oss langt mer tilbake enn
det vi bidrar med, og så-
ledes beriker vår hverdag.
Alt dette takket være Njål.
Vi markerte Njåls store
dag under søndagsmid-
dagen i Urtegaten den 8.
april. Sentret var fullsatt av
brukere. Njål hadde dag-
ens andakt og vi mintes
med verdighet de 3 av
brukerne som hadde gått
bort. Etterpå hadde en av
brukerne en kort hyldest til
Njål og vi frivillige over-
rakte Njål vår gave: Tur
med Hurtigruten Kirkenes
– Bergen.
Alle vi som kjenner Njål
vil takke Færøyene og hans
familie for å ha fostret en
slik mann. Alle brukerne,
de faste ansatte og vi frivil-
lige i Urtegaten gratulerer
Njål med dagen og ønsker
han Guds velsignelse og alt
godt fremover.
På vegne av alle de
frivillige i Urtegaten: Leif
Asbjørn Brenne
Vit ynskja VÍF tillukku við steypakappingini
og føroyameistaraheitinum
Vestmanna
)*