týsdagur 2. august 1927síða 1

i H Í FRÆLSI JAVNAÐUR BRÓÐURSKAPUR i I ovr. á J. og 4 koma nu cisIini RS inn í lann slreymin, sum forir okkum áfram, um enn í kjalavorunum, so ló á rollu leið visindalign „har hin djúpa, botnfasta, prógvaða, og aldri helmandi framburðslkeran skip ar og úlinnir sítt mentunarverk. Menniskjan hevur ígjóosnum funnið bæði øldir leitað og mangt og mikid, sum kundi koma teim (til nyttu í leirra virkið og í stullum kann lað sigast, at (ad er ikki lítið, sum av leirra aldri hvilandi hugsan og grundan til al less skjótari af liðug, ferð, fyri skjóta at rokka sítt hugsjónarmið, måll, so al tað vunnað kann hevjast og hald ast bert eill var mennikjan seint komin til hugsa um mennuskjuni. Í ollum teim seinni tíðum skaptu mentunarverkum, hava verið ofrað í túsundalali menn Eins og okkara gomlu ofraði uskjir. forfedrar mennuskjur Ul teirra heidna gud í tí trúgv, al teir á henda hált Iryggjaðu seg í sínum verkið, antin tað var til drápgerð, vinna lond ella annað, ið leir hovdu í sinni. So- leiðis hevur tad í teim farnu árum verið ofra mong, mong menniskjaliv á framburðsins altid rullandi kjólið. undan Vil Utheimurin er 00 eru aftanå, men vil mugu og skulu við, tað halar ikki al halda ímóli, lí eins væl og tíður er skiftandi, so vilja síður verða taðeisini og verkf úsa menniskjans ; |} skaparandi fjøtrast ikki Vil aftanå koma við anlin sum eru vil vilja ella ikki. Og lí er tað vert nú at umilala eini sera týðandi viðurskifti, nú vit koma inn í streymin á tí framburðs- leið, sum eisini verður okkum Irama og ér ikki mong Førovingum til at ænsað eftir at Vit í óskovylni ON ofra menniskjaliv á ferðina áfram. hesum framburði er tilrættis moguliga Eitt lið í at leggja at tað landi soleiðis við ómak sleppst úr minst einum og i annað stad og sum ein lætti fyri fólk lagdir og fæ verða landavegir soleiðis at eftir eini nógv styttri tíð kann komast afturogfram, hvort lader ein ein- hendis ferðamaður á hjólhesti ella hestbaki, ella koyrandi við vágni, við ella eftir vorum o. Lt. Hetta vegarbeið er nú byrjað í Føroyum, og logið tikist 120 at hesu arbeiði av lí almanna ikki hava funnist at verða vanda- mikil fyri teir arbeiðsmenn sum lað hevur har hava haft yrki sitt veil ið 1) al kann einasta sum ein verið kravt er, tann skal avrika Vegin gera, sum Lýsingaprísur fyri petitreglu: 30 øvr, á forsíðuni, K i síðu. avslåttur í prísinum. Við slørri I singtim hæst | verki fyri hin minst moguliga peningin, 2) at verkfroðingur synar lnð fullforda verk, og hevur lað sýni mangan haft lað úrslit, at arbeiðið og vegurin ikki funnust al verða peninganar verd. Íað almenna málli ov líðum fingið lað prógvað, at tað ikki við longd er lønandi if lata tør og (fyri samfund (VANINSRTMIKT VOFi sera OL fullfora fyri ler mins! moguligu útreiðslur, men eg vil í hesum foru ganga utan hella mál um at lata slík arbeiðir gera fyri 17 í Á Í I o líllan pening sum væl kann teinkjastogsum hevnirseg við Meir sinnir at rinda uppí saman (il umveling av ti bíliga avrikaða verður væl seinni arðeiðið, lað ilhøvi til tess. Mangur hevur verði varðin við hvussu vegir er í okkara fjallalandi mugu 10ggast og spreingjast ísjøgnum umnrar og skorð, gyl fyllast upp, kleftar ruddast kne; sar og urt fram igjøgsnum líðir, fjallið til aðra síðuna og hitt kolblåa havid til hina síðuna, ein kuldagoysan fer brádliga igjognum ein, láið ein hugsar um al menn hava verði her og í hesum vandamikla føri, eitt líti snáv og arbeiðsmaðurin var í lí hlúa. TaO er so skila leysi sum hugsast kann, al senda fólk út á slík stød til at arbeiða fyri hill almenna, fyrst fyri lað minst moguligu arbeiðs lon, so eingin trygsjandi arbeiðs hevur um- mannavernd, sum sjón við hvussu har er statt sum arbeiðt verður, skipar fyri hvat ið gerast skal so leir menn ið hava yrki sítt á so vandamiklum síað ikki noyðast al leika við samfunds tað hertil lívinum til frama fyri Væl at mennirnir eru lrygøj canto, kann SVárasi, aðir í vanlukkulryggingini, men mær tykist tað svarið at verða nakað sígandi, um menn halda tað veil, hvorki verða nógv lýðandi; ti eg einkjur ella faðir- leys, ið ikki heldur vildi fingið pápan ella forsyrgjarin heim aftur óskaddan enn hin kalda peningingin við kongsins mynd á. Tíðin átti (í at verið inni nú, um ikki bert verður tryggjadur peningur til ley arin doyr í sínum arbeiði, men máli lað at Løgtingid tók upp arbeidsvernd, so al ið eflir sila um forsvrøj- tryggjað hvonn í sínum starvid, so um maður læt lív í sínum yrki, at tað ikki skuldi verið sagt, al tað var av óskovini frá ti almennu síðuni. M. S. V. En Vandmand, Sommeren tilbringer som jeg Mestersvømmer, Og hvad om Vinteren ? Om Vinteren er jeg Opvasker í Restauration. Tirsdag hin 2. august 1927. Kostar kr. 1,50 fjórðingsárið verður bilagt á posthúsinum, brævsavnarstødum og skrivstovuni. Telf, 143. » England. Af Cand. polit, Knud Korst. I henved et Par Aarhundreder har den britiske Nation for alle Folkeslag paa Jorden staact som den mægtigste og rigeste, der no- gensinde har eksisteret. Denne Op- attelse falder ganske sammen med det engelske Borgerskabs « n Op- fattelse; paa det vældige Gravn h der i V stminster Abb Y er I t over William Pitt — den Stats- mand, der knækkede Englan Ís far- : 4 1 | ruice le Ne ligste Rival, Frankrig, og slog Na- poleon til Jorden —, er saaledes Ord: indridset følgende Under hans Administration hævede Stor- britannien sig til en Storhed og Rig- dom, der aldrig før i Historien er set Mage til Nu har Verdenskrigen ganske vist medført store Tab for England, selve Krigsførel en har kostet ernor- Landet med en uhyre Nationalgæld, og de me Summer belastet og tabte Markeder i Østen har med- ført en Tilbagegang i den britiske Handel og Søfart; hertil kommer store Tab som Følge af Kul-Lock- outen og andre Erhvervsstandsnin- ge i de seneste Aar. Alligevel venter den fremmede, der kommer til indet, at se en velsitueret, ma- teriel t godt betrygget Nation — Í Í Fald at den britiske Na- ti t li paa et me- gel | | | n anden út s i Europa. Man véd jo, at Englands Resourcer er ul , at det Ind rtskilder er utallive, at Overskudet fra Foretavender i alle Egne af Verden hvert Aar strøm- mer til dette Land. I Virkeligheden finder man en Nation, for hvis store Flertal Leve- lan Maade, at man nærmest maa kat ri e den nil ede, Det- Udvi om Verd rigeste Nation 1 tenlabet; for at nan be: ede Mænd slidt og } Hilet eller endoesaa sat Li t til i talløse Krige og i mel Deite virker saa ende pan den freim- mede, at hele det moderne socink Problem forenkler spørger uvilkaarligt sig selv: >Ér dette pauvre Udbytte af d re Anstrengelser et Husholdning, eller er Levevilka: rene for Menneskeslæeten fra 1 turens Haand virkelig saa umilde, at det er umuligt for de arbeidende Slægter nogensinde og trods alle Anstrengelser at naa videre rent materielt set? Det forekommer mig at dømme efter mange Vidnes- byrd at det i det væsentlige er Re- sultat af slet Husholdning. Ikke mindst efter de Vidnesbyrd, der ligger i en Sammenligning med Forholdene i andre Lande, der i det anses for velhavende, f. Eks. Skandinavien og Frankrig, ja end- ogsaa anses for fattige som Tysk- almindelige Omdømme mindre som land og Italien. For at faa lidt Rede paa, hvor- dan disse Forhold i Virkeligheden ligger, har jeg forsøgt at foretage nogle statistiske Beregninger over og Indtægtsfordelingen i Der kan kun være Tale om en meget sum- Klasse- England og Danmark. marisk Sammenligning mellem dis- se Forhold i de to Lande, da den engelske Indkomststatistik kun er lidet detailleret, I Indkomststatistiken regner man sædvanlig kun med den Del af Befolkningen, der er over 18 fradrager man sæd- vanlig gifte Kvinder. Hensigten med denne Fremgangsmaade er na- turligvis den at faa et Tal, der an- give Del af Befolk- ningen, der maa antages at deltage r, hvor stor en i Erhvervslivet; helt nøjagtigt er det ikke at denne Maade, idet der er adskillige naturligvis regne paa Kvinder og adskillige ganske oifte ift« g g , unge M: ter; men i det store og hele er Tal- nnesker, som har Indtæg- let næppe meget misvisende. I Danmark henimod 1% 18 Aar (bortset fra gifte Kvinder), i Eng- findes der Million Individer over Storbritannien og Nordirland) er det tilsvarende Tal land (d. Y. 8. 19% Million, altsaa 18,4 Gange saa stort. I Følge den engelske Ind- tægtsstatistik véd man, at ca. 100,000 Personer har Indtægter paa 2000 Lst. og derover id. v. s. fra ca. 36,000 Kr.), ca. 4,9 Millioner har Indtægter under denne Grænse, men over 180 Lst. (d. v. s. ca. 2500 KI }, í R en (aftsaa ca. 14 Mill. Personer) har mindre end 2500 Kr. i aarlig Inct t. Í Følge den dan- ske iststatistik fKndes der 3—4000 Personer med mere end 5,000 Kr. i aarlig Indtægt, ca. 150,000 Personer med Indtægter fra 2500 til 35,000 og ca. 1 Mill. med Indtægter under 2500 Kr. | e K med Indtægter paa i ) I erover for Overklas- » Folk med Indtægter paa ) (il 060 Kr. for Middal- kl Og Í med lavere Ind. { for { 1. ! Det er klart, af der } he mange væg- ti In inger mod en saa grov Inddeling af Menneskesl:reten, men Udtrykkene anvendes her blot for at re Di rivelsen niere let- fattelig Under Hensyn til at Englands Befol ni gr Som før nævnt er 13,4 Gange saa stor som Danmarks, skulde man paa Forhaand vente, Mid- se og Underklasse hver for at den engelske Overklasse, delkla sig var 13,4 Gange saa talrige som de til rende Klasser i Danmark; i Virkelicl , get anderledes, eden stiller Forholdene En Sammen- berecnede Tal ud: 1 Hanine mellem de Beregnet Danske Tal X 13,4) Personer Faktiske Tal (Engelsk Stat.) Antal Millioner Personer Antal Millioner Engelsk Overklasse 0,045 Middelklasse 6,000 Underklagse 18,400 0,1 1,9 14,5 Ialt 19,445 — 193 - ———wwiii Porto. Blaðið 1. årg. Med andre Ord: den engelske Overklasse og Underklasse er for- holdsvis talrigere, end Tilfældet er I Danmark, til Gengæld spiller Mid- Danmark en for- holdsvis større talmæssig Rolle, end Tilfældet er i England; dette hænger naturligvis i høj Grad sam- men med, at der praktisk talt ikke findes 3ondestand i Eng- land, og at Stordriften í Byerhver- meget mere fremtrædende delklasserne i nogen vene er end her i Landet. Et endnu mere grelt Billede af den betydelige Klasseforskel i Eng- land man ved at sammenligne de Indtægter, som de i ovenstaaen- de Tabel 1 ang. Personer i de for- skellige Gaar ud fra hvad den danske Over- Middelklasse og Underklas- se har i Indtægt, multiplicerer dette med 13, til For- skellen mellem Befolkningens Stør- relse), faar man de Tal, der er an- givet i Kolonne i Ta- bel 2 i Kolonne er an- ført, hvad de paagældende Klasser har i Indtægt ifølge den mststatistik: faar Klasser oppebærer. man klass Á (svarende forste anden faktisk britiske Indk — 7 ee Yom BT FOG FX Så Em i El n á SO mm MT — og = So TD Engelsk: G á - Overklasse 3 10 Middelklasse 29 45 Underklasse 18 15 lalt 50 70 Den engelske Overklasse er alt- saa forholdsmæssig dobbelt saa tal- rig som den danske, men den har mere end tre Gan- ge saa meget í Indtægt; dette be- kræfter den almindelige Opfattels2 af de engelske Rigmænd, at naar en Britte er rig, saa er han rig til Middelklassen i England er ganske vist ikke saa talrig, som forboldsmæssig Gavns. man skulde vente efter danske For- hold, den 50 pOt. mere i samlet Indtægt, end Tilfældet vilde være, hvis den øko- nomiske Lagdeling i Storbritanni- en var parallel med Lagdelingen i Danmark. Hvor en dansk Middel- standsmand gennemsnitlig har 5000 Í aarlig Indtægt, har en engelsk Middelklassømand nærmere 10,006 Kr. Heri har man den talmæssige Baggrund for den almindelige Op- fattelse, som omtaltes før, at Eng- land er saa umaadelig meget rigere end andre Lande i Europa, Over- klassen er talrigere og meget rige- re end her, Middelstanden er vel ikke saa talrig, men dens nominel- le Indtægt er meget større. Imid- lertid maa man ikke overse, at Li- vet for Middelklassen i England er saa meget dyrere end f. Eks. i Dan- mark, en Omstændighed, som for en stor Del skyldes, at Bylivet dér er saa urimeligt dyrt, spiller' en meget større Rolle i England end paa Fastlandet; ikke mindre end 80 pCt. (fire Femtedele) af hele den engelske Befolkning bor i Byer, "aa godt 4 Millioner acres Land er sammenstuvet 80 Millioner Menne- sker, medens der i Landdistrikter- ne som omfatter ca, 88 Millioner (Portsættes paa 4de Side), ikke desto mindre har