týsdagur 14. februar 1928síða 2

8 i ERE met Le { Felag fyri føroyskt heimavirki saluframsýningar. Tåid skúlaskeiðið í veving úti á Fároya Fólkaháskúla var endað seinasta summar, stovn- aðu genturnar saman við oðrum: Felag fyri foroyskt heima- virki. Tað er íbirt 19. septem- ber -1927, og við tað at felagið er alment, 2: ell kunnu gerast limir, loyva vit okkum her at prenta lógir felagsins: 1. grein. Felagsins yrki er: a) at vekja ans fyri føroyskum heimavirki, b) at studla fólki til at fáast við tílíkt arbeiði, c) at fáa Í lag "fråmsyningar og útsølur av *“heimavirkaðum lutum. 2. grein. Limir eru tey, ið rinda árs- gjaldið, id er 2 kr. Limirnir fáa ókeypis árbók felagsins og onnur -skrift, ið felagið gevur út. 3. grein. Felagsins setur er Tórshavn, og. skal ársfundur felagsins verða hildin her um Ólavsokumundið. Tá greiður neyndin frá yrki felagsins á undanfarnum ári og leggur fram roknskap, ið fram- manundan er granskaður av 2 roknskapargranskarum, id valdir verða á ársfundi á hvørjum ári. Roknskaparárið er frá 1. juli til 30. juni. Nevndin boðar til års- fundar 3 vikur undan fundar- degnum. i. grein. Stjórn felagsins er ein sjey- manna-nevnd, ið vald verður á ársfundinum fyri eitt ár í senn. Nevndin velur sjálv sínamillum formann og næstformann; skriv- ari og skattmeistari kunnu verða valdir uttanneyndar, men innan- felags. 5. grein. Táið stemmað meirilutin ráðandi. Til lógbroyt- ingar krevst, at i minsta lag */3 av limunum er á fundi. Er ikki so, boðar nevndin til nýggjan fund 3 vikur undan fundardeg- num, ið skal verða hildin innan 6 vikur frá tí degi, fyrri fund- urin var hildin. verður, er 6. grein. Stjórnin er heimild at boða til fundar, táið henni tykir, at torvur er á, og er hon skyldug til tess, táið 10 limir ella fleiri krevja tað. 7. grein. Um so er, at felagið gevur uppat, skulu tess verða givnar forngripagoymsluni. ognir Stjórn felagsins eru hesi: Marius Debess, Tórshavn. Olga Jóanesarson, Funningi. Sofía Joensen, Gásadali. S. P. úr Konoy, Getu. Kathrina Olsen Fossá, Vestmanna A. Ziska, Tórshavn. Kathrina Østerø, Trøllanesi. Um Olavsøkumundid i år er ætlanin hjå felagnum at hava eina søluframsyning av heima- virkaðum lutum, og vilja vit tí biðja oll tey, ið fáast við og duga at virka, gera so væl at senda. okkum lutir til fram- sýningina. Henda framsýningin, ið ætl- anin er at hava nú Í summar, verður fyriskipað eins og fram- sýningin, ið var á Olavsøku 1927. Men við tað at ætlanin er at hava hesa komandi framsýning- ina opna ið hvussu er einar 14 dagar — má felagið, ið skal leiga holi, løna fólki o. s. fr. rokna sær 10%, av søluprisinum, táið luturin verður seldur. Táið framsýningin er endað, vil fel- agið hava innivist í klædnabúð í Havn fyri solu av heimavirk- aðum lutum. Tað ræður nógv um, at teir lutir, ið fram verða sýndir, eru væl og vandaliga úr hondum greiddir, soleiðis at fólk kann fáa ans og virðing fyri heima- virkinum. Og tað hevur eisini nógv at týða, at arbeiðið verður vakurt gjørt og vælhóskandi eftir okkara viðurskiftum. Slíkir lutir, ið eru gjørdir av skilafólki, hava sjálvandi stórt virði, men tað ber kortini ikki til at seta prísin so høgan, at fólk yvir- hevur kvíðar seg við at keypa. Betri er at seta prísin Í lægra lagi, ti tá kann ein vera vísur i at fáa lutin seldan. Tað er eisini vert at leggja sær í minni, at ein slík fram- sýning verður vitjað av út lendskum ferðafólki, og hevur tá tí ómetaligan týdning, at allir lutirnir, ið verða sýndir, eru vælgjørdir. At enda vil eg minna å, at framsyningin ikki bert skal syna lutir, ið foroysk konufólk eru for fyri at virka, men eisini lutir ið vísa, hvat mannfólkið her á landi dugir at fáa úr hondum. Fyri nevnd felagsins Andr. Ziska. tíðindi klippfiskamarknaði- Síðstu av num. At klippfiskaprísirnir hava verið uppgangandi í vetur er kunnugt. 68—76 pesetas pr. 50 kg hevur leingi verið prísur á norðurspanska marknaðinum svarandi til 88—98 oyr. kg. Síðst ið frættist var eftirspurnaðuurin góður og upplegini ikki stór. Í »Fiskets Gang“ fyri 1. fe- bruar stendur eftir tíðindum frá norska umbodsmanninum í Bilbao: „Det antas, at prisene frem- deles vil stige noget, og det er sannsynlig, at de vil komme op i 80—85 ptas. for god vare. For storfisk opnår man selv men av denne kun lite. — ventes innen denne måneds utgang ca. 6—8000 bl. islandsk og i fe- bruar omkr. 20 000 bl. islandsk nu enda mer, kvalitet finnes Av tilførsler færøisk. S.s. »Sicilia« ventes hertil iaften med ca. 500 bl. norsk. — Foruten de foran nævnte islandsk og færøisk som nu er underveis eller under innlastning, ligger der enda på produksjonsste- dene 30—40 000 bl. for spansk regning, og som vil bli til- ført markedet sukcessivt efter- hvert behovet gjør det nødvendig, og markedet vil ikke bli utsatt for overbelastning som kunde for- partier som således årsake depresjon. De gjenvæ- rende beholdninger av is- landskfisk antas neppe á strekke til for dekning av be- hovet inntil nyfisken kommer i markedet«. lovandi út- vissur um, at Hettar eru rætt siktir; men heilt prísurin ikki fellur aftur á nr. I. fiski, er hin norski umboðsmað- urin ikki. Hann skrivar víðari fram: vente ubeleilig konkuranse fra Skotland og England med ny, kunstig tørket »blåbut« som, hvis den »Man kan blir billig nok, kan gjøre reg- ning på god avsetning«. Tad syndarliga er, at hesin soneyndi »blåbuk« (tt. v. s. uggabláður fiskur, fyri ein part er saltfiskur, keyptur frá foroyskum sluppun í heyst og inniturkaður í Skotlandi. Var tað ikki betri at vit turkaðu okkara fisk heima her og komu við honum á marknaðin sjálvur, enn at Onglendingar og Skot- lendingar brúka hann til at hava úti fyri okkum við móti vári. — Til tross fyri alt, sær um- boðsmaðurin framtíðina vón- ríka. Hann skrivar: „I det store og hele mener jeg, man kan se lyst pá si- tuasjonen for sá vidt angår de kommende par måneder, og det er ikke umulig det kan komme til, at her blir mangel på fisk innen den se- song begynner for alvor, hvil- ket forøvrig vilde være det heldigste for alle parter, så man kunde gå inn i ny-seson- gen med åpne markeder«. Við hesum útliti fyri eygum, mátti ráfiskaprísurin gingið upp- Tað mátti verið legið, at kg av klippfiski í Spanien skal kosta 110 oyr. millum stérsølumann og småsølumann og kg av rá- fiski bert 15 oyr. í Foroyum, og tað til tross fyri allar útreiðslur: salt, turking, pakking, frakt og toll. Áminning til felags- menn. Tá nú líður ímóti tíðini, at skipini fara út, eru organisatiónirnar Foroya Skip- ara- og Navigatorfeleg og Foroya Fiskimannafelag komnir ásamt um at lýsa hvor fyri sínum felogum, sum vant hevur verið nú nøkur år, at teir mugu halda góðan felagsskap og ikki fara saman við uttan- felagsmonnum. Tað eru eina felagsmenninir sjálvir, ið mega halda felagsskapinum uppi, frá sum uttanfelags eru, eru hægri ella lægri, studning at nakran at teimum, antin teir hava vit vænta og enn minni krevja. Hesar lýsingar hava felogini sett í oll tey føroysku blødini: ongan Skiparar verða mintir å, at teir ikki mega taka mann umborð til fiskiskap, sum íkki antin kann prógva Í ár at vera limur av Feroya Fiskimanna- felag, ella hevur árskort fyri 1928 sum felagi í Foroya skipara- og navigatørfelag Um teir ikki halda hesar treytir falla teir í bót 6 kr. fyri hvonn mann bæði til Fiskimannafelagið og til Skiparafelagið. Fiskimenn verða mintir 4, at eingin limur av F F má fara við skipara, sum ikki hevur árskort fyri 1928 sum prógv fyri at hann er limur av Foroya skipara og navigatørfelag, ei heldur má hann fara við skipi, har sum ikki oll manningin kann prógva at vera antin Í F F ella f skiparafelagnum, ger felagslintur móti hesum er hann fallin fyri $ 13 í felagslóðini. Limagjaldid cr best at rinda í heimasóknini, tí har er tað 1 kr. minni. enn tá maður rindar uttansóknar. Sjópanturættur. Bestu- menn og kokkar hava eftir sjó- lógini pantarætt Í skipi og farmi fyri teirra hýru, ávikavíst 1/, meðal-mannspart og mánað- arlon. Tílíkur pantarættur fylgir skipinum eftir, sjålvt um tað skiftir eigara innanfyri ríkis- markið; men panturætturin má vera tryggjavur við rættarsókn innan år er liðið frá tí maðurin fór av, tí gera menn beinast Í at venda sær til felagsins at fáa møguligar sjópantarrættir fyri 1927 vissaðar áður enn skipini fara út. Sjófartsbekur og mynstringarbekur eiga menn at fara væl við og goyma, tí tær eru hentar at hava Í mongum vøsum sum sjómenn kunnu koma í. Tryggingargjaldið, sum fiskimenn skulu rinda fyri seg sjálvan persónliga er 9 kr. um árið og eg leir harvið tryggjaður fyri vannlukku, sum hendir teir í ollum arbeið, ið við kemur fiskiskapi, sjódrift av ollum sløgum og jarða- brúki. Hetta = tryggingargjald koma fiskimenn við hvort til at rinda tvífalt, um teir ikki ansa sær. Best var, at hvor maður tryggjaði seg sjálvur og rindaði 9 kr. til Foroya vanlukkutrygg- ing við ársbyrjan; men sum peningastandurin hjá fiskimann- inum er her á landi, hava menn strevið við at rinda hesar 9 kr. kontant í marsmánaði, tå teir fara út; tí er tað vanligt, at reiðarin umframt sína trygging sum arbeidsgevari eisini teknar persónliga trygging 9 kr. fyri mannin, og herav er tað, at tann flokjan kemur, sum vit áður hava víst á. Fyri at sleppa frá hesari ógreiðu er tað frægast, at hvor maður ænsar eftir sær. Hann kan t. d. hava sína trygg- ingarbók við sær, og fáa hana kvittaða, um gjaldið er rindað, ella annaðhvort merkta, um reiðarin hevur tekna personlig trygging fyri mannin, síðan kann maðurin vísa bókina fram um hann seinni fer við ødrum skipi, so at hann ikki verður tryggjaður fleiri ferðir. Rindar fiskimaðurin sjálvur sínar 9 kr. við ársbyrjan, kann hann eftir lógini krevja reiðarin eftir 75 oyr. í endurgjald fyri hvønn mánað, hann er við skiffi hansara. | | Ur Føroyum. | | Tórshavn. Thorshavns Byraad. Det forste ordinære Mode í Februar Maaned afholdtes sidste Fredag. Da Modet blev sat, var der kun 5 Med- lemmer, senere fremmødte Debess, Mitens og Clementsen, saaledes alt i alt 8 Medlemmer. Evensen var fraværende. — Der forelaa en Skrivelse fra »Thorshavns Mælkeforsyning og Mar- garinefabrik« om Leje af et Areal af Broen i »Vågsbotn«, syd for »Tuborg« til Opførelse af en 2 Etages Skur, 5x9 Alen, Til dette Andragende knyt- tede Johs. O. Joensen den Bemærkning, bort fra at at man burde komme lade opføre »Skur«, og i Stedet bygge et tidssvarende Pakhus, selv om det blev opført paa lejede Grundarealer. (Sendtes til Havneudvalget). — Skrivelse fra Olaf Lambaa om at erholde til Opdyrkning et Areal ví Hoydølum«, der før har været over- draget Johannes Olsen, der nu er bortrejst til Canada. Formanden oplyste, at der paa sidste Møde behandledes et Andragende fra Emil Jacobsen om nærværende Are- ale, og Kasseudvalget, der havde med Sagen at gøre, havde gjort Udveje for Kontrakten (Henvistes at faa tilvejebragt ved- rørende dette Trostykke. til Kasse- og Regnskabsudvalget). — Kontrakten vedrørende »Gunda- dal« var Genstand for en timelang Debat. Kasseudvalget havde i sin Indstilling reduceret Lejesummen en Del, saaledes at man fastslog, at de eventuelle Lejere skulde holde Heg- net vedlige. Lejen skulde de første 5 Aar være 3 Kr. pr. Aar, hvorefter den forhøjedes hver 5 Aar til den nanede 20 Kr. pr. Aar. Ligeledes havde Udvalget forlænget Lejefristen til 40 Aar i Stedet for 25, da man mente, at det vilde være mere betryggende for Lejerne, ikke kunde udsættes for at blive jagede bort fra den Jord, som de arbejdede paa, hvorimod den kunde overdrages til en af Efterkommerne. saaledes at disse Debess omtalte Erhvervelsen af »Gundadal« og den for Opdyrkningen oprettede Kontrakt som et Forsøg, der i sin Tid gjordes fra Byraadets Side, paa at dyrke og lægge under Kultur Jordarealer, der vare i Scn- fundets Eje. Dette Forsøg synes des- værre ikke at have faldet særligt hel- digt ud, snarere det modsatte. Det er en Kendsgærning, at en Mand, der ejer eller har Udsigt til at komme til at eje den Jord, som han arbejder paa, har bedre Arbejdslyst end den der ved, at han aldrig vil komme til at eje Jorden. Og det er saa indly- sende, at det maa være Tilfældet, for saa- lutter den færøske Jord er ikke af en dan Beskaffenhed, at det er Fornøjelse at bearbejde denne; der skal en utrættelig Energi til at faa den daarlige Jord, vi har her om kring Thorshavn, til at give nogen Afgrøde, endsige svare sig. Derfor er det sikkert unødvendigt at fortsætte Eksperimentet endnu en Gang ved at leje Arealerne ud, da Resultatet uden Tvivl vil blive det samme i Frem- tiden, som det hidtil har været. Han kunde næsten tænke sig at kunne gaa med til at sælge, da vi havde Erfa- ringer i san Henseende, der var Bevis nok for, at Interessen var mere til Stede, naar Vedkommende var Ejer og ikke Lejer. Eller ogsaa lade Trø- stykkerne bortforpagte, som andre Fæstegods, til en Leje af f. Eks. 1 Kr. aarlig. Den Leje, som Byraadet faar for saadanne Arealer, betyder ingen- ting, hvorimod det vil betyde mere for Samfundet, at disse Arealer bliver opdyrkede. Johs. O. Joensen havde til at begynde med indtaget det Standpunkt overfor Udlejningen af Arealet i »Gundadal«, at Byraadet skulde holde saavel Yder- hegn som Mellemhegn, og Lejerne skulde svare en forholdsmæssig Leje, da han gik ud fra, at Vedligehold af Hegn vilde blive en større Udgift end Lejen vil være Indtægt for Kommu- nen. Men efter det, der er fremkom- met paa dette og sidste Møde, vilde han gaa med til at reducere Lejen og paadrage Lejeren Pligten til at vedligeholde Hegnet, dette vil sikkert være billigere for Kommunen, men naar der var Flertal for en saadan Ordning, vilde han ikke modsætte sig denne. Det har aldrig været Byraa- dets »Gundadal«, Hensigt at sælge sanmeget mindre som der er Udsigter ad den Vej at fan de Penge tilbage, som Kommunen har ofret paa denne Plads. I alle Tilfælder vil det være mere betryggende for Vedkommende, der dyrker Jorden, at være Lejer end at være Ejer. En Mand Midler kan let komme i tion, at der bliver gjort Udlæg i hans Ejendom, men hvis han er Ihænde- med smaa den Situa- haver af en saadan Lejetrø, vil han altid have denne i Behold, hvormeget Udlæg der end gøres. Og det maa dog være en uomtvistelig Fordel for en mindre bemidlet Mand, Det eneste, der kan volde Ulæmper, er, om han skulde have Lyst til at opføre et Vaanhus paa en saadan Lejetrø, og har Vanskeligheder med at faa Byg- ningen prioriteret. Her kan der dog være Tale om, at han faar Grund stykket til Købs, saa han kan rejse de fornødne Midler. P. J. Poulsen mente ikke, at der var nogen Frygt for, at der gik 16 Kr. pr.