týsdagur 27. november 1928síða 1

FRÆLSI N' LETUR AFTIR í An- drass Sámalsyni. Hann til »Dimmu«, og um ein kann fara hevur nú skrivað tíðindir eftir tí, ið hann har ber fram, so sær ikki alt so yvirmáta ljóst út har niðri. Hetta dimmið, ið frá, liggur bæði yvir teimum polit- Andrass Sámalsson sigur isku vidurskiftunum og teim peningaligu — heilt framíhjá kleimandi hvílur hetta nívandi vinstramyrkrið yvir teim málum, ið send eru úr Foroyum. »Færøske Sager har endnu ikke været til Behandling paa Rigsdagen«, greiður han frá — sum >Fólksins< umboðs- maður. Løgtingsins umboðs- mann heldur hann ikki vera mentan at skúgvað for- oyskar sakir fram á ríkisdags- borðini. Ja, legið er, tveir eru umboðsmenninir á ríkisdegi, og tað, ið til komið teimum báðum, er, at teir siga dags er frá hvønn annan einki at kunna gera. Imeðan tekur hilt nívandi tær vinstramyrkrið foroysku sakirnar í sín favn, eins og tað vildi kroyst tað góða burtur úr ið tað at leggja í tær á Løgtingi. teimum, eydnaðist Tær føroysku sakirnar koma Tá ng myrkrið undan móti vári. bránar ískaldi verður at lætta. hin viljin, Fólkatingsmaðurin er nú mest tað, ið nervar hann mest, sær út til at sum í døpurhuga. Og vera, at tað er komið út í orð, at ongar vónir eru fyri >lotta- rinum«. So væl ið hetta tí einki var tað nakrantíð »agn«, annað enn agn, var krøkt uppá krókin fáa til at gloypa tí og soleiðis redda fyri at føroyskar veljarar sambandið henda dimma leik, ið farið hevur fram á rík- og isdegi undir vinstra-stýrinum, so hevur nú borist »fiskarinum« Andr. Sámalssyni, á. Ongulin er rættnaður og agnhaldið er brotið, og »lottarisakin« rekur burt ímillum hvalspýggir og annað ónyttugt. Ongantíð hevur tað væl verið sligið so stórt uppá við at lána pening bæði til dittin og dattin, og sjálvsagt hevur verið lovaður mestur peningur til stórar fyri- tøkur, ið afturhaldið hevur borið ótta fyri fóru at koma í gongd. Viðvíkjandi vagamálinum, so er alt samalt nóg gott, ið kemur frá fólkatingsmanninum; at tað ikki nýtt, minni enn so. Men hvussu gongur striltid, er nakað tað gongst við at fáa eina nat- túrliga ið tryggjandi fyri tey, ið nýta hann vegabreidd, verður skulu, nevnir fólkatingsmaðurin einki um. Og óivað verða leir ov smalir, um teir koma í nám- indum. — Illa sær út. Móti sumri frættist! Lýsingaprísur fyri petitreglu: 30 oyr. 20 oyr. á 3. og 4. síðu. avslåttur í prísinum. Fra den kommunale Valgkamp Í Norge. -FØROYA- | SOCIALDEMOKRAT yr. å forsiduni, Vid størri lysingum fæst JAVNADUR Tirsdag hin 27. novembir 1928. Kostar kr. 1,50 fjórðingsárið + og skrivstovuni. Arbejdernes fortvivlede Kaar. En Tiendedel af Befolkningen lever paa Fattigkassen. — En Tale af Alfr. Madsen. Alle Blade, der kommer her- til, melder om den støre Frem Partifæller kommunale Valg, Plads ved at gang, vore norske ved de Partifæller at har Vore for Plads, efter erobret saa man, dømme de allerede for løbne Kommunevalg, maa an- al det Stortingsvalg vil Arbejderpartiet ved kommende tage, stan som den store kompakte Masse, der igen maa anmodes “ ert » mn ) 1 om at overtage Regeringen. Efter at den norske Arbejder- klasse har staaet spredt i flere Aar og nu er løbet sammen i en Helhed, skal det nok vise sig, at de samlede Kræfter vil være i Stand til at gennemføre vigtige sociale Reformer, baade i Parlamentet og i Kommunerne. Vi hidsætter et sammentrængt Referat af vor Partifælle Alfred Tale i Kommunevalgene ved et Møde Madsens i Kristianssand: Vi har her i landet, be- gynte Madsen, i løpet av de siste voldsom 8 år gjennemlevet en økonomisk krise, som klarest kommer til uttrykk gjennem arbeidsløsheten. Vi har nu ifølge den offisielle statistikk 33,000 arbeidsløse, men dette tail er fremkommet på grunnlag av rapporter fra bare 48 kommu- ner som har arbeidskontorer. Fra de øvrige ca. 700 kommu- ner mangler der alle med noe kjenskap til for- holdene f. eks. utover bygdene, vet jo, at der også blandt land- opgaver, og befolkningen er en meget stor arbeidsløshet. På Hedmark er der bygder hvor endog 30 pro- sent av arbeiderbefolkningen er uten beskjeftigelse. Og det beste bevis for at vårt land fortsatt befinner sig i en krise, er det faktum, at 250,000 mennesker en tiendedel av befolkningen — lever på fattigkassen. Dette er ting som vidner om det øko- nomiske sammenbrudd innenfor det rådende samfundssystem. Hvordan er fremtidsper- speklivene for den slekt vokser op? Befolkningstilveksten i vårt land utgjør årlig 20,000 mennesker, det vil si, at landets befolkning i de siste 10 år er øket med 200,000, vil med et lignende tall i de kom- mende 10 år. Det store flertall av disse nye mennesker er uten produksjons- sad som og øke i jord eller andre midler og må derfor konkurrere om stillingerne på arbeidsmar- kedet. Denne konkurranse blir stadig skarpere. I et lærerfaget f. eks. er der nu 1600 ledige av ca. 11,000. Det er videre langt større produksjon av jurister, læger og teknikere fag som Anledning af enn det naturlige behov tilsier, forhold hånd- verksfagenc og i de Samme ser vi i forskjellige industribrancher. Stigende van- skeligheter moter de et erhverv, får de jobb, mens det omvendte sel et unge nar det gjelder å finne bare undtagelsesvis en sagt burde være regelen i velordnet samfund. Den alt overskvggende opga- derfor á politikk som skapør eksistensmuligheter ve i vårt land er an- legge en økonomisk for den nye slekt. Tidligere hadde vi en ventil i emigrasjonen hvor den over- flødige arbeidskraft fant avlop. efter utvandret der 30,000 mennesker pr. ár jall 600,000 landsmenn utvandret til U. S. A. I tiden aarhundredskiftet og er ca. Det betyr en veldig blodtapning av vårt land, men for det bor- gerlige samfund har den store utvandring vært en sikkerhet. Nu imidlertid emigrasjonen sterkt dermed blir selve Kampen for tilværelsen er begrænset 00 5 enda haardere herhjemme. Under disse forhold er det ikke underlig at en sterk mis- nøie gjør sig gjeldende blandt Men ikke steder at denne ungdommen, det er alltid alle misnøie gir sig det riglige utslag. Således det og el enkelte som lar sig bluffe av Fædrelandslagets fraser om å redde landet. Vi er enig i at landet skal reddes, men man bør gjøre sig klart, fra hvad og for hvem. Er det ikke borgerskapen som har haft magten og ledelsen? Og som dermed har Ansvaret. Nor- ge er et av de land í Europa, hvor der er styrt uten arbejder- makthaverne mest styrt mot Í bedriftene, ne og hvor utpræget har arbei- dernes interesser. når det i bankene, børsen, gjælder valutapolitikken 0. s. v., på har arbejderne været ganske uten indflytelse ledelcen. Og på den annen side har vi en tugthuslov, på voldgifts- og som søker å legge bånd på arbeider- nes forsøk på selvhevdelse i den Nu har en rekke reltssaker gående. Det vilde være best for alle parter falt bort, ikke være økonomiske kamp. vi om disse saker minst vilde det det beste av hensyn til arbeidsfreden. Men makthaverne det på tross av arbeiderne og har satt sig fore at skal styres regjeres og mol arbeiderne. Det er riktig nok må reddes, men det fra kapitalistklassen, for det er den som kjører det hele i grof- ten. Fædrelandslaget driver falsk at landet må reddes spill. Det er spissene der som har stelt med Handelsbanken, Norske Lloyd og hele vårt oko- liv. Nu kommer igjen i ny forkledning for å redde landet, men jeg har van- nomiske de tro at de vil bli møtt med tillit. De fortjener det heller ikke, skelig for å industri som ligger na turlig til rette for øss er skibs- byggingsindustrien. At den ligger 59 nede er en skandale. I de siste 10 år har de norske redere bygget for 1000 millioner krone: i utlandet. Disse folk, som sen- der sitt arbeid ut av landet, er det som finansierer Fædrelands- lagei. Men bedre enn 1000 fedre- landslag vilde det være om de vise 10 prosent praklisk Med 100 millioner kroner vilde nemlig våre skibs vilde patriotisme. byggerier kunne settes i hell konkuransedyktig stand. Et stykke praktisk patriotisme ser vi imidlertid aldri noe til fra pengefolkets side. Det faller jo billigere á snakke om fedre- landet. Når så store deler av norsk bedriftsliv ligger nede, så skyl- des det først og fremst mangel jú initiativ og konsentrasjon. 5 J Det beror igjen delvis pá at der er sá altfor mange pappagutter i bedriftenes ledelser. Av en ar- beider forlanges det at han skal mestre sin jobb. Gjør han ikke det, får han gå. Men anderledes stiller det sig med en bedrifts- Der bli uten de kan mann at kvalifikasjoner ledelse. en sittende han har ringeste for å fylle den stilling han innehar. En fornyelse kunde trenges også det er mange av dem som kunde eks- i bedriftenes ledelser, porteres uten å bli savnet. Taleren behandlet derefter ut- førlig den begynnende rasjona- lisering innen visse industrier her i landet, og påviste hvordan også denne rammer arbeiderne. Man skulde tro at de fremskritt som gjøres, de forbedrede pro- duksjonsmetoder som innføres, vilde skape større almen vel- stand, men det motsatte er nu tilfelle. lstedenfor á korte am arbeidstiden, sier man op ar- beidere, istedenfor øket velstand skaper de tekniske fremskritt øket elendighet. Vi har ikke mange internasjo- nale rekorder her i landet, men vi står dog med den forholdsvis største arbeidsløshet av alle eu- ropeiske land. Og arbeidsløshe- ten er et hovedproblem for oss, det er det største sociale spørs- mál som krever sin løsning, av hensyn såvel til den enkelte som til samfnndet. Borgerskapets linje er á »skjære ned«. Der skjæres ned på syke- forsikring, på tannpleie i skolene, på utgifterne til underhold av gamle og syke, men fremforalt skjæres der ned på arbeidernes lønninger. Makter ikke arbeids- giverne selv å presse lønningene ned, så får de hjelp av stats- makterne. Voldgiftsretten besør- ger det som arbeidsgiverne selv BRODURSKAPUR verdur bilagt å posthåsinum, brævsavnarstødum Telf. 143. Porto. Blaðið MANN 23 HINUM 23 HON 23 Tandlæge BREND h træffes 11—5. Telf. 114. SLR ELLI €3 HINN 23 rr ikke kunde greie. Der sitter 4—5 personer rundt et bord, de reker litt og snakker litt, hvorefter de dikterer et nedslag í arbeidernes lønn på 10, på 15 prosent osv. Og staten ligger ikke efter for Nu skal anleggs- arbeiderne berøves sitt familie- HINV 23 HON sin egen del. tillegg. Det er den mest uretfer- dige form for lønnreduksjon. En arbeider med 8 personer å forsørge vil få et nedslag av 40 timen, den arbeider som ingen forsørgelsesbyrde har heller ikke vil få noe nedslag. Det er formodentlig dette venstre forstår med familievenlig poli- tikk! Denne hensynsløse nedskjæ- øre mens ring av lønningene fører til sta- dig større vanskeligheter. Den fører til underforbruk av såvel landbrukets, som industriens og fiskernes produkter, lagrene sti- grunn av synkende av- setning produksjonen går tilbake. Det er således en nøie sammenheng mellem produksjon og forbruk, og den linje som nu følges er i virkeligheten både samfundsska- ger på og produksjons- og At bykapitalistene forseker á presse arbejdernes levestandard nad er dog allikevel forstáelig, t der er bender som men al dem i dette krav understøtter er ufattelig. Som masseprodu- senter er jo bønderne interes- sert i at arbejderne har størst mulig kjøpekraft, og nár bonde- partiet går i spann med byka- pitalistene mot arbejderne, så er det i virkeligheten til skade for bønderne selv. Men det systematiske lønns- har også annen side. En bonde kan ikke vente rekord- ydelse af en ku som sultefores, og likeså litt kan man vente re- kordydelse av arbeidere på sul- telønn. Arbeiderne i f. eks. pa- pir- og celluloseindustrien har i løpet av de to siste år fått sine lønninger redusert med 40 pro- sent, fremdeles stilles der det samme krav til arbejdsydel- ja større enn før og skjerpes stadig. En ny kurs er nødvendig i lønnspolitikken. Skal det fort- sætte som hittil vil arbeiderne til slutt komme ned på kuliniváet og hele vårt økonomiske liv vil ende i grøften. Madsen behandlet så gjelds- problemet. Den otfentlige gjeld ulgjør nu 3000 millioner kroner. Valutakommisjonen reg- ut at med kronen i pari vilde 35—40 prosent av alle offentlige utgifter gå til renter og avdrag paa gjelden. Det for- teller tydelig hvilken rekkevidde gjeldssporgsmaalet har. Men foruten den offentlige gjeld hviler der på jord, skog, fabrik- ker, fiskernes hjelpemidler og andre produksjonsmidler en gjeld på 5000 millioner kroner. Lan- dets samlede gjeld er altså 8 milliarder og til en forrentning press men sen, kravet er ca. net