týsdagur 4. juni 1929síða 1

FRÆLSI Nr. 23. | MUNK 23 NNE 3 HINN E3 UT Tandlæge BREND 5 træffes 11—5. Telf. 114. 20 oyr. á 3. og 4. HANK ÆÐ INN. II OLKATINGSVALID er Foroyingar ri vvirslaðið. hava valt ímillum harra S. P. úr Konoy, sum staðið hevur á odda føroyskari ar- Andr. Sámalsson, sum ikki er arbeið- í stríðnum fyri beiðarareising, og harra arorganisaGonum vælviljandi, tvørturim6ti, samanber bert hansara stóðu á ríkisdegi, so er skjótt at ætla best unnar sínum organiseraðu um, hvat hann landsmønnum. Foroyingar hava aftur á hes- um valid prógvað ordasetningin: »So gongd og fylkjast í frimannalidi«, í lí al valt hevur Sámulsson, trekir vit eru at fara á fjøldin, ið hevur, Andr. sum gitin er fyri sítt afturhalds- kosið starv bædi úti og heima. Einhver velur jú undir egna persónliga ansvarið, og ikki er hava hildið Men eitt annað at ivast i, at ley, ið valt Andr. seg gjørt beint. Sámalsson, hava er, sum aldrin vil detta niður- fyri, sum altíð vil koma fram í dagsskinið, og tað er, um henda áskoðanin hjá foroyskum velj- ið valt hava Andr. Sám- ikki í hesari grein lýsa hesa síðuna, arum, alsson, er bein. Vit skulu vit koma jú altíð aftur til hana. Tó merkja vit við stuttum og åskodanin greiðum orðum, al sambandsveljaranna = er heill ónýtandi og óhóskandi í for- oyskum menningar- og menl- unnarstarvi. Valdysturin stóð hesa ferð mest um spurningin viðvíkjandi foroyskum heima- og stjórnar- ræði, og sjálvandi vóru báðir teir frælslintu flokkarnir, ið saman gingu hesa ferð, lí eisini frammi serstakliga við hesum spurningi: meiri heimaræði fyri Føroyingar. Men her skuldi sø fjøldin av takk! heima i teim veljandi siga: »nei einki meira rædi her Føroyum« einki ålit å egnari megi. So aftarlaga standa vit enn í menning og reising. Vit undrast ikki, men leggja merki til tað at fara á gongd. Foroyingar eru trekir Vit javnaðarmenn skulu ikki siga illt um landsmenn okkara fyri, at teir ikki hava lagt til merkis og ansað eftir ti menn- ingarstarvi, ið gingið hevur um allan heimin, og nú eisini nertur Aðalorsokin til, fall ferð, sum so mangan áður, er hesar oyggjar. at valúrslitið soleiðis hesa fylgjurnar av, at Foroyingar í lí sváru tíðini, líka til framman- undan at monopolbandið loysn- aði, hava verið so knógvaðir og Lýsingaprísur fyri petitreglu: 30 oyr. á forsíðuni, síðu. avsláttur í prísinum. -FØROYA- Við størri lýsingum fæst kúgaðir, at ålitid til sjálvan sín var oyðulagt. Táið lívsins harða stríð einki gav, rættindini vóru eingi, hungurstidin var long og strong, og hitt kongaliga mono- polbandið lå sum ein marra yvir alt Føroyaland, tå skúgvaðust leið, sjålvum Føroyingar av tå misli fólkið Tann áræði á sær. trælaandi, ja trælstræla- andi, sum undir hesum syndar- ligu vidurskiftum kom at vinna 5 — Tirsdag hin 4. Juni 1929. JAVNAÐUR SOCIAL DEMOKRAT BRODURSKAPUR yvir Foroya fólki, hann er ikki útdeyður ella burtur ruddaður enn, minni enn so. Valið hin 29. maí í ár undir- strikar enn einaferð, hvussu langt niður Førovingar vóru doyvdir undir tí gamla slyris- lagnum, at: tað skulu oldir renna, áður enn fólkið vann sína sjálv- virðing, sítt áræði aflur og royndi at koma sær aftur á heint. Interessaut kooperativ Fiskeribedrift i Ísafjord. Da Krisen ødelagde den private Fiskerflaade reiste Fiskerne ad kooperativ Vej Fiskeribedriften paany. Í det norske Blad »Sørlandet« finder vi følgende: Mens vi her hjemme nettop holder på for alvor med á skape blandt og de første forsøk på dettte om- organisasjoner fiskerne råde er under debatt, kan det ha sin interesse ú nevne en koope- rativ fiskeribedrift på Island, som med stort hell har utviklet sig. Sjelen i hele foretagendet, be- styreren i dette samvirkelag for fiskere og fiskeriarbejdere i Isa- g fjord, hr. Finnur Jonsson, er for øieblikket í Bergen på gennem- reise fra Sverige, hvor han har bestilt et fiske- kuttere for »Isfirdinga Samvinn- par nye store ufélag« som det heter. Í en samtale med »Bergens Arbeiderblad« forteller han: lsafjord er en socialistisk styrt kommune, hvor arbeiderne 1921. Stil- mot 6 har hatt flertal siden lingen er 9 socialister borgerlige. I 1924—25 krakk for fiskerne. det hele til blev inntrådte et storl Jankerne slo konkurs. Fiskerfar- tøiene solgt. Og der var stor nød og arbeidsløshet. omstendigheter Ar- beiderpartiets mellemkomst blev Under disse måtte noe gjøres. Og ved samvirkelaget stiftet. Man opnådde en statsgaranti på 320,000 islandske kroner. Og ved siden derav står så kommu- negaranti. sel inn Í Fiskerne skyter femtedel og resten af belopet reises mot stalsgaranti. På den- ne máta lyktes det á fá anskaf- fel 3 nye moderne flskekuttere. Hvor mange fiskere er det om hver bál? 12 a 13 mann. Båtene er på 44 reg, lønn med en 80 hk. motor. Båtene kommer med radio- anlegg på ca. 38.000 kroner pr. s'k. > Hvad der? slags fiske drives Vesentlig torskefiske. I ár det Fra midten av januar til sist i har vært usedvanlig rikt. april, som sesongen varer, bles der fisket for ca. 210,000 island- ske kroner, hvad der gav fisker- 2000 ne en fortjenesie av ca kroner pr. mann. Vi driver forresten også silde- fiske. Hvordan omsettes fang- sten? Silden omsæltes gennem monopolet. Men torsken ekspor- terer vi selv eller omsetter den gjennem andre eksportører. Driver samvirkeselskapet selv fiskeforedling? Ja, for så vidt som Ísafjord kommune har købt en stor fisketilvirknigsplass, som sam- virkeselskapet leier. Her saltes og tørres fisken osv., likesom det er lagerplass etc. Vi modtar ogsaa fisk til til- virkning for private. Samvirkeselskapet, som har 2 300 medlemmer, omfatter og- så arbeiderne ved fisketilvirk- ningen, og vi har opnådd å få lønnsforholdene ordnet på en til- fredsstillende mate uten konflik- ler. Samvirkelaget formidler også salt til medlemmerne kull og og har omsetning med fiskegarn og andre fiskeredskaper. Og fiskerne er tilfreds med samvirkelaget? Ja, det har jo gitt mulig- heten for ny virksomhet og ar- beide, da all privat fiskerivirk- somhet hadde spillet fallit. Og nu går vi altså til utvidel- se ved á anskaffe to nye fiske- kuttere. Samtalen kommer derefter inn på de kommunale forhold i Isafjord. Arbeiderflertallet í har gennemført flere reformer. bystyret Der er bygget nytt sykehus på 0 senger, et gamlehjem for 20 personer, likesom byen har er- Kostar kr. 1,50 fjórðingsárið | verður bilagt á posthúsinum, brævsavnarstødum og skrivstovuni. Telf. 143. hvervt store byggetomter, anlagt havnekai og kjøpt den før om- talte store fisketilvirkningsplass. Dessuten driver byen et stort kommunalt gårdsbruk med 20 kjør. Det har nemlig vært van- skelig á skaffe god melkeforsy- ning til byen, Der planlegges nu et vann- kraftanlegg for byen. Er de varme kilder tatt i bruk på Island? Spørsmaålet om varmtvanns- anlegg i Reykjavik ved varme kilder er ennu bare planer. Men ved et par ungdomsskoler er det allerede gjennemført. har iår Vinteren på Ísland vært usedvanlig mild, forteller Jonsson. Man har ikke hatt mere enn 4 graders frost en Markene stod grønne da Or í gang. han reiste fra Island og forst nár han kom til Norge og Sve- rige mølte han kulde og snø. » Jonsson er egentlig postmester og er såvidt vi forstår den dri- vende kraft innen lIsafjord Ar- beiderparti. Nu er han helt gått over til arbeidernes og fiskernes samvirkelag og ansatt som dets » bestyrer. Aftur á ferð. Okkara hevur nú verið heima eina stund. Snekkj- skipafloti og smáar, stórar og urnar, bæði hava ligið á víkum og vágum unt sær eina stutta hvíld, hampa eitt sindur um seg, ti ólag ella ódámur var íkomin á tí ferð ið gjørd var til Íslands strendir. Flestar skulu tær drag- ast upp á land og reinsast og eisini treingir til at fáa seglini ford í land og drigin upp á segl- loftini til Soleiðis snekkjurnar á umvolingar. mega hverjum sumri lata seg í aftur av nýggj- um, tåid hitt baldruta várstríðið er endað. Snekkjurnar hvíla búgvast so aftur til stríðið á seg, Og ferdar, aftur til havi- num, aftur til fiskiklakkarnar við Ísland og Grønland. Eins og vid snekkjunum, so við manningini, okkara reystu og hugdjørvu sjógorpum. Eisini teir hava roynt at nýtt tær frí- stundir ið teim untist meðan skipið lá fyri akkeri ella stóð á ikki at fristundir sleipustødini, tó bert hvíla seg i. m Teirra falla oðrvísið, sjálvandi eins og atstødurnar eru til. Men mest verður tíkið til at fáa eitt sindur avríkað av tí neyðturvuliga heimaarbeiði. Summir — fåast vid eplir, adrir vid torv og uppaftur aðrir nýta skjótingatíð- ina, saltað nakað av fugli niður til sum inni er, fyri at fáa døguramat um veturin. Hesar frístundir við at vissa sær nak- Porto, Blaðið að av saltaðum vetramati, kost- F aði í ár eitt mannalív. Sjógarp- urin fall í einari av sínum frí- stundum, ið hann nýtti til af vinna nakað frammihjá — til matna heima, til konu og born. Einkja við trimum småbørnum situr eftir hann, faðirin, for- syrgjarin er ofraður í stríðnum fyri tilveruni. Men her ger framvegis hilt sama seg gald- andi: fátæki Foroyingur fær ikki fugl til vetramat, uttan so hon- hann um eydnast at leggja niður við byrsuni og stund- um verður hann sjálvur niður- lagdur við sama våpni. Har muligt, syndarligt, hugstovtt er tað, at fellir í meðan faðir sínum frí- stundum, hann roynir at vinna fødi til konu og børn. Einkja og børn syrja faðir og forsyrgjara, Forovar látast sum einki var hent. Soleiðis er lagna sjón. annsins, meðan teir eru heima hjá sín- um nærmastu, sínum kæru, so taka teir tok fyri heimið og ikki sleppa teir altíð óskalaðir. | slíkum frístundum er tað hent, at maður er fallin í bjorgum, maður er sjólátin, og nú í ár fallin av óvart fyri byrsuni. Tung er sjómannsins lagna og óttamikilt er lív teirra ið avvara. Dømir siga sína keldu søgu. Men hitt stundisstarv heima, verður aftur aftaná strævna frí- farið umborð í snekkjurnar, ið nú liggja ferðabúnar. Leggja so sjógarparnir út á havið, snekkj- an brítur seg fram gjøgnum sjógvin, skundandi sær til fiski- klakkarnar. vanligu leidina aftur til Islands, Nógvar halda hina aðrar leita nýggjar leiðir og søkja yvir til Grønlands strendir. Málið er hill pening, sama: veiða fisk, skaffa klæði til tey, ið heima sila. Alt Feroya fólk huganum hesum sjógorpum, sam vinna foði og fylgjur i hesum dogum leggja frá stað aftur. nú Í landi halda av Heimamaður. Neistar. Lille Telefondrama. Hallo! Ja. Det er Eru Olsen. Vil De sende mig et Par Koteletter í en Fart? Vi har Koteletter. Lad mig saa faa et Stykke Kalvesteg. Det har vi heller ikke. Saa en Svinefilet. Heller ikke. Send mig da et Oksekød. Beklager, vi har slet ikke noget Kød. Er det da ikke hos Slagter Nielsen ?” Nej det er Gartner Jensen, - Send mig saa en Krans. Min Mand er i Mellemtiden død af Sult, Oh. desværre ingen Stykke