týsdagur 13. august 1929síða 1

FRÆLSI JAVNAÐUR BRÓÐURSKAPUR N 33 | Lýsingaprísur fyri petitreglu: 30 oyr. á forsíðuni, | r n au T t | Kostar kr. 1,50 fjordingsårid Porto. Blaðið 20 oxr. á 3. og 4. sidu, Við størri Iysingum fæst Ti dl hi 13 929 verður bilagt á posthåsinum, brævsavnarstødum 3 å I. , | avslåttur í prisinum. | S ag , U S , og skrivstovuni. Telf. 143. ' I. EVIBlES Tad var nakað útliðið í ting- | at øranska, og enn minni fremja, | meiri víðræsin, so verður hon trykket dem verre enn dette at r AT seluni, túið málið um einkasølu | hetta mál. Tað rogvar upp- | aldri so væl kipað, at ikki | de skulde miste korntrvøden. Tandlæge BREND 5 | pe ii" 9 prógvar upp- | aldri so væl skipa Ik vide ROrniryg vælfes 115. Tlf. 114. av koli og salti varð borið fram | skotið, ið komið er frå lands- Forova íbúgvarar um ikki | Det viste sig da at de hadde = = | å ting. Málið skuldi tf til at- | nevndini, at teir ikki eru huø- heinvegis, so tó umvegis gjeld alle sammen, og at de LUM 23 FNKAMAUN ES NOD 23 ONDE 1. ou í i ET | ; jú 2 OA | ! kvoðisgreiðslu fyri at kunna | aðir fyri at vinna landinum | verða brandskattaðir. Og til tess | måtte betale 6 og 800 kroner i sleppa til viðgerðar. Her hava pening, eftir uppskoti javnaðar- | eru bæði hin persónliga ábyrgdin | áret í renter og avdrag. Men FJØR VÓRU sóknir inni á Løgtingi um LÅ ; I nogvar um- peningaligan styrk, bæði fri Í ein- sløkum monnum og feløgum, eisini vóru inni umsóknir og frå lutafelogum. Men peninga- trot var í fjør, eins og í undan farnu árum, og var tað lí so javn- an al hovra bæði í tingsalinum og í nevnd: vit hava ikki ráð, vilt hava ongar pengar. Hesi knýpnu peningaviður- skiftir lingsins voldi ti, at ymis lýðundi mål, ið lørvadu studn- ella fingu. Summi lýdningarmál fingu ing, lítlan ongan studning púra einki, og hetta einki ljóð- aði heldur ikki allíð eins. Eitt einki var td. skrivað við 50.000 krónum á pappírinum. Men hesin nógvi peningur var eisini berl á pappfrinum. á Foroya Log ikki fyri, hvussu peningastandur los Javnaðarmenn tingi vóru heldur blindir lingsins var, og alt hann ikki var í slíkum lagi, at komast kundi ollum teim innkoninu umsóknum á mali. Undir slíkum víðurskiftum reislist so spurningurin hjá javnaðarmonnum, eins og hjá hinum flokkunum á lingið: hvussuleiðis skulu vit skaffa tinginum pening, soleiðis at tingið kundi verða fort fyri at styðja í leim ymsu forum, sum trongd var til? litt fyrsta, ið kom (il hugs, var at hækka brennivinstollin; og hetta var jú eisini ein leið. Men skiligt var, at fólk hevði ein vótta fyri, al hetta varð gjørt, tí vit »resiker aðu< at Førovingar ikki tá gjørdu nógmikið av at drekka. Og sum viðurskiflini nú lí- Verri einaferð eru, so mega Foroyingar drekka nakað dúg- liga, tí brennivínstollurin er ein munag6dur studul hjá landinum, við verður roknað. Hetta ljóðar ikki er ein innløka, sum j og væl, men soleidis er tad, So var talun um al seta »luxus«-loll. Leggja toll á vom iskar vorur, ið nevndar verða ónylluvorur. Tó var har eisini talan um at leggja toll á ym- ískar heilt hentar vorur. Óivuð vildi lað roynst betur hjá ting- inum at eyka brennivinstøllin, men henda åskodan javnaðar- manna fekk ikki viðhald í fíggj- arnevndini í fjør, Fyri al vinna landinum tøkur, bóru javnaðarmenn fram upp skot um, at tingid yvirtók allan handil við koli og salli, og al tingið setti nevnd til at granska og fyrireika hetta mål, teir búðir stóru minnilutarnir á lingið verið av teirri áskoðun, at best var at hetta mál íkki kom til viðgerðar.“ Og við al kvoðisgreiðslu fall lað. Hetta lyklist javnaðarmonnum logið, lí allir tíngmenn vóru tó á ein- um máli um, at linginum vænt úði pening. Og so varð málið goymt til næsta ár. Landsnevnd Foroya Løgtings hevur, síðan tingid varð slitið | treingir tí til at verda heilt gjølla í fjor, haft hella mål í varð- veilslu, Kin skuldi hugsa, at málið lá kortini ikki var komið á allarskeivasta stað. Men neyndini á midsummarfundi í lands vísti tað hvorki var hugur ella viljið til | kunna | leggja ovmiklan toll á vørur, ið | at har | leið. flokksins. til år I år er hetta mál komið viðgerðar, og heldur ikki í lróta umsóknir um peningastyrk, sum skiligt er. Og heldur ikki | í ár sleppur løgtingid løg- og tingsmenn undan spurninginum: Hvussu skal peningur skaffast? Hetta reisla mål og henda åvfsta leið til al av javnaðurmonnum vinna tinginum pening, umhugsað og granskað. Tí, at longu eru tolltyngdar, og draga enn fleiri vorur undir tollbyrð | ógvuliga hættislig una, er ein Um verður lolllógin gjord Menneskeret istedetfor Rovdyrsretten. Det er at skabe saa gode Kaar som Naturforholdene tillader det. Hvad er Socialisme? al den norske Chel Í oredrug Arbejderregerings Chr. Hornsrud Tenk selv! I S0-árene utkom en bok am engelskmannen Robert Ingersoll. Boken blev oversatt av Bjørn stjerne Bjørnson, som også satte sin egen titel på boken: >Tenk selv!« Er det dette nu at folk skal tenke selv? nødvendig á sjenta At del ikke bare gjelder á hore en ting gang efler gang, men at de også skal undersøke tingen? det meget se anderledes ul enn idag. Det er folk ikke har fulgt den regel á tenke at situasjon Dersom var gjort, vilde nettop fordi at selv vi idag befinner oss i en GO 1g som er vanskeligere enn nogen på de siste hundre år. Slutt dere Arbeiderparti, Hvis jeg sa: om Det blindt på det norske tro jeg ster, så sa jeg noget som jeg ikke kunde for- svare. Men det er neltop dette de borgerlige partier har gjort alle tider. De har sagt atðde vil inleresser i sam trodd alles Og ivarela fundet. del Vi sier: folk har på fordi de ikke har tenkt sel Vi vil ivareta det ar- beidende folks inleresser, det vil si alle som utfører samfundsnyt tig arbeid. Men vi tilstår åpent at vi ikke vil ivareta alles interesser, Rovdyr-retten. Hvis vi ser lítt po det rike liv ute i naturen, vil vi snart se at det er en veldig kamp og den enkelte. det og slik i lengden. Det Norge vi har ma omskapes til et nytt Norge. landslaget. Men er det nogen grunn til á tro at de som har skylden for forholdene som de er skal være istand til å skape noget som er bedre hvis de far lov mig vært langfingret, ul tyven! som der føres. De store trer suger næringen fra de små, strekker sine røtter under dem | og brer sine kroner over dem. De slerke dyr gjør sig til her- skere over de små og tvinger dem til undergang. Det er dette vi kalder for rovdyr-retten. Vi mener at menneskene ikke skal ta denne rovdyr-rett med sig inn i sin lovgivning og inn i sin beskatning. Deres opgave má være á gsripe regulerende > by inn í denne rovdyr-rett og skape | en menneskerett. Dette er socia- lisme. Der kan skrives store verker om hvad socialisme er, | men kort kan det sies at socia- lismen er å skape så gode kår som naturforholdene tillater det. Et nytt Norge. Hvis man spør hvad som pre ger situasjonen sterkest nu, så vil der med en gang kunne svares al det er gjeldssituasjonen, som presser både kommunerne Derefter kom- Nu det Í arbeidsledigheten. er al mer vidt kan det kommet så má sies al ikke kan gá » Ja, det samme sier også Fedre- forlsette? Det minner til á om mannen som hadde og som rople over forsamlingen: stopp | | | gjelden. bytte sine arbeidere, men dette kan renten suger sin mann og ofte uten at hann for en tid siden var ute og holdt foredrag kom brukere de korntrygden de hadde fått. Den beløp sig til 20 Disse penger var så gode á ha, det blev da til litt kaffe og suk- ker og kanskje også til litt kanel på grauten. Hvem skulde tro at om det ikke var andre ting som og pliktin ovhart fx rispent. leið at Einahvorja má tingid halda á, fyri vinna meira pening. Væl var tað sagt í til 19- salinum, tid løgtingsins fíggjar- til standur var umrødu, at kommunurnar komandi ár máttu Men førovsku álíknað meiri ríviligt. ein slík åheitan á tes sóknarstýrini verður neyvan væl undirtikin, tí allar kommunu halda seg hava nógmikið til at linginum trýtur pening, og annað hvort må hann skaff- ast, ella umsóknir avvísast. Hetta seinra er kanska hitt mest hætt- isliga, ti eingin sekir, ið ikki | treingir. nettop den som ropte var tyven? Men for á når han gjorde det var det opmerksomheten det avlede hadde det sel han Pá fra og sig g gjort. samme målte er | | OØSÅ med Fedrelandslaget. Devis? | Er det nødvendigt å føre be- vis for at det er de borgerlige | partier her í landet som hat ) ansvaret for forholdene idag? Er det ikke de borgerlige par- tier som alltid har hatt makten? Vi har hatt en arbeiderregjering i 17 dage, men er det sannsyn- lig at kort tid denne så på . . | kunne være istand til å skape | I den forferdelige gjeldssituasjon | vi har? Enhver vil forstå at det | ; | er umulig. Det er de borgerlige | partier som har ansvaret. Gjelden. Den gjeldssiluasjon som vi har | idag er en følge av den sterke- res relt. For intet er mere egnet til á ulnytte en mann enn nettop á | Arbeidsgiverne kan ul- | overvinnes, men kapital- er meget verre, den ut- merker det selv. Da jeg der endel smá- til ikke kunde få beholde denne mig og spurte om 30 kr. for hver. Jeg spurte dem da den tror ikke at det er bare det skulde være. De har hatt det var som var som slaven som lenken på de synes den er god il de savner den når den er og borte. Vi må ikke slirre oss blind på slik brukere hadde gjort. De borger bacnateller som disse små lige partier har for vane å fiske med fluer av flere farver, idet de regner som så at nogen bitei på den og andre pá den. Korn trygden var et slíkt agn som særlig bondepartiet brukte nár det var ute og fisket. Men det innbar ingen reufitet, det var bare laget for á vill-led« og dekke over andre ting. 3 perioder. Den norske vjeldsstiftelse pleier jeg å dele op í 3 forskjel- live pel ioder, Da Norge blev utskillet fra Danmark í 1814 var landet gjeldbundet, fordi det måtte overta en del av den såkalte »fellesgjeld«. Den utgjorde 7.5 mill. speciedaler. Landet var dengang herjet av krig og uår og var langt tilbake og vi kunne ikke for ha bebreidet dem, om de á overvinne vanskelighetene Men det er betegnende for den tids mann, hadde fortsatt å låne at de betraktet gjeldssituasjonen som en fortsettelse av den gamle avhengighed. Og likesom den politiske avhengighet var ryddet bort, likeså mente de at den økonomiske avhengighet måtte ryddes vekk. De begynte derfor tross de store vanskeligheter á betale av på sltatsgjelden, slik at denne ustanselig gikk ned og var i 1848 3 mill. spesie- daler. Dette skjedde altså den tiltross for at vi alldri har gang vært så fatlig som da. 1818 et vendepunkt, og den gjeld som betegner imidlertid g vi har idag har igrunnen sin rot fra 1818. Da sluttet vi nemlig á (810) 5 betale på gjelden, vi begynte Der ligger utbvt 58 i stedet á lane ningens forste kime, fordi penge- folkene den gang hadde lært, at utbytningen kunde foregå mest grundig ved gjeldsrentesystemet. Fra 1848 til 1914 steg statsgjel- til Jeg nogen fare å mill. kroner. -- 04 påstå at denne gjeld kunde vært undgålt. (Fortsættes).