týsdagur 20. august 1929síða 1

FRÆLSI oyr. á 3. og 4. A RBEIDSTIDIN er ikki eins og hin vikuligi hvílu- dagurin ásett av Gudi, men hevur gjøgnum tíðirnar verið broytt hagar á tað støðu, ella í tað lag, hon enn er í. Eins og útvikl- ingurin hevur farið fram í ar- beidsvidurskiftum og líkindi hava lagað seg, so hevur arbeiðs- > við og við verið stytt, líðin so g hóast nakað er enn eftir at vinna á hesari leið. hesum úl- oll nýggju, meiri modernadu amboð tól, ið smiðjum og arbeiðsplássum. Har Ein aðalstuðlur í ley viklingi er sjálvandi ; og verða á verk- > nýtt verður jú meira avrikad í styttri tíð, og hitt menniskjaliga tilfarið, hin mannliga ella kvinnliga per- sónliga arbeiðskraftin er soleiðis minkandi. heilt ikki standa teir fremstir Danir standa ikki aftar- laga » hampaligum, Tó seinastu táið víkur at stuttum arbeidsdegi. hava teir igjøgnum hesi 50 árini vunnið reiðuliga nógv áfram viðvíkjandi arbeiðstíð. Og 5 við at kanna eitt sindur aftur í søguna, har arbeiðsmenn strev- aðust annaðhvort í verksmiðjum ellu ødrum arbeidsplåssum, so vil tað kunna prógvast, at teirra arbeiðstíð var ómenniskjaliga long. Teir slitu og sleipaðu tå í 14—16, ja 18 tímar í samdøgurid, og máttu harvið taka til takkar 5 fé] og vera gladir vid. Men so byrj- auðu menn al taka seg saman, soleiðis at ikki skuldi eydnast teim ráðandi reiðiliga at slíta upp menniskjuni á heilt ungum aldri og forkoma lí sleipandi og strevandi ættarliði. Í 1872 var arbeiðstíðin komin niður í 12 tímar um dagin, í 1884 o. u. 11 tímar, í 1899 10 tímar. So langt vunnuð leir niður arbeiðstíðina í farnu old. Næsta stig, har arbeiðstíðin styttist, er ikki fyrr enn í 1912, tá styttist hon ein hálvan tíma, soleiðis at arbeidsdagurin var 9'/, tíma um dagin. Hóast dúg- tók tað 10 år at vinna hesar liga var ágingið, so kortini um 3 tímarnar, ið arbeiðstíðin styttist. Aftaná veraldarbardagin mikla varð so eisini í Danmork ar- beidstfdin styti til 8 tímar, so- leiðis sum skráselt var á stjórn- arfundi allheims javnaðarmanna í París. Nú var hetta stórtakið líkið, og eisini Danir fingu 8 timars arbeiðsdag. Foroya arbeiðarar tova enn á sama stødi, sum Danir stóðu á fyri 50 árum síðani, og nú ljóða røddir, ið trybytt: 8 hvílu eisini her á landi krevja samdøgurid tímars arbeiði, 8 tímars og 8 timars svovn. Hetta er alt samalt sprottið av trongd til betri kor og størri menniskjarættindi, Lýsingaprísur fyri petitreglu: 30 oyr. á forsíðuni, síðu. avsláttur í prísinum. Menneskeret istedetfor Rovdyrsretten. Det er at skabe saa gode Kaar som Naturforholdene tillader det. IT FØROYA: Við størri lýsingum fæst Hvad er Socialisme? (Sluttet). kan der reises kritikk Men for gjeldsstiflelsen í denne peri- ode, sá blir kritikken sú meget sterkere for den gjeldspolitikk som er ført efter 1911. Í denne tid, da inntektene rullet inn sá voldsomt, at staten kunde ha avbetalt sin gjeld, steg gjelden fra 357 mill. til 1.5 milliard. Bare for á holde denne gjeld vedlike má vi hvert eneste ar 100 millioner kr. og dess- betale uten kommer avdragene. Man kan si at det er efterpå- klokskap á stå frem ú snakke Jeg vil da få lov Ð om dette nu. til á presisere at arbeiderpartiet under høikonjunkturen frem- holdt at nedgangstider vilde derfor burde samle reserver til tid. Da jeg fremholdt dette i 1918 uttalte linje komme, og at vi den Gunnar Knudsen at den var riktig, og det samme gjorde formann, Ko- Men en ting men å gjøre det er en finanskomitéens now, året efter. annen. Vi burde den gang, da der virkelig var store inntekter skatter kunde ha utskrevet store på disse, slik at vi ha av- betalt på gjelden. Var det gjort vilde vi idag hatt synkende skatter. Nu er det verre å gjøre det. En stor del av gjelden har vi pådralt oss på grunn av at sta- ten har satt op underskudds- Hvis tjener 10 1eg kroner om dagen, men bruker budgetter. 11, hvilken vei går det da? Men det er det som staten har gjort. Den har tatt utgiftene, men har ikke sørget for á få inntektene. Og så har den i stedet lånt. Militæret. For å rette på et slikt forhold er der bare to veie, enten å øke inntektene eller á minske ulgit- tene eller begge dele. Arbeider- partiet har gjennem en rekke år foreslátt betydelige besparelser, og da spesielt på militærbudget- tet. Dette budgett siden 1911 slukt millioner det statsgjelden er steget. har nemlig san omtrent! tusen kr., eller om- trent samme belop som Det er ingen overdrivelse á si at vårt militærvesen er et leke- toi. Når vi vet at England byg- ger krigsskib som koster optil 100 millioner, hvor langt kom- mer så vi med et militærbudgett på 50 millioner? Det er som om en 3 års gammel guttunge vil stige frem for denne forsamling, spytte i nevene og love oss prygl — Tirsdag hin 20. august 1929. å si det er JAVNADUR - | alle sammen. Det er nemlig ikke molet men pengene som spiller den avgjørende rolle i en krig nu. Dertil ingen borgerlig politikker, som kommer jo, at det er har ansvar for krigsmakten til- tilvanns som lands og » virkelig tror at vi med det militærvesen vi har virkelig kan forsvare oss. Jeg var under krigen på en konferanse i Bergen, og i denne deltok blandt Conrad Mohr Chr Det var på den mest kritiske tid, da annet Michelsen. og vi ikke visste våre fartøier flot hvert oieblikk vente at tyskerne om eller sank. Og vi kunde vilde lage en operasjonsbasis ved Bergen. Under denne kon- feranse drøftet vi hvad vi skulde Vi har jo gjøre hvis så hendte. også våre krigsskib de er jo ikke så rare, men vi har da endel, vi har ogsá en del un- dervannsbåter og flyvemaskiner. Men det var betegnende at det ikke var en eneste mann som vilde antyde hvordan vi skulde Da Michelsen problemet ganske en- bruke dette materiell. løste kelt: »Vi får bruke blekkhuset«, sa han. Dette tyder jo på at de borgerlige partier selv ikke tror på nytten av vårt militærstell, og da blir jo dommen over disse partier så meget sterkere når de allikevel opretholder det. Men det er vel som Júbæk en gang su, at »Ordener og stjerner og tomme hjerner forenes ofte«, Resultatet har imidlertid vært øket gjeld og intet annet. Nei, saken er nok den at det militærvesen som vi har ikke oprettholdes til forsvaret mot andre nasjoner, men fordi at de nuværende makthavere nødig vil gi slipp på en maktstilling arbeidende klasse. alltid springe overfor den Men det er smågulttene en fare á la omkring med skarpslipte knive. Vi vil rive våbnene ut av makthaver- nes hender. Selv ønsker vi ikke de sociale spørsmål løst ved fysiske maktmidler, men skal de sociale spørsmål kunne løses lovgivningens vei, sá ved mi militærvesenet sopes vekk. Kommunegjelden. Sammen med statsgjelden har vi kommunegjelden, som også er på samme størrelse som sta- tens gjeld. Men det er da mange som vil si: Ja, men der kan da ikke de borgerlige ha ansvaret SOCIAL DEMOKRAT BRODURSKAPUR Kostar kr. 1,50 fjórðingsárið verdur bilagt å posthåsinum, brævsavnarstødum Telf. og skrivstovunt. alene, for arbeiderpartiet har da hatt flertallet i Det er riktig, men det er mange kommu- ner. suve- den forskjell at staten er ren når det gjelder á ulskrive | skatter, mens kommunene må | rette sig efter de love som staten | gir i dette spørsmål. Vi vet jo at efter at den almindelige | stemmerett blev innført, så fikk vi bestemmelsen om den be- grensede — skatteprocent. Men hvad har dette ført til? Jo, det | har ført til at mange kommu- ner har hatt et relativt lavt skattøre mens gjelden har ste- get. Men heller ikke dette er alt. Vi har den private gjeld som nu er like stor som statens og kommunens tilsammen. Hvis vi regner at den norske nasjo- nalformue er 10 milliarder kro- ner, ulgjør den offentlige og private gjeld nu + Det er svimlende summer som tas ut av det arbeidende folks lommer for å holde denne gjeld vedlike. Kan denne gjeld betales. Jeg har tillatt mig å dra dette i tvil. Og jeg spurte også engang en statsråd om det, under et mote i stortinget, og han sa da privat at han trodde det var umulig. Men han vilde ikke stå op på talerstolen og si det. Et tanke-eksperiment. Jeg har i gjeldskommissjonens innstilling tillatt mig á gjøre et tanke-eksperiment, som de bor- gerlige har forsøkt å gjøre narr av. Jeg har sagt, at hvis man en sankthanskveld samlet sam- men alle statsobligasjoner, bank- | bøker, kort sagt alt som heter gjeldsdokumenter og satte fyr på det hvad Vilde det da være ute med oss? Nei, at alt var vilde være den, | det sannheten som før var bare som var borte. Dette eksperiment. gjelden sagt et som tanke- | Men ikke | lage sankthansbål på gjeldsdo- g SJ var kan vi mil kumentene, så vi gjennem var beskatning kommer ut a far utviklingen sørge for at: vi del økonomiske uføre. Vi ad den vei pense inn på et nylt spor. Vi vil inn- rette samfundet slik at de som arbeider også skal få høste fruktene av sitt arbeide. Paulus har sagt at den som ikke skal ikke ete. Jeg har alltid synes at Pau- arbeider heller lus har vært litt streng i dette Í vilde sá hende? | Í Porto. Blaðið. i 143. 3. árg. UNUM pet Tandlæge BREND £3 2 = træffes 11—5. Telf. 114. F: Su €3 HONUM 23 UN 23 NN stykke. Skulde hans ord tas så vilde mange bokstavelig mennesker her i landet komme til å svelte ihjel, og det synes jeg er litt stridt. Men de bor ikke være de første til bords. Er det nogen som skal ha kalvesteken så er det dem som har stelt dyrene og laget maten, de andre fur komme siden fol a gnage beina. Vi bør tvinge dem til á arbeide og gjøre nytte 8 8 for sig. Arbeidsgleden er den storste av alle gleder, men ar- heidsgleden fremmer man ikke sú lenge enkelte har anledning til á leve pá undres arbeide. Vi er de fleste. Regn op de som gjør nyttig arbeid og ta de andre til side så skal vi snart se al det ar- beidende folk representerer ca. 90 procent. Da vi fikk den al- mindelige stemmerett resonnerte jeg derfor som så: Er det ten- kelig, at dette store flertall vil overlate til det lille mindretall å styre for sig? Jeg trodde det ikke, men jeg har tatt feil. Det store flertall har latt det subbe som før, og det er dumheten som er skyld i det. Vi netrekkere i gamle dager. lot vilde som er husker disse bjør- De reiste rundt bjørnen og danse for alle som betale for det. Og bjørnen var alltid villig fordi den ikke kjente sin Slik er det med egen styrke dem som gjør nyttig arbeide i samfundet, også de har ring i nesen, lar sig trekke av andre fordi de ikke kjenner sin egen styrke. En omlegning av skattene. det sier, kommer Ja, er mange som nar talen inn på ar- beiderpartiets skatteforslag: Men vi har vel skatter nok før? Jo, det har vi, mer enn nok, men våre forslag har ikke talt sikle på nye skafter. Vi vil ha en omlegning av skattene slik at de blir lagt på dem som har ! evnen til á betale den. Vi må se skatten som el mid- del til å regulere inntektene. Slik at de som har tjent for meget og på andres arbeid skal bli nødt til å levere en del av dette tilbake. Når en mann tje- ner flere hundre tusen kroner så er det fordi de som har ul- ført arbeidet har fått så meget for litet. Derfor bør denne mann gjennem beskatningen levere til- bake en del av det som han på denne måte har tilranet sig. Vi har foreslått at statsgjelden skal forrentes ved skatt utlignet