týsdagur 23. juli 1929síða 1

FRÆLSI JAVNAÐUR ØROYA- SOCIALDEMOKRAT 20 oyr. á 3. og 4. Nr. 30. (Á = E = Tandlæge BREND træffes 11—5, Telf. 114. MENKNDNDEER 2 KDNONONOND ESS KOKOKNRAND 23 EGU SE ln 23 une 3 5 RBEIÐARA- og fiskara- konur liva ikki á sólsíðuni heldur enn menninir. Lív teirra er í so máta nakað javnt alla- slaðni, og hin foroysku arbeið- ara- og fiskarakonan er heldur einki undantak. Hesar kvinnur hava tað altíð stríggið og strævið, hvort menn teirra eru heima ella ikki, tí tær taka tok ofta tung tok fyri at bjarga heiminum, vinnu fødina og redda børnini. Og hugsast skal gjølla um at fáa endarnar at rokka saman tað maðurin við felagsarbeiði fáa av fyri syndrið, ið hon og peningi. Og klæðir og og foði er sjálvandi tað fremsta, ið krevst, og táið bornini eru nógv, so kann tað bæði vera nógmikið og ovmikid at stríðast, bert til fødi og klæði. Alt annað verð- ur so at koma í aðru rekkjn og tá 5 lann rekkjan einki fær. hendir tað eisini ofta, at Vit kenna tað so væl, at mang- ar føroyskar arbeiðara- og fisk- rokja arakonur, umframt at heimið og síni, eru til arbeiðis ein stórar part av degnum ja, um kveldið eisini. Og størri meiri barnaflokkurin er, tess verður kraft ev einari móður. Skuldi ligt fyri tað land tær liva í, at tað lí eisini verið sámu- geva teim hampuliga løn fyri strev sitt. Men tað letur tíverri ikki lil. HITT FØROYSKA millumtinganevnd ríkisráðið, løgtingsins, landsnevndin, hevur tíðindi til blødini, at ætlast at koma inn á ting mega sent tey sakir, ið vera landsneyndini í hendi inn- an 1. juli í ár Landsnevndin leggur til grund tidindum ella bodi, fyri hesum at tad er fyri at sakirnar skulu kunna vera væl fyrireikadar av landsneyndini, táið tær vera framlagdar. Mangur var bilsin, táið hetta frættist, at henda 3-mannanevnd- in skuldi málini, ið tolk v. s. mest tað sama sum, at um tað ber til málini fyrireika vildu senda inn á ling, t. teim at gera hjá liðug áður eun tingid kom saman, so tað bert verður at stemma hjá lingmonnum Hetta seg eisini al vera lagið. vísir Ríkis- neyndin gevur álit og uppskot og einki unnað. og tingið hevur annadhvørt at Soleiðis er vorðið við í hvussu er nøkr- samtykkja ella vraka. um málum í ár sum ætlaði vóru at koma til viðgerðar — og Lýsingaprísur fyri petitreglu: 30 : síðu. avslåttur í prísinum. oyr. á forsiduni, Við størri lysingum fæst nú helst ikki koma til viðgerður. Hetta greiður ríkisneyndin. Í málinum, ið javnaðrmenn bóru inn á ting í fjør um lands- handil við koli og salti er so- leiðis framfarið í rikisnevndini, nevndarlimur, sam- at hin eini bandsmaðurin, ikki heldur loysa seg at seta fram uppskot. So gott man hann halda uppskotið frá hinum búðum vera. Í álitinum frá hinum búðum stendur, at »tingid hevur nógu annað at takast við og ikki er so skipað, at tað er ráðiligt al fara undir at handla við hesum vorum“ (eilt síðustykki til >har liggja Førovar«, bert framsetl 23% ár seinni), og víðari verður 24 skrivað, at »handilsmenninir kappast sína millum um, al selja hesur vørur, so tað tykist av hesi orsøk heldur ikki neyð- ugt at fáa landshandil«. Ríkisneyndin hevur har longu sýnt sín hug fyri at vinna land- inum tekur, tað er eyðsýnligt. Eftir tað tingid svleiðis. at tær koma inn hesum at døma, so er rættast, at senda sakir til á ting — og sleppa til viðgerðar. Tí tað er ikki ráðiligt, at senda ríkisneyndini almenn týðandi mál, tí teir kappast um at for- koma teim, áður enn tey koma á ting. Og enn er ikki ovseint at senda mål til Foroya logting. Grønlands Istid ved at være forbi. Edderfuglene overvintrer højere mod Nord end tidligere. Syd- grønlands Vinter prægedes af en daarlig Jagt. Grønlands-Korrespondance til den Presse. socialdemokratiske De sydligste Kolonier í Nord- grønland klarede Vinteren bely- delig bedre end deres Frænder længere Nordpaa, idet de kunde benytte Kajakken til Fangst og Jagt uden større Risiko. Derfor lykkedes det den det milde Vejr at fange en Del Sæler og í Egedesmindes Syddisstrikt man det Held før Jul al tage en Fangst paa 200 Hval- trods havde rosser, som fyldte godt i Kød- gryderne. Dertil kom. at umaa- delig store Mængder af Edderfugle holdt til ved Skærgaardene ved Egedesminde hele Vinteren, og skudt Edderfugle í saa de Grønlændere, der blev Tusindvis, som ikke havde Sælkød i Huset, til at sulte en eneste Dag. At Edderfuglene í Aar holdt til højt oppe imod Nord skyldtes den milde Vinter, trækker sydpan ikke kom san idet de ellers til det aabne Vand. Puglejagten slog fuldstændig fejl, men Husdyrholderne var glade for den milde Vinter. Slædehunde fordi Da der holdtes i ingen Sydgrønland, Tirsdag hin 23. Juli 1929. der ingen Slædekørsel er paa Isen, og da Isen i det hele taget ikke benyttes som Færdselsbro fra Doplads til Boplads og der- for ingen Rolle spiller for Syd- grønlændernes Velfærd, skulde kun Vinteren man synes at det maftte være en Fordel, at var mild. Selvfølgelig har en mild Vinter mange Fordele, Saaledes kan Faar og Geder bjerge Føden ude, og Husdyr- holdere sparer paa denne Maade en Del Udvifter til Vinterfoder. Ogsaa med Ilensyn til Husenes Opvarmning er der sparet baade Tid og Penge. Men Størstedelen af Sydgrøn- lands Befolkning lever om Vin- terén af Jagt, især Fuglejagt. Og da Fuglejagten altid afhæn- ger af Temperaturen, saaledes kold tesultater og en mild daarlige, Vinteren í Aar Baade Jagten at en Vinter giver gode var slet ikke god for Jægerne. Sven og Landjorden paa paa slog fejl. Kun Edderfuglejagten var god, idet disse Fugle fandtes i uanede Mængdor, en glædelig Følge af de sidste Aars Fred- ning. Den almindelige sydgrønland- ske Nyttefugl, Alken, blev kun skudt ganske faa af, og Jagten paa Rypertog Harer slog ogsaa fuldstændig fejl paa Grund af ringe Mængde Sne. Efter den gode Sommer tegnede Land- den jagten godt sidste Efteraar. Men san kom Føhnvinden og smel- tede det tynde Snelag bort, og Rypen forsvandt fra Yderkysten og trak længere ind i Landet, Bøssen maatte ombyttes med Fiskesnøren. Befolkningen i Sydgrønland kan dog nu vanskeligt komme til at lide Nød, selv om Vinter- jagten svigter. Sommerfiskeriet giver nemlig saa gode Indtægter, at de forsynligste sparer en Del op til Vinteren. Desuden tørres der en Del Fisk, som er ud- BRODURSKAPUR kostar kr. 1,50 fjórðingsúrið } Porto. Blaðið verður bilagt á posthúsinum, brævsavnarstødum 3. árg. og skrivstovuni. Telf. 143. z mærket Vinterføde. Og da Havet er isfrit Vinteren igennem kan Jægerne ombytte Bossen med Fiskesnøren og þau den Maade skaffe baade Penge og Mad, hvis de blot gider! Í Østgrønland var Vinteren ogsaa mild, og Angmagssalikerne havde de samme Vanskeligheder Der imod var Forholdene ved Scores- som Nordgrønlænderne. gode, og der meldles bysund flere Gange om ret gode Sæl fangster. Meget tyder paa, at Istiden er ved at være paa Retur. Nu vælder det saa blot om, at Be- forstaar at indrette Forhold folkningen sig efter de ændrede Godthaab i Juni, Kr. Lynge. Svartafelli — sildaloysi. Táið fólk trúðu, at síldin rýmdi, ti hon var argað. Í 1716 var tað forboði at skjóta við Noregs strendir, og i fiskitiðini var dansur og musikkur niðri við sírondina stranglig forboði. Í norskum bløðum greiður navnfræmur maður frá, hvussu fólk í Noreg fyrr í tíðini hugs aðu og handlaðu, meðan silda- fjarð- stimaðu inn á heilt torvurnar forvitnislig er við irnar, og » hansara frásogn, har hann søguligum skjølum greiðir frá sildasoguni. Hann skrivar so- leiðis: Så langt sildens saga vet, sá hatt sin land í perioder, kortere og len- har silden gang under gere, eller vært borte fra kysten årrekker for á komme igjen efter en »svart« periode. øines ingen absolutt regel for fenomenet. Det er mange som frem gjen- nem tidene har fundert på disse fenomener for å finne en rime- lig grunn for de periodiske silde- der til fenomenal forekomster, dels kan være så rik, sild i alle sund, på alle grunner, mil grenser I foldighet, for så efter et helt borte. menneskene efter mil uten mang- visst aremål Men funnet en grunn sluttet. Peder Clausen at det rike vårsildfiske som falt til i Håkon | hans efterfolgers dager gikk bort Ð 5 5 alltid den har hvorfor forteller Håkonsens og 1 med trolldom »ved at der blev kobber- slutt kom som følge av Guds fortør- senket ned i havet en hest«. Senere perioders nelse over fiskernes synder. Arent den periode som sluttet 1567, at Gud underlig Sild skal være fangen. Berentsen forteller om sendte et forvarsel »en Derefter i følgende Aaringer, Fiskeriet er avtaget, som ved Misbrug og Utak- forau Meniskenes nemmelighed kan være sagel«, Ingen maskerade under sildefisket. Absalon Í silden fra Disp Pedersen be | merker, al 1567 an ikke gikk inn under land, fordi lensmannen Christofer Walcen dorff hadde latt sildetienden fra prestene. Av en lignende grunn ser vi, at silden forlot Irland. Í et parlamenlsmote gjordes huset opmerksom på av en taler, »al en på den irske kyst ansett prest av sine sognefolk hadde forlangt sildetiende, hvilket i den grad hadde stått i strid med sildens følelse, at ikke en eneste sild siden hudde vist sig ved den Her irske kvyst«. Dansken Krøger forteller, at han opholdt sig i Stavanger årene 1827—30. Der hersket og den samme >redsel for å irritere silden«, så den disse ikke forlot kysten. »Ett as han videre, »vilde en ar«, SCI 1 rik Slavane foranstalte Men sådant op- ermann | en maskerade 1 stíl hus. befolkningen kom l rør over denne gjerning, som de trodde vilde ha til følge at silde- fisket vilde gá bort, at han måtte avstå fra sitt forehavende«. „Vorherre hadde latt hvalene føre silden annet steds hen”. Caspar Scatus forteller at et sildefiske »pa overmol stort nordpå gikk bor 1530 grunn av at nogen i hadde At sildefisket i søndre distrik fisket en sild«, gikk bort 1560 hadde sin ársak i »at det mishaget Vår Herre, at toll der blev lagt m og avgif på fiskeriene«. Den korte sluttet »på efter stiftamtmannens innstilling eriode 1770—1780 | grunn av at kongen hadde gjort forbud mot å føre silden fersk til kjøbstedene (Sta- vanger og 4 Bergen), men pábudt at den skulde tilvirkes þá stedet, hvilken bestemmelse selv prest- ene hadde funnet uriktig. Hvor- for blev sildefiskeriene talt fra kyste n... og Vår Herre hadde latt hvalene føre silden annet- steds hen«, (Efter Boeck). Man trodde at hvalen var den direkte årsak til de rike eller mislige sildefisker. »Jeg vet me- get vel, al en del holder for at hvalen jager silden av eget tykke eller av en slags bestyrelse«, siel en annel útori úbecker har í sin avhandling om fiske riene samlet de grunner der i hans tid var anført som ársak til sildefiskeriets slutt: 1) De nye fugl varn (drivvarn) 2) brenning, 3) Skyling efter og nise, da blod skrenimer sil- den, 1) Den store folkemengde »som tumlet sig mer enn før«, 5) ÞAL all: fyltes av store blekksprutter som 1 rder og sjøer op forjager silden, idet vannet gjor- des urent ubehagelig ved den sorte væske disse gir fra siga. Disse grunner blev endog av lærde folk holdt for å være på- Således litelige. sees professor Wahl á ha brukt teorien i sine forelesninger. At blekksprut kan optre i svære masser er kjent over hele ges