týsdagur 4. mars 1930síða 1

FRÆLSI -FØROYA- JAVNADUR BRODURSKAPUR ovr. á 3. og 4. Nr. 0, 20 JÅ OKKUM Føroyingum H er nú einaferð soleiðis háttað, at alt framtaksemi, oll Foroya íbyggj- hjá í bæði beinvegis og lívsnervan arum, er umvegis týdningi at bera saman við sjógvin, og tað ið úr honum fæst, id gjørt verður til pening. Meðan Foroya fiskimenn nú , í fleiri ár fram hava streva seg fyri at vinna sær betur kor, og nú í ein langan vetur hava verið til ráðagerðar við Føroya reið- arar, og 1. mars kom til endaligt úrslit, so leggur hin parturin av okkara sjómønnum fyri við øðrum stórmálum, ið miða ímóti at bøta um vinnulívið herheima. Vinnulívið hevur ikki altíð verið so væl statt, og teir, ið drivið hava ymsar fyritokur, bæði á ikki altíð verið so væl stimbr- sjógv og landi, hava hava lí aðir peningaliga, og mong framtøkini annaðhvort ikki kunna komið undan kavið, ella hálvari leið vegna peningaloysi. »Føroya skipara- og navigator- tey hava verid dripin å felag« er tann parturin av sjó- monnum, sum hevur tikid sær slik størstørv fyri, ið miðja bæði hátt og langt fram. Tað kann jú vera so mangt, ið talar fyri, at Fiskimannafelagið enn íkki stevnur so høgt, tí fylgi er størri og tær peningaligu atsloðurnar menn eru ikki góðar, 5 millum og hava teir ti almikid at knoss- ast vid sum er. Men sjålvt fel- agið sum heild er oftast við, táið tok vera tikin vinnulívinum til frama, og, sum kunnugt, alt skal jú takast úr sjónum. Sjóvinnulánsgrunnurin, ið er lít, navigatørfelag« er stórmál við sum »Føroya skipara- og farið í lag við at stovna, er vordin tann landasak, hon eigur at vera. Men ikki so skjótt er hetta mál í ljósmála, so lýsir stórmáli Skiparafelagið annað út millum fólk: Føroyskt fiski- rannsóknarskip. At eitt hóskandi sóknarskip er eitt tíðarkrav her- fiskirann- heima í Føroyum, er vist eingin, ið hattar sær at mótmæla. Betur fellur og betur prógvar at við- mæla. Hetta er annað stórmáli, ið eins og hilt fyrra eigur at fagna ollum Føroyingum, ið vilja framburð fyri foroyskum vinnulívið, og hvor vil ikki tað? At altíð hevur trotið okkum eitt fiskirannsóknarskip, vita vit. Feir gomlu, ið fyrst hildu leið- irnar út á grunnarnar bæði her heima og í Íslandi, leitaðu seg fram. Tað bar til tá, tí { a Var kappingin lítil, kalla mest at eingin, Sum mangt broytist á manns- ins ævi, soleiðis eisini í hesum fori. Teir, sum í nútíðar kapp- ingarlívið skulu veiða fisk, hvort tað so er í Íslandi ella í Grøn- Lýsingaprísur fyri petitreglu: 30 ) síðu, avsláttur í prísinum. | ovr. á forsíðuni, Við storri Ivsingum fæst ikki við at leita fram nýggjar leiðir, landi, kunna geva seg av kanna eftir nýggjum grunnum. Hetta er sjálvandi. Ræður nógv um at koma skjótt av einum grunni og á annan, so ræður ikki minni um at koma sum skjótast — á teir grunnar, har fiskurin stendur. Í slíkum forum kunn eitt fiski- | koma at gera rannsóknarskip almikið gagn, ja so stórt gagn, at hin ætlaði peningakostnað- | urin til slíkt skip verður samfelagsliga sæð meira ein | inntøka enn útreiðsla. Skotið er frá síðu Skiparafelagsins uppá, at ley trý felogini, Skiparafelagið, Fiskimannafel agið og Reiðarafelagið, skulu bera kostnaðin av hesum. Men málið hevur so alstóran týdning fyri okkara vinnulív, at eisini hitt al bera sín part av kostnaðinum. Billedtelegrafen København—London. foroyska samfelagið eigur Den engelske og den danske Tra- fikminister udveksler Hilsener ved Linjens Aabning. Aabningen af Billedtelegrafen mellem London og Kobenhavn fandt Sted 23. Februar. Nogen Indvielseshøjtidelighed fandt ikke Sted; men den engelske og den danske Trafik- og Post- Hilsener, minister udvekslede der blev afsendt som de første Forsendelser ad Linjen. Trafikminister Friis Skottes Hilsen var forsynet med hans Billede og ledsagedes af følgende Ord: Ved Indvielsen af den engelsk- danske Billedtelegraf sender jeg mine den | engelske Postminister. Jeg haa- bedste Hilsener til ber, at Dilledtjenesten vil betyde | et værdifuldt Fremskridt for For- | bindelsen mellem de to Lande. J. Friis-Skotte, Minister for offentlige Arbejder. Kort efter Afsendelsen af den danske Hilsen modtoges i Kø- benhavn den engelske Postmi- Billede lige Hilsen, der havde følgende Ordlyd: nisters hans skrift- og Fremsendelsen af denne Med- delelse pr. Billedtelegraf betyder Oprettelsen af endnu et Forbin- delsesled mellem vore to Lande. Jeg haaber inderligt, at den vil bidrage til at styrke de allerede bestaaende Forbindelser mellem det danske og britiske Folk. H. B. Lees-Smith, Postminister, Billed- lelegrammer var udvekslet, aab- Saa snart de officielle nedes Trafiken for Publikum, og Dagen igennem var der travlt paa Stationen. Den ny Forbin- delse synes allerede nu at være Tirsdag hin 4. mars 1930. Den kvindelige Regens. 100,000 Kr. af Kommunitetets Midler. Opførelsen af den kvindelige Regens i København vil koste ca. 400,000 Kr. Der er ad privat | Vej 175,000 Indsamlingen fortsæltes, | indsamlet Kr., og | Undervisningsminisleren har i Folketingets Finansudvalg fore- | 100,000 Kr. af | Midler til delte | | samtidig | | | | slaaet at vde Kommuniletets han Formaal, idel gjorde opmærksom paa, at der senere vil blive Tale om et aar- ligt Driftstilskud. Finansudvalget tillraadte Hr. Borgbjergs Forslag. Íslandstíðindi. Svenskt—islendskt frystingarhús. Storsta húsið, ið bygt er á Íslandi. Frystingarhúsið er byrjað at keypa fisk. Reykjavík, 241.—-2. —30. meira enn einum Reykjavíkar kom fyri mánaði síðan dr. Ph. Lindstedt frá Gøteborg, sum er aðalstjóri fyri svensk íslendska frystingarhúsinum, ið er lutafelag. Lutafelagið hevur bygt stórt íshús við Arnarhól. Hetta er størsta hús á Islandi og hevur staðið tvey ár »Alpydubladid« i gero. hevur haft samrødu vid dr. Lindstedt, id verður í Reykjavík til henda stóra fyritoka ætlast at vera komin um byrjunnar-vansarnar og er komin í gott lag. Dr. Lindstedt greiður soleiðis frá: »Vit eru farnir at keypa fisk, og keypa fisk av ollum slogum, og vit keypa eisini hin smærra fiskin, ið annans ikki er vanlig handilsvora. So hava vit gjørt í Svearíki, og so verða vit eisini her. Hetta er tað, ið | mestan týdningin hevur, at vit at gera keypa oll megulig fiskislog, størri og smærri, torsk, hýsu, upsa, longu, brosmu, flundrur, áll og lax.c »Hvussu nógv kunnu tit taka um dagin?< spyr blaðið. > Eg táið hava fingið hevdið fyri okkum SO tons um dagin. Annans hava vit ætli vit rættuliga at vil eiga at kunna taka greiður, ið kunna frysta um ein helming meira enn tað, ja o. u. 160 tons um dagin.« »Er frystur fiskur góð vøra?« spyr blaðið. »Ja, men vanliga frystur fiskur er ikki góður, men hesin fiskur, ið frystur verður hjá okkum, eftir ti mála, ið vil hava einka- loyvi til at nýta, verður so av láið eingin munur á honum og nýfingnum fiski. góður, at hann er bera tinaður, er »Ætla tit at senda fiskin út | við serstokum skipi?“ spyr blaðið. »Ja, vit hava serstakt skip við kolingarrúmið, e/s. »Annfin«, ið tekur 500 tons. Tað skal sigla til Geteborgar í Svearíki og Miðal-europa.e „Hvussu verður fiskurin blevet populær. 9 goldin ?« | Kostar kr. 1,50 fjórðingsárið verður bilagt á posthúsinum, bra og skrivstovuni. Telf »Hann verdur gøldin f hond- ina. Tó er einki avgjørt enn um sølu í Tysklandi. Fiska- keyparar har siga ongan Islands- fisk at bert Norðsjógvsfiskur. hetta fiskur kemur seldan har, Men broytast, | hava verið vit vóna, at kann táið okkara suður hagar, tí hin íslendski . 143 | fiskurin | er bæði feitur og góður“ Bj. Det amerikanske fengsel St. Quentin. Av Ernst Toller. Fra tysk ved Sverre Stove | Í „Berliner Tageblatt« skrivar hitt heimskenda tyska skaldið, ivnaðar hesa maðurin Ernst Toller grein um fongsulsviður skiftur í »the land of the free, the home of the bravec. Skaldið hevur sjálvt sitið í slíkum fanga holid í fleiri ár fyri al hava arbeitt ímóti krig num | fangahúsinum skrivaði hann fleiri skald søgur og sjónleikir, ið seinri gjørdu hann heims kendan. Blaðst. Tom Mooney. Vi tar siskobukten. færjen over St. Fran- Så fører bilen os gjennem det bakkede landskap Marin County med laurbærtrær og bøketrær på begge sider av veien til fengslet St. Quentin. Vi passerer det første vakttårn som er besatt med maskingevæ- rer. Vi kommer til porten, må skrive vore navn inn i en bok. Vi går over en gårdsplass til en port nummer to. Vi blir ført inn i et kantor. Et kvarter senere treffer vi Tom Mooney i Ved et langt bord besokssalen. sitler fanger, tvers overfor dem de besøkende. Langs mitlen av 5 bordet er der bygget op en liten skillevegg av spiler. Over den må ikke fangene bøie sig. Ved enden av bordet, ved en høi pult, silter opsynsmannen som passer på fanger og besøkende. I tretten år har Tom Moone) sittet i fengslet. Da han kom dit var han en ung mann, idag er han grå og hans ansikt er furet av rynker. . Uskyldig sitter denne mann i fengslet. Amerika vet det, verden vet det, men | fremdeles stenger murene ham inne. Mooney var en av de dyk- tigste socialistiske agitatorer i vesten. Han har organiseret mange arbeidere, har ledet streiker. Var en av de mest for- hatte. ham, Detektiver jaget efter men der manglet stadig et holdepunkt så de kunde sette ham fast. Den 20. juli 1916 holdt nasjonalistiske forening en stor den demonstrasjon for at Amerika skulde gå inn i krigen. Under demonstrasjonen eksploderte en bombe. Ti mennesker blev drept. | | talet fant sted på seks minutter, Porto Blaðið | »vsavnarstødum 4. árg. INN £3 HINAR 23 TELNDABUN 22 BNA Tandlæge BREND VLLLMNENAUM 73 AADERNRNND 223 EROOERDN 23 HOAROUNAU TF En mann ved navn Mc. Donald pástod noen da efter attentatet it han hadde selt Tom Mooney splosjonsstedet. Da Mox ney fikk høre denne beskyldning, fremstilte han sig straks fol politiet. Han blev ar- restert og efter en parodi på en rettergang blev han dømt til livsvarig fengsel. At han bedyret sin uskyld hjalp ikke. De vid- ner som vidnet til hans fordel blev av statsadvokaten misten- keliggjort og satt fast. Presse- fotografier, som tydelig viste Iom Mooney på balkonen på | et hus som lá langt fra atten- | tatstedet, kunde ikke redde ham. | Da man kort efter prosessen | forstorret disse billeder, opdaget | man et galeur som viste klok- | ken 1 Da man umulig kunde lope fra det hus hvor Mooney befant sig og dithen hvor atten- | var det dermed bevist at Moo- | ney ikke kunde ha kastet bom- jen Heller ikke dette tydelige evis hjalp fangen det mindste. | Den amerikanske offentlighet egynte á interessere sig for til- fellet Komitéer ble nedsatt, iberale aviser tok hans sak op. Ja det blev funnet dokumenter ivorav det fremgikk at hoved- vidnet Mc. Donald var kjøpt, erklærte dommeren og juryen } som hadde dømt ham, at de nu ikke lengel troddt Þá hans skyld. Men Tom Mooney blev i fengs- let sammen med socialisten Bil- in 1; ! y g nn VO like sk. G lings, som w likesá uskyldig som ham. Í Stadig sterkere blev kravet på retfærdighet. Hans egen dom mer talte i store forsamlinger og forlangte it guvernøren for Kalifornia skulde gjøre uretten god igjen. Tre guvernører fulgte efter hverandre. Fom Moonex forblev í fengslet. ! s1aen For seks ål tilstod en mann ved navn Smith på sitt dødsleie, at han hadde kastet bomben og at Mooney og Bil- lings ikke hadde hatt noe med attentatet á gjøre. Tom Mooney blev i fengslet. Han falt ikke sammen, han kjempet i alle disse år med stor styrke for sin rett. Da han rystet min hånd forstod jeg at det var et riktig mannfolk. Hvad er det de forlanger av mig,« sa han. »Skal jeg bevise at det annen tet? ut hvem som er gjerningsman- ikke er mig, men en som har begått attenta- Er det min plikt å finne nen? Det avgjørende må være at jeg ikke har hatt noe med ra