týsdagur 18. mars 1930síða 2

i í H t Í Í i SKETE SUN: pers 51 RS st A 5 Vinduer, Døre og Lister. Godt og billigt Arbejde. Hugo Øster's Maskinsnedkeri, Tit. 216. Thorshavn. Tlf, 216, Forlovelse, Ægteskab, verdensberømt Bog, 196 Sider, 1,85. — Dr. M. Fadden, amerikansk Læge: Ægtaskabelig Livs- lykke, 2 store Bind, kun 3 Kr. for begge B. Dejlige Sne, den unge, dybtsunkne Kvindes Testamente, Op- lag 40,000, 1,35. Ford: Hemmelighe- den ved at tjene Penge, 1,25. — Sund- hedslære, mange Oplysninger, kun 1,00. — Elvekjær: Muntre Fortællinger, kun 1 Kr. 25 Øre. — Filmens Æventyr, stort Pragtværk med 125 Kunstfotos, kun 81/, Kr. Ungdom og Kærlighed, 0;75. Sølves Bogforlag, Afd. F. S. D., Odense. ísinum vera gjørd so handug og skjót, al tað kalla eingin stedgur her við bryggjuna Fleiri kunna arbeiða ísenn. verður at fyri at innskipa. skip Um skipini á einum firði ella havn leggja saman til ein stóran bestilling, vil »Isvirkisins« skip sigla vid ísinum og sildini, og verdur farmagjaldid bert helm- ingurin av ti, ið tað er vid »Smirli« ella »Staksafossi«. Ísprísurin er: 28 kr. fyri lonsið fyri tonsið Ísvirki. í blokkum, 33 kr. knúsað. Ex-Konsul Thomsen er stadig paa Tæerne. Mennesket er skabt til at arbejde, og kan det ikke gøre noget godt, gør det det modsatte. Dethlef Thomsen, hvis Skrive- lyst daarligt kan beskrives og hvis Snakketøj sjælden under ham et eneste roligt og fredsom- meligt Øjeblik, har for kort Tid siden sendt »sit Hoforgan »Tinga- krossur««, som han plejer at ud- trykke sig, en længere Kpistel. Epistelen er en Véklage, hvad der ikke sjælden kommer fra ham. Han har jo altid ageret forfulgt, forfulgt af alle, der har kendt Hr. Dethlef Thomsen til- strækkeligt længe. At Hr. Deth- lef Thomsen har bragt sig i en saadan ubehagelig Situation, er der vel ingen, der har været mere medvirkende til end han selv. Det er derfor lige hen i Vejret — som forresten alt hvad der kommer fra hans Haand — at ville paaføre sine Omgivelser eller han har grumme lidt Kendtskab til, Aar- sagen til, at hans Rennommé er kommet i alvorlig Fare. Hr. Thomsen bør kende — ja man kan jo næsten ikke forlange, at han forstaar det — Forholdet mellem Aarsag og Virkning. Aarsagen til, at han er kommen i den ubehagelige Situation, er jo hans, og Virkningerne over- gaar naturligt ogsaa ham. Det modsatte er umuligt. Sidste Véklage, der findes op- »Hoforganet«, handler om, at han, Dethlef Thomsen, skal være sat fuldstændig ud af Spillet, efter at Forhandlingerne var begyndt om Oprettelsen af Personer, som taget i »lsvirki« paa Tveraa. Naa, Hr. Thomsen skulde vel vide, at det var lige saa unyttigt at føre aarelange Forhandlinger med hans Assistance om »ls- virki«, som det er for skrive meterlange Artikler i sit overbevise ham at »Hoforgan« for at Publikum store merkantile Kraft. Hvordan Hr. Thomsen var om, at han er »den kommen ind í Forhandlingerne med Frysningskompagniet, ved vi, dog skal vi ikke denne Gang komme nærmere ind herpaa. Hvorfor Hr. Thomsen kom ud af Forhandlingerne, ved vi ogsaa. Det var nemlig nødvendigt, ellers havde Forhandlingerne aldrig ført til noget Resultat! At Hr. Thomsen ikke offent- ligt er takket for det »Arbejde«, han havde gjort for Arbejdere og Fiskere i Frodebø Sogn, har Hr. Thomsens Hjærne ikke været i Stand til at opfatte, for ellers havde han indset, at det ar en Paaskønnelse, som han maaske ikke en Gang havde gjort sig fortjent til. Naar Hr. Thomsen sparker til Lagtingsmand Dam og det Ar- bejde, han har udført for Ar- bejderne i Frodebø Sogn, da indrømmer vi at genkende Deth- lef Thomsen; saaledes har han sparket baade paa Færøerne og paa Island, og det skulde være mærkværdigt om Dam, der ogsaa har omgaaet Thomsen, skulde kunne gaa Ram forbi. Naar Hr. Thomsen skriver, at han skulde have formaaet Hr. Dam til at tale ved Socialdemo- kratiets Møde og yderligere skre- vet hans Tale, da maa vi ind- rømme hans mildest talt uhyg- gelige Fantasi. Vi ved, at Hr. Dam af Partikontoret i Køben- havn var anmodet om at tale ved Mødet, og Hr. Dam mangler ikke Evnen til at forme Sæt- ninger, saa i det Stykke behø- vede han ikke Hr. Thomsens Hjælp. Talen bærer da ogsaa tydeligt Præg af at være frem- baaret af Dam. Hr. Thomsen vilde ikke være i Stand til at forme en saadan Tale, dertil er hans Syn paa Omgivelserne baade i Danmark og andre Ste- der for uhyggelig, ja san uhyg- gelig som Hr. Thomsen selv er det. Af Pladshensyn kan vi ikke denne Gang beskæftige os mere med Ex-Konsulen, men vil senere vende tilbage til ham. Norgesbrev. (Fra vor Korrespondent). Oslo, 12. mars 1930. Igjen er der blitt vedtatt en ny arbeiderfientlig lov. Det er loven om listeforbund, som blev endelig vedtatt av Stortinget igår. Arbeiderpartiets veldige frem- gang ved siste valg satte skrekk i de borgerlige partier. De for- stod at muligheten for et arbei- derflertal på Stortinget nu var kommet ganske nær og for å vanskeliggjøre dette var det så at de fant på loven om liste- forbund. Denne lov går ut på, at når to eller flere partier inngår liste- forbund så vil de stemmer, som partiene har flere enn nødven- dig for å få valgt sin kandidat, bli slått sammen og derved kan — efter den gjeldende valgord- ning med forholdstallsvalg — det parti som har den største rest få valgt ennu en represen- tant som ellers vilde gått til motpartiet. Det er klart at loven åpner mulighet for et intimt samarbeide mellem de borger- lige partier, hvis indre motset- ninger er av relativ liten betyd- ning i forhold til kampen mot det socialistiske arbeiderparti. Loven er en følge av den borgerlige samling med front mod socialismen som har funnet sted her i landet i de siste år og bl. a. gilt sig uttrykk i dan- nelsen av Fedrelandslaget, en organisasjon med tydelig fas- cistisk tendens. S. St. sæt Licitation vedrørende Kirke i Nordskaale. Der ønskes Tilbud paa følgende: 1) Ledelse (Formand) ved Betonarbejdet, herunder Udførelse af Pudsearbejdet. 2) Udførelse af Tømrerarbejdet med Leverance af Materiale, 3) Udførelse af Snedkerarbejdet med — …— 4) Udførelse af Malerarbejdet med — ar Tegninger og Betingelser udlaanes ved Henvendelse til Køb- mand Axel Petersen, Nordskaale, mod et Depositum af 10 Kr. pr. Sæt. - Tilbud indgives sammesteds inden Fredag den 11. April d. Á. Eftm. kl. 6. Nordskaale, í Marts 1930. Komitéen. ls [[É[É[[ [ff [————————————————"—.—————— En prektig bokserie. På det nye norske forlag Nasjonal- forlaget, som har satt sig som mål å gjøre den virkelig gode litteratur til- gjengelig for et stort publikum ved á sende den ut i billige, vakkert ut- styrte serier, er der nettop begynt á utkomme et nytt praktverk. Det er „Norske klassikere i utvalg« som vil komme til å omfatte forfattere fra Petter Dass til Vinje. I denne serie som blir på seks bind, vil man få et utvalg av alt det som ennu lever og huskes av de store forfattere fra den tid, bl. a. vil Wessel, Wergeland og Welhaven bli rikt representert. Der foreligger nu to bind, omfat- tende det beste og det som er lettest tilgjengelig av Wergelands diktning, hans skjønne vers, hans vidunderlige, stemningsfylte naturskildringer og hans varmt følte artikler í bladet »For arbeidsklassen«. Bøkerne er meget smukt ulstyrt, med rødt, mykt skinnbind og er trykt på godt papir. Prisen, kr. 3.45 pr. bind, må sies å være meget billig. Bøkerne kan fåes ved henvendelse til Nasjonalforlaget, Oslo. S. St. Ur Føroyum. | | Tórshavn. Sjónleikaravitjan. Undirvísingarministeriið hevur fingið í lag, at danskir kunstn- arar fara til Íslands í summar á sendiferð fyri >Dansk Tone- kunst«. Tey, id fara, eru opera- sangarinnan Mary Atice Terp, operasangarin Per Bjørn og pianóleikarinnan frk. Burmeister. Songleik eftir Carl Gandrup: »En Time i Sang< skulu kunst- ararnir føra fram. Um »fsland« kemur á Havn- ina um hóskandi tíma, er ætl- anin at vit fáa at hoyra og síggja tey á leikpallinum í Sjónleikar- húsinum. Tað hava tey boðið sær til, um viðurskiftini loyva lað og nóg nógv fólk tekna seg fyri atgongumerkir. Tey, ið halda av góðum musikki og sjónleiki, eiga tí at vissa sær pláss framm- anundan fyri 4 krónur atgongu- merki. D. F. D. 8. S/S. „Sleipner“ an- komi Gaar til Thors- Så havn fra Leith—Kø- benhavn. M/S. ,,Dr. Alexan- drine“, fra Kbhvn., ankommer til Thors- havn Fredag den 21. ds. paa Vej til Island. S/S. ,Island", fra Island, an- løber Thorshavn samme Dag paa Vej til København. S/S. „Botnia“, fra Leith, anlø- ber Thorshavn Fredag den 21. ds. paa Vej til Island. „Tjaldur“ 100 ferðir. } „Tjaldur“ hevur nú | gjørt 100 ferðir millum Føroyar og Danmørk, síðani tad ognadist Før- oyingum. Tessvegna hevdi stjórn skipafelagsins boðið til eina líttla, hugnaliga samkomu umborð á »Tjaldrinum«, Hildnar vóru her reður av Edw. Mitens, formaður skipafelagsins, og J. H. Rubbek- sen, formaður »Havnar Arbeiðs- mannafelag«s. Góð veiða. »Silver spray« kom inn á Reykjavík sunnudagin, og hevði fiskað 9500. Hetta má kallast góð veiða, tí tað eru bert tvær vikur síðan hon fór yvir. > Fiskasølan í Íslandi. Hesi undanfarnu árini hevur hópur av saltfiski verið seldur frá foroyskum skipum í Íslandi, bæði á Eysturlandinum um sumari og serstakliga á Reykja- vík og Havnarfirði um várið. Til hitt fyrrnevnda er ikki so mikið at siga á ein hátt, tí nógv av lí, sum fiskað verður seinna partin av sumri, verður ikki til- virkað í Føroyum, og eisini er tað minni mongdir, ið har verða seldar; men sela av várfiski frá foroyskum skipum í Íslandi er tey romu ólíkindi. Tann pen- ingur, ca. %/, millión krónur sigst, sum arbeidsfølkid í Før- oyum missur av hesari ólíkinda sølu, er åvfsiligur; men hann er, tå saman um kemur, kanska tó ikki tann stórsti missurin. Snør- isfiskurin, sum fæst hesa fyrstu tíðina, er ein so góð vora, at Íslendingar liggja nógv eftir henni. Teir kunnu tíðliga á ár- inum virka hendan fisk til fyri Barcelonamarknaðin so línan, at hann gevur góða vekt, og síðan selja hann 2—3 pesetas pr. pakka dýrari enn sín línu- og garnfisk. Hetta er sjálvsagt ein umvegis missur fyri før- oyskar fiskakeypmenn; men hartil koma aðrar ónollur, ið eru okkum enn meira til bágs. Barcelonakeypmaðurin er so meinkunnugur við fiskahandilin, at hann kennur hin føroyska snerisfiskin aftur, sjålvt um hann er virkaður í Íslandi, so hann verður ikki narraður. Ís- lendingar, sum eru kunnugir við hetta, selja tí fiskin sum Íslands- virkaðan snørisfisk frá foroysk- um skipum. Tá, seinni á árinum, Feroya- virkaður fiskur kemur á markn- aðin frá 2. og 3. landing, er hann knapt so fínur, sum hin av fyrstu landing, sum longu er har og konkurerar ímóti før- oyskum fiski. Hin spanski fiska- keypmaðurin í Barcelona og aðrastaðni er noyddur at hugsa um hesi margháttligu viðurskifti, og skapar sær eina meining um ársakan. Hann sigur sum so: Íslandsvirkaður Føroyafiskur er tann besti, hin føroyskvirkadi Íslandsfangaði er ein mun ring- ari. Tað má koma av, at Íslend- ingar duga betur at gera til klippfisk enn Feroyingar. — Hetta vóru Føroyingar varir við, sum gistu Barcelona ífjor. — Hvat tílíkur hugsnarháttur hjá Spaniamonnum (hóast hann er blóðskeivur) í longdini kostar Foroyingum, er ikki lætt at rokna út; men at tað kann vera nógv, er ivaleyst. At Íslendingar eru ágrýtnir í hesum føroyska fiskahandli er sjálvsagt; hann er teimum jú til stóran vinnings — at hann er okkum til taps, kann ikki nerva teir. — Í handli sum í kortum geldur eingin bróðurskapur, tí- verri. Hann sum leggur merki til lýsingarnar í blødunum og kannar eftir, hvat ymisir agentar havast at her á landi, hann veit, at íslendsk stórfelog í allun vetur hava verið úti eftir at vissa sær foroyskan fisk til keyps í vár og sumar. Tað kann sjálvsagt stundum vera neyðugt hjá foroyskum skipi at selja nakað av fiski í Íslandi; men tað er ikki heilt einstýðandi, hvenn fiskurin verður seldur til. Tað, sum er mest skaðiligt fyri okkum, er sjálvsagt, at tey stóru handils- felogini, sum hava heima í Ís- landi og tilvirka fiskin har, fáa hann, tí tá kemur hann at konkurera við okkum á klipp- fiskamarknaðinum. Hetta sleppa vit frá, um vit selja til umboðs- menn fyri útlendum felogum, ið senda saltfiskin til Amerika ella Skotlands, tí tá kemur hann ikki á Spaniamarknaðin. Tílík umbodsfeløg hava umboðsmenn í Reykjavík, tað ræður bert um at spyrja eflir teimum. Best er sjálvsagt ikki at selja meira enn hægst neyðugt av saltfiski í Íslandi; men fora hann heim til at verða fullvirkaður her í Foroyum. Tað verður stundum kenst um, hver ið hevur skuldina fyri hesa sølu um várið í Íslandi. Útgerðarmenn skylda uppá skip- ara og manning. Og noktast kann tað ikki, at tað kann vera freistandi fyri skiparin og mann- ing, sum fáa vissar procenlir av bruttoveiduni, at lætta um skipið, tá tað longu í apríl mánaði er so laðið, at teir noyðast heim at skipa upp úr tjúkkum fiski; men tað er heldur ikki ósatt, tá fiskimenn gera galdandi, at teir heldur vilja selja í Íslandi og byta frá, tí tå fáa teir peningin í hondina. Fara teir heim til Føroyar, er tað ikki so greitt at fáa selt fråbyttan fisk, tí higartil hevur tað verið so, at keypmenn kvíða seg við at keypa fråbyttan fisk frá skipum, sum aðrir keyp- menn eiga. So noyðast fiski- menninir at landa fiskin til útgerðarmannin; men tå fæst peningurin ikki fyrr enn 1. november ella seinni. Hesin vandi kundi verið lokin á tann hátt, at fiskimenninir stóðu so væl stimbraðir, at teir kundu latið felagið tikið ímóti teirra parti av saltfiskinum og virka hann til klippfisk fyri teirra rokning; men hartil er langt upp at síggja enn. Sum nú stendur, er tað, at útgerðarmenn ikki vilja rinda „fiskimonnum salt- fiskaprísin í hondina, ein stórur ársaki til, at manningin heldur selur fiskin í Íslandi, enn hevur hug at sigla heim við honum: men til tross fyri tað sterka krav, sum frammi var frá fiski- monnunum vid ráðgerðina í ár um »kontanta betaling við land- ingina«, settu allir útgerðarmenn seg ímóti hesum við hond og fót. Tað kann vera, at mangir útgerðarmenn ikki eru førir fyri at rinda fiskimonnunum pening í hondina, áður enn klippfisk- urin er seldur; men tílíkt kundi verið bøtt um, við at okkara peningagrunnur var lagaligur, og gav lán móti trygd á salt- fiski ístaðin fyri, at hann til dags hevur verið ólagaligur og nokta tílík lán.