týsdagur 12. august 1930síða 1

| | FRÆLSI Lysingaprisur fyri petitreglu: 30 oyr. á forsíðuni, síðu. Nr 32 20 ovr. á 3. og 4. . ' avslåttur í prísinum. -FØROYA- SOCIAL DEMOKRAT BRODURSKAPUR Við størri lýsingum fæst INNI ES THA ES OAO ES MUNU | sóknirnar svara hina helvtina Tandlæge BREND træffes 11—5. Telf. 114. = SIN 23 oe kl vv MØTA mangan spurn- inginum: hví verður lógin um ellisrentu ikki gjørd Er tað ti, at tey gomlu menniskjuni í galdandi fyri Føroyar? Foroyum hava tað so gott, al tað er burturspilt at lívga tey o. s. fr.? Nú er til alt hetta at siga, at lógmál, ið koma fram sum ein natårlig nåtidarkrevjing aðra- staðni, ikki altíð vera so løtt hjá Foroyingum at fata. Sannleikin er í fyrsta umfari, at vit í nógv- um forum eru mong ár aftaná aðrar tjóðir, og tí verða heims- ins nútíðarkrov, táið tey verða borin fram í Foroyum, fatað sum bæði møgulig og deils 6møgulig framtíðarkrov. Serstakliga ger henda áskoðanin seg galdandi, táið talan er um ellisrentu ella fost »pensiån« til tey gomlu. at fáa fólk til at skilja, at tey, sum í ung- Tað gongst striltid dóms- og manndómsárum bera samfelagið, eiga, táið tey ikki orka meira, at verða borin av samfelagnum. Hin langa tíðin, ið menniskjan starvast í sam- felagsins arbeiði, fellur í ung- dóms- og manndómsdogum og 5 vidhvørt longur, meðan hin sum stutta tíðin, samfelagið eigur at styðja og endurrinda menniskjum arbeið sítt, fellur á ellisárunum. Fyri 8 árum síðani var ellis- rentulógin sett í gildi í Dan- merk, og síðani hevur verið roynt at gera Førovingum skil- igt, at hetta tíðarkrav eisini átti Men borið til. at vera framt í Foroyum. tað hevur ongantíð Logtingið hevði lógina um hendi í fleiri ár, og so var hon burt- nakað, ið kundi setast í verk herheima. urlogd — sum ikki Men her hevur legtingið íkki sæð málið frá tí sýnishorni, ið krevst, nevniliga at fúa eina betur hóskandi skipan, ið miðj- aði móti at lívga tey gomlu í okkara samfelag. Ein atvoldin til, at tingid vísti hesa løgina burtur, var, at skip- anin vildi kosta søknarstyrunum ovnågv. Her í blaðnum, 2. juli í fjør, var ávíst kundi „ hvussu lættast um la síðuna: „Ein er leiðin, at lata løgtingid bera hesar útreiðslur, og so lata sóknirnar eftir stødd og tokum rinda loglinginum aftur, ikki sum ein eykaskatt, men sum vanligan skatt til umtskom- mununa. Ein onnur leið er, at løgtingid letur aðra helvtina av %/1 og 62.500 kr. í teirra rinda. part at Enn ein onnur leið er, at lógin verður skipað heill a nýggjum til at verða galdandi fyri Føroyar; kann tad tå ætlast beinast al vera, at úlreiðslurnar verða hjá stati og kommunu líkaðar hagar, at staturin letur tryggjar partar og kommunurnar hetta hin fjórða. Al gjøgnumførast, um vil kunna Foroyingar vilja, er einki at ivast í, og li vil tað eisini falla lættari hjá leim at koma burtur úr reist hetta týdningarmikla mál, og er al JAVNAÐUR Tirsdag hin 12. august 1930. smáu, orkulítlu kommun- Føroyum at bera sínar ábyrgdir, um skipað verður so- Í leiðis, at legtingið letur '/; og kommunurnar '/s meðan staturin letur %/4. Eina av hesum ávíslu leiðum mega Foroyingar nú halda, fyri tí óskili, ið enn er, al gomul fólk fáa ellis- sludning av náði og ónáði.- Javnadarmenn hava í ár aftur vóna, at tað fær betur sømdir á hesum sinni. De store jubileumsfestligheter i Nidaros. (Fra vor Korrespondent). Oslo, 7. august 1930. I årevis har der været arbei- det med det mål for øie å gi høitidelighetene i år så værdige former som mulig. Først og fremst har da arbeidet konsen- trert sig om å få domkirken restaurert. Det lykkedes da også kunde ta forsåvidt som man dens langskib i bruk under festen. Det var ulsendinger fra mange land som í jubileumsuken møt- tes i Nidaros for å minnes Olav den helliges død og kristendom- mens innførelse i Norge. Også Færøyenes kirke var represen- tert — ved prost Dahl som skulde overrekke den færoyske gave til domkirken, Festlighetene tok sin begyn- delse søndag den 27. juli med gaveoverrekkelsen. Først over- rakte formannen i innsamlings« komiteen, fylkesmann Klingen- berg, på vegne av giverne, de dokumenter som hørle til inn- samlingen og viste dens resultat og desuten overga han det nye orgel, som var skjenket av en norsk-amerikaner, til kirken, Så Nidaros Domkirke. hev eg den gleda og den overrakte bispinne Gledish det store rosevindu som hadde kostet 150.000 kroner, der var innsamlet blant kvinder. Efter at overrakt forskjellige gaver, fikk endel andre hadde prost Dahl ordet til overrekkelsen av den færøyske gave, de to platter med gjengivelse av tre- skjærerarbeide fra Kirkebo. Han skinnbrev, som leste først det fulgte med og som lød saaledes: Føroya kirkja sendir Noregs kirkju heilsu sina við minni um gamlan felagsskap og við ynski um signing Guðs í komandi tíðum. Gamlar vinir og gamlar getur skal eingin gloyma. OLAVSØKAN 1930. Så fortsatte han: »No då den norske kyrkja held Olsøk som minnihøgtid for Heilag Olavs fall på Stiklestad æra her á bera frum ei helsing og ei gáva frá eit land og eit folk, som alle tider hev halde Olsok, Olavsvøku, og gjerer det endå kvart ár, nemleg frå Færoyane og Færøyfolket, 5 Kostar kr. 1,50 fjórðingsárið og skrivstovuni, oO Telf. Blaðið verður bilagt á posthusinum, brævsavnarstoðum Porto. 4. árg. 143. ås BALSLEV á GOOS, THORSHAVN Færøernes største Tømmerlager en gros og en detail. Den færøyske kyrkja og det færøyske folk sender på denne store kyrkjehøgtid Noregs kyrkja helsingi si. Denne gáva som berre er ein liten og ring skjers til dette herlege kyrkjerom, og som syner Heilag Olav og jom fru Maria med Jesus-barnet, den norske gamle lova og del færøvske landsmerke, veren, er ei attergjeving av treskurd som den finst på kyrkjestolane Ii gamle Domkyrkja i Kirkjubø på Færøvane. Ho er eit minne um det felagsskap som eingong hev vore millom kyrkja i Noreg skal 5 og på Færøyane, og ho vera eit prov på den truskap or kjærleik som dei ter endå på Færøvane for desse minni. Kristendomen kom åt oss frá Noreg. Me hugsa den væne soga um Sigmund Bresturson og den ljose kongen Olav Tryggvason. Minnet om Heilag Olav og verket hans hev alltid vore halda i æra på Færøvane, der det som nemnt kvart ár vert høgtida Ol- dá Lagtinget vert sett og søk, då det vert halde messa i Thors- hamnkyrkja. Keformasjonen kom ogso til Noreg. Me hev fagre forteljingi oss i frá den merkjelege og um hin studenten frå Bjorgvin som stormen dreiv vestetter yver havet til Færøvane og som fekk reki og vart den fyrste lutherske sidan namnet Heine Hav- prest på Færoyane. Í alle dei hundradár dá Fær- øvane var eit serlegt bispedøme, lág dei under erkebiskopstolen i Nidaros, og hoyrde i lang tid seinare, radt til 1709 til Bjørg- vin bispedøme. Med det at den færøyske kyr- kja hev fenge den æra á senda málsmann til denne minnehog- tidi vert samanhenget i halde uppattnva og styrkt, og ein lekk soga uppe, sambandet vert i soga vår, som elles kom til á vanta, vert varna. Dette hev mykje á segja, dei »gamle vener og gamle vegar skal ingen gloymac. Og dette skal vera ynsket mitt ved denne store minnehogtidi, at det som var hovudsaki í all kong Olavs livsverk, at Guds rike og Guds ord må bu millom OSS, Og at vår Herre Jesu kross må lysa velsigningi si og fred yver land og folk, alltid må vera det fyrste og slorsle ogso hjá OSS. Gud signe Noregs kyrkja! Gud signe Noregs Land! Proslens velformede iale bles páhort med megen inleresse an den representative forsamling. Dagen efter, mandagen, for gikk den høilidelige innvielse av den færdige del av domkirken. Í det herlige vær, med solen strålende fra en skyfri himmel, hadde der samlet sig masser av mennesker for å se på den store processjon av gc istlige og civile embedsmenn som gikk gjennem byens gater til kirken I selve kirken slapp ingen andre enn de innbudte inn og allikevel var der trangt nok. Tusener på tusener av mennesker tok timer i forveien opstilling langs gatene. Selve prosessjonen med sine lange rekker av geistlige i de praktfulde skrad var et prektig syn, el syn som det neppe no- ensinde mere vil være anledning til å få se. Kanskje der engang har været lignende optog i Ni- | omen stod daros i hin tid da i sin fulde prakt og var et kul- Norden. Men det mange hundre år turcentrnm i er i alifall siden. I kirken holdt biskop døren innvielsesprc kenen. De 3000 mennesker som var tilstede sang unisont, på det nye orgel spilt« organist Lindemann og inn gjen nem del store rosevindu og alle de andre utallige vinduer spillet vakra buet solstråler henover de og søiler. Føj I hele tre timer varle guds tjenesten, som ved et ypperlig høittalerarrangement hørtes over hele bven. Olsøkdagen var det på Stikle- stad at begivenhetene foregikk. Allerede kvelden før hadde der samlet sig adskillige mennesker derule, der likesom hærmennene hin gang overnattet ule på mar- ken eller i medbragte telt. Mor- genen oprandt med det samme strålende vær som dagen ifor- veien, en omstendighet som ikke A NINA ARA UA se