týsdagur 27. juni 1933síða 1

| I FRÆLSI JAVNAÐUR BRÓÐURSKAPUR 20 oyr. á 3. og 4. Nr. 26. | Lýsingaprísur fyri petitreglu: síðu. avslåttur í prisinum, 30 oyr. á forsíðuni, Við størri lýsingum fæst Tirsdag hin 27. juni 1933. Kostar kr. 1,50 fjóðringsúrið verður bilagt á posthåsinum, brævsavnarstødum Telf, Porto. Blaðið | 7. årg. 143 | Tað krevst av okkum Nú og skjólt ley — nú fara tey — fara eru tey oll á veg lil Íslands á Eysturlandid — og til Grønlands. — Vid teim bestu teir, okkara bestu menn, okkara vónum fara besta arbeidskraft men I sinni teirra situr ein lornur, sum grevur seg longur og longur I inn og voldir eina gnavandi pínu. Tað er hugsanin um ta órætt- vísi leimum og okkum øllum verður sýnt. At skriva og tala um vidur- skiftini í Gronlandi er vónleyst og at koma fram við hesum g spurningi, igjøgnum løgting, rík- teir ella bønarbrøv isdagsmenn — sjålvt um vóru socialdemokratar — heinleiðis fgjøgnum er vónleyst, púra vónleyst. Her er einki at gera hjá Foroyingum enn eina langa tíð um fað so nakranlíð verður annarleiðis! Vit um helta. Men annað, ein onnur órætlvísi, sum líða kann duga ikki longur at hugsa her er eisini nakað okkara fiskimenn undir og sum bæði má og rættast. Í umtaluni av »Skarsteins« sak- ini sigst, at skiparin á »Maagen« nevnir Foroyingar, sum brots- »Bandilter« og eisini » nmenn, onnur ár hevur verið sagt um Føroyingar, at teir hava gjort brotsverk, hava skikkað sær illa annan hált, t. d. tikið ljóðuði eitt á ein og egg og annað. M. a. árið, at teir høvdu >neyðlikið< so lað mann konufólk, neyvan vera nakað eftir, sum leir ikki hava gjort! Vit hvers orði vit trúgva, hava spurt hampa menn um fteir vita av ella hava hoyrt har uppi al okkara landsmenn hava gjørt seg lil brotsmenn í Grønlandi, og leir hava svarað okkum, al hvorki hava teir sæð nakað, ella hava leir hoyrt um nakað so vorðið. Vit hava hoyrt her, al Foroyingarskulu hava skikkað sær illa, men hesar fråsøgnir hava verið bygdar uppá aðrar frásognir! Vit mugu fáa at vita, hvejir leir eru, sum gera brotsverk, tí Føroyingar mugu ikki verða við at undir tí, liggja sum gg einstakir gera. Fara menn upp á land og gera verk, sum kann koma nøkr- um manni til minkan av rætt- indi, ella gera honum skaða í starvi sínum fyri lívsins upp- haldi, so er hetta brotsverk og eigur at verða átalað, og hesir menn settir í bót og nøvn teirra kunngjørd fyri ollum her. Koroyingar eru ikki ránsmenn yvirhovur, og mugu ikki verða við yvirhøvur niðri í Danmark at verða nevndir lygnarar og „Banditter“. Okkara fólk má krevja tað skil her, at teir menn sum eru tiknir og straffaðir sum brotsmenn, sum tjóvar og ráns- menn, ikki vid at verða nevndir „Feroyingar“ alt fólkið nota bena: um tað nú kann prógvast, at slíkt brotsverk er gjørt! Tað er fyri okkum so harmi- seta merki í ligt, at ikki er at siga frá, so vanvirðisliga Foroyingar verða umtalaðir har niðri í Danmark, og hvors er skyldin? Hver er tað, hetta okkum? Vit mugu fáa skil á, fáa sum setur merki á klårheit í, hvar skyldin liggur. Her eins í so nógvum her í For- oyum sakna vit greiði. — Her í blaðnum var fyri nakað síðani skrivað um »Skarstein«s- málið. Her er eitt greffligt dømi uppá ógreiðu, sum skaðar allar okkum Feroyingar. Vit vila oll hetta hvussu mál á fyrstanlíð kom fram, og vil vila, hvussu lað higartil er endað: Førovingar merktir sum lygnarar! Her má hitt foroyska fólkið krevja eina fullkomna rættsliga granskan, og hon kann fáastí lag. Eins og lað, hitt fólkið krevja greiði í hesum máli: Hvor, tað, brotsverk í Gronlandi? má foroyska hvørji skip, er sum ger Tå vit tala um brotsverk, so er tað skaðaverk uppi á landi, og manns ognir uppi á landi ella á sjógvi, til dømis: rov av æðu- varpi, skjótan upp í fuglabjørg, oyðileggjan av fiskireidskapi ella båtum hjá Grønlendingum 0. a. - At menn søkja sær skjól undir landi, leggja at eflir vatni, geva Grønlendingum eilt sindur a mati ella nakrar húkar og agn, ella teir fara upp á land ut hyggja kanska hvussu vorðið er henta sær nøkur her — og møgu- liga fáa sær nakrar av teimum fiskum, sum standa tættir hundr- aðar av fjórðingum frá mennis kjans bústaði, alt hetta nevna vit ikki brotsverk, tað er nakað sum øll, allir borgarar í einum ríki hava loyvi til innanríkis, og tað um allan heimin. Lat okkum siga tað eina ferð enn: Vit eru og verðu neyvan førir fyri at fáa greiði á, og fáa eitt viðurskiflunum Í Men vil og mugu fáa greiði á ollum hes- annað skil á Gronlandi. kunnu um ålopunum á Førøyingar, sum vóru leir í síni heild brotsmenn ! Lat okkum fáa „ljós yvir landið“ ongan setan skyld á ósekar menn. Men hevur nakar gjørt nakað, lat so brotsverk hansara koma fram Foroyingar mugu eins og onnur fólk hava rætt til la virðing teim- um tilkemur og ikki, sum vil so líðan síggja og hoyra tuð, verða annan klassas umtalaðir sum kram“. Men okkum liggur tann heyja okkum og pliktan á: at sýna verðini, at vit ikki eru eitt verdil óatlalað minni enn onnur, petti og at vil ikki finna okkum í ollum! Groónlandslógin. Tessvegna at nakar missskilj- tykist at hvussu Grønlandsløgin var hand- ingur enn vera um lað á ríksdegi í vár hevur lands- tingsmaður Jóannes Patursson biðið um blaðrúmd fyri hesi frá øreiding um sína støðu í lands tingsnevndini. Gronlandslógin varð framborin í fólkalinginum 31. marts, kom haðani óbroytt Lil landstingið soleiðis ljóðandi: „Forslag til midlertidig lov 'om adgang for danske fiskerskibe til fiskeri i grønlandske farvande. Í lighed med den indenrigs- ministeren í $ 2 i lov nr. 86 af 1. April 1925 givne bemyndigelse til al tilladelse til fangst, fiskeri og jagl í grønlandske indrømme farvande bemyndiges ministeren for søfart og fiskeri til for tiden fra 1. Juni 1933 til 15. Oktober 1933 efter herom for hvert enkell tilfælde indgivet andragende og nærmere af ministeren fast paa satte vilkaar at meddele tilla delse for danske fiskerskibe til at drive fiskeri i de grønlandske farvande langs vestkysten mel- lem 627 40" og 65% 15 5 nordbredde, udenfor den linje, der forbindel de yderste øer, holme, skær og rev, jfr. ovennævnte lovs $ 1, stk. 2, saaledes som del nærmere | fremgaar af det vedheftede Kort, Regeringen bemyndiges til at afholde udgifterne ved eventuelt dertil ! radioanlæg og anlæg af en huvn med hørende station, personale" So skikkauð fót í 19 inum: Gjavnaðarmenn, 6 vinstra lógsuppskoltið gup| manna-nevnd í landsling- menn, 2 høgramenn, Í radikalur. Jóannes Patursson varð tilkall auður lil har hesi broytingaruppskot: fund, hann framsetti „Eventuelle ændringsforslag til Forslag til midlertidig lov om ad- gang for danske fiskerskibe til fiskeri í grønlandske Farvande. Principaliter : Í første stykke udgaar efter ordet „drive“ og der tilføjes: haandline-fiskeri í de grønlandske farvande langs vestkysten. resten af stykket Subsidært: Der tilføjes forste stykkes slut- ning: ,samti følgende fjorde..." (nøvnini á firðunum varð ætluð at uppgeva seinri.) Nevndarmenninir søgdu allir sum ein nei fyri báðum upp- | og skrivstovuni skotunum, søgdu at vordu tey sett fram á tingi, vildu tey at volda, at grønlandsløgin datt burtur fyri í ár, lí landsráðið kom ikki saman fyrr enn í juni, og tand mátti alspyrjast. Jóannes Pætursson åvisti, aft uppskot hansara kundu sam- tykkjast hvort sum var, tí lógin gevur rådharranum »bemyndi- gelse« til tad og lad, lógin sigur ráðharrin skal tað ikki, al gera ikki so kann og lað, fær ráðharrin sam- tykki frá landsráðinum hann lata verða at nýla hetta „bemyndigelse“ Nevndin stødu um onga gronlundslóg, og fekst tó ikki frá síni so vórðu uppskotini afturtikin. Harafturímóti fasthelt J. P. í nevdini, at heldur vildi Føroy- ingar onga norðuri havn hava Í Grønlandi enn al undir Ganga tær treytir, sum landsráðið í 1931 1 ríksdags grøn- hevði ásett og landsfarararnir høvdu samtykt ikki Ráðharrin Stauning var á hesum fundi. Det norske Arbeider- partis landsmøte. Det holdt norske arbeiderparti har det 29. Jlandsmøle siden sitt landsmøte, ordinære par- tiels oprettelse. Til landsmøtet var det fremmølt 372 represen- tanter fra partiforeninger landet. Med og landsstyret og pøj OVEI hele centralstyret ster omfat tet møtet ialt ca. 450 deltagere Í sin hilsningstale til represen- tantene pekle parliels formann, Oscar Torp, paa hvorledes situasjonen ute í verden var truende og mørk hadde bedret de gamle samfundssystemer vak ikke sIg, Krisen let og befant sig i opløsning og store masser av det arbeidende folk befant sig i en fortvilelses med tilstand som sammen manglende forstaaelse av an saken til krisen ofte gjorde dem til et lett bytte for De mangler evnen til aa løse van- middel er 8) reuksjonære J* borgerlige krefter. partiet skelighelene. Deres tvangsforanstaltninger likeover- for arbeiderne og deres organi sasjoner, en politikk som bare krisen istledenfor an mildne De pan aa rokke ved den alminde- lige stemmeret er gjort og der skjerper den. første forsøk ropes høit paa forfatningsendrin- Det er- reaksjonær retning. ger í norske arbeiderparti skal klæres for ulovlig, nye tukthus- lover staar paa trappene. Men de reuksjonære partier møtes av den norske arbeider- klasse, og den er ikke tilsinds aa gi tapt uten kamp. Og til- tross for den sterke paakjen- ning, arbeiderklassen har været utsatt for i de siste aarene, er dens organisasjoner vokset. Den faglige landsorganisasjon er øket med 37.000 medlemmer i de tre siste aar og arbeiderpartiet har siden forrige landsmøte i 1930 hatt en 11.000 medlemmer. Partiets kvinneor- fremgang paa ganisasjon kan opvise en be- traktelig fremgang, og ikke minst gledelig er den store til- gang paa ungdom som strøm- mer til arbeiderbevegelsen gjen- nem Arbeidernes ungdomsfyl- king og Arbeidernes idrettsfor- bund. Dertil kommer den store opslutning om det socialistiske oplysningsarbeid, som Arbeider- nes oplysningsforbund har hatt. Í denne forfallstid er det bare arbeiderbeveøelsen som kan vise vei ut av uføret. Partiet maa ved en fryktløs, byggende poli- tikk reise det arbeidende folks vilje til kamp for sine dagsin- teresser. Og vi maa søge for at kampen for dagskravene ses som ledd selve samfundsmakten. et bevisst i kampen om Den bredeste plass i debatten oplok dagsordenens punkter om partiets prinsipielle program og og arbeidsprogram. Stort selt » var der enighet om det forslag til programmer som landsstyret hadde utarbeidet og med ganske dette ved- Det vil an citere hele det smaa endringer blev tatt føre fol nesten enstemmig. langt vedtalte program, men av ar- 1 beidsprogrammet hilsettes punkt- i fiskeriene ene am |} rdbruvet g Jordbruket Landets naturherl øheter som jord, skog, havn, jakt og fiske skal på trygge vilkår tilhøre det arbeidende norske folk Gårdsbruk., som hensigtsmes siv kan drives ved en enkelt fa- milies arbeidskt med nod vendig skog, mvr og beitt fo blir brukerens eiendom. Større eiendommer med udyr- dvrkbar, og dårlig kel, men dyrket jord sosialiseres. Eien- dommer, som egner sig best for stordrift, forvaltes av samfunds- ner, ved samvirkelag > messige ol eller på annen målte, som sikrer arbeiderne mot utbylning. Jord, enkeltmanns- som er egnet for bruk, overlates fortrinsvis jord- løse arbeidere og småbrukere med for lite jord. og nydyrknings- for å Bureisnings virksomheten må ulvides gi de arbeidsledige og i første rekke landsungdommen jord, ar- beidsvilkår og liysmuligheler som jordbrukere. Bureiseren må få større direkte statsbidrag til ut- hus og opdyrkning, billtg og til- strekkelig jord. Det må tilstre- bes minst mulig gjeld ved starten og hjelp i de første vanskelige