leygardagur 2. mai 1936síða 1

FRÆLSI Nr. 18. Kan Stat og Lysingaprisur fyri potitregiu: ; 30 øyr. å forsíðuni, % oyr. á 3. og 4. síðu. , avsláttur i prísinum. -FØROYA- SOCIALDEMOKRAT BRODURSKAPUR Við størri lýsingum fæst Lagting være passive Tilskuere, mens Nøden banker paa Dørene overalt paa Færøerne? Haabet om, at Foraarsfiskeriet skulde rette noget paa sidste Aars Erhvervskrise, totalt bristet. Mange Fiskere har saa sent som mens dette skrives ikke engang tjent for Tobak. Hjemme faar man ikke engang „at kóka“. Lønnende Arbejde eksisterer mange Steder ikke. Hvem tør i Dag gøre Schultz Ord til »ubeføjede Paastande«? Hvem tør, hvem vover al paa- staa, at der findes ingen, som suller paa Færøerne? Hvor Steder kan man sige: »Ja, det kan være, mange paa Færøerne at der er Nød paa Tveraa, men her er alt allright« ? Í Dag findes mange Hjem, der sulter, mange lignende Hjem som del, livor Moderen svarede Sygeplejersken paa Spørgsmaalet om, hvad de spiste: »Har vi et Stykke Brød, saa spiser vi det, har vi intet, saa ulter vi.« Dette skal de ansvarhavende vide. D'Herrer Lagtingsmænd, Rigsdagsmænd, Ministre og alle og enhver, som har faaet betroet at værne Folkets, Hjemmenes, de gamles saa vel som Børnenes, den opvoksende Slægts Inleres- ser skal ikke undgaa at stilles overfor Alvoren i denne Kends- gerning. De skal ikke, de maa ikke faa Lov Tilskuere til lil at være passive Nødens, Sultens. Underernæringens Hærgen over Hjemmene. De skal faa al vide. at det er ved at blive ingen Undtagelse, at Lægen beordrer Hospitalsophold mere paa Grund f Underernæring end for en haandgribelig Sygdom. I, som har Ansvaret, I skal og maa ogsaa handle ansvarligt ! Og det er paa sin Plads í For- bindelse med Foranstaaende at erindre om, at halv Hjælp er ingen Hjælp. Kommer Hjælpen i Form af Igangsæltelse af pro- duktivt Arbejde, saa maa de | nødstedte, Arbejderene og Fisker- ne, der selv har ofret enda deres sidste Foreningers Øre, erholde Støtten fuldt ud. Hverken Lagting eller Stat og mindst de trængende kan være tjent med halv Støtte, som er ensbetydende med, at de produktive Foreta- gender, som man har ment at støtte og fremhjælpe,gaar i Styk- ker allerede inden det er begyndt eller umiddelbart derefter, saa man — Arbejderne og Fiskerne — faktisk kommer fra Asken i Ilden. Ved Foraarsfiskeriets Begyn- delse stod mange af vore Redere paa Fallittens Rand, og en Del af Fiskerne og Arbejderne manglede allerede da det aller- nødvendigste. Man haabede paa et nogenlunde Fiskeri, men det Haab bristede. Nu er Sydlandsfiskeriet ved at være slut med et totalt mislykket Resultat. Nøden, Katastrofen er hændt. Sult, strakt sin klamme Haand inden- for de mange Hjem. Med et hjerteløst Greb er den ved at Blodet den haarde har presse ud af Børnenes Kinder og suge Marven ud af mangen en for sine Børn og Hjem stridende Fader og Moder, Føroya Løgting, Regeringen og alle ansvar- havende, I maa træde hjælpende til - | kan ikke forsvare andet! JAVNADUR leygardagin 2. mai 1936, Bykatingsetan 1936. Vegamálið. l. viðgerð. (Framhald.) Samuelsen: Vit, sum hava fingist vid sak- ina, ætla at halda aldeilis fast uppá tað, sum lingið viðlók í fjør eisini í einkultheitum. Holm Jacobsen: Ég vil mæla til einki at broyta. J. Rasmussen: Ég mæli til at halda fast við lad, sum viðtikið varð í fjer. Eg haldi onga grund vera at broyta. P. Niclasen: Eg má ynskja hr. Stauning tillukku við amtmanninum sum defensor. Tíðirnar eru ringar. Tað ræður tí um at byrja sum skjótast. Eg mæli til einki at broyta av vegplaninum frá í fjør. Kallsoy var einigur við amlmannin. talaði — útriðiynar í landinum — sum Hann um avsíðis pláss illa eru slødd vegna vegloysi, Hann greiddi frá, hvussu ringt skilið var við Gjógv. Ein barsils- kona mátti berast yvir fjøll í illveðri. Hon doyði stutt aflaná — kanska av hesi ringu viðferð. Í slíkum plássum er ikki livandi:; fólkið má flyta burtur til kyrru- plássini. Fylgjan verður, at stór- bygdirnar verða yvirfólkaðar, so har verður arbeiðisloysi. Djurhuus greiddi frá gongdini í sakini ríkisstýrið. Hann helt onga grund vera fyri millum tingið og at broyta tann vegplån, sum tingid viðlók í fjør. Vegirnir í Suðuroy vóru jú góðkendir av minisleri- ikki til at inum, so har bal broyta nakað. P. Niclasen: Vit gingu út frá, at alt var liðugt, og at arbeiðið kundi byrju. Tað virkar lí irriterandi og niðursláandi, at ríkisstýrið hevur sent sakina aftur. Amtmadurin ávísti, at rikisstyrid ikki hevði arbeiðið ikki var byrjað. Tann peningur, sum skuldina fyri, at tingið ålti í sparikassanum, og sum skuldi nýtast til vegarbeið, hann er nýttur til aðrar fyri- tekur. — Løgtingskassarnir eru allir tómir. Samuelsen gav amtmanninum og ríkis- stýrinum ábreiðslu og skuld fyri, at málið var komið aftur á ting. Hann vildi amtmaðurin als ikki hevði loyvi at siga frá, hvat fastsláa, at peningur, ið stendur í sparikassanum ella ikki. verður bilagt á pesthúsinum, brævsavnarstødum — Kostar kr. 1,50 fjórðingsárið + Perte. Blaðið - og skrivstevuni. Telf. 143. 10. Trond Hansen talaði um tann ómetuliga tydning, oyggjarvegurin vildi fáa bæði fyri uppdyrking og sum turist- vegur. Tá verður lætt hjá út- lendingum t. d. at koma upp á Skalingsfjall. Tá vit vita, hvussu slórar inntøkur, ið onnur lond hava av turistum, so er hella veri eisini hjá okkum at hugsa um. Oyggjarvegurin vil eisini fáa stóran tydning fyri samferðsl- una millum Havnina og norðara part av Streymoy og eisini aðrar oyggjar, fyrst og fremst Vágar og Eysturoy. Danbjørg: Vegplanurin frå ffjør tykist at vera ógviliga órættvísur ser- liga á tann hátt,at summir vegir eru roknaðir sum uppdyrkingar- vegir, 16 at teir eru trafikkvegir. Vegurin millum Porkeri og Hov er ein typiskur lrafikkvegur. Hann skal jú binda alla Suðuoy saman. Tað er órættvíst at rokna ein slíkan trafikkveg javnt við uppdyrkingarvegir. Harvið missa tvær fálækar kommunur, Hov og Porkeri, o. u. 8 lús. krónur. Eg vóni, at teir heiðraðu ting- menn royna at gera útveg fyri, at vit kunna fáa meira tilskot til hendan vegin. Um einar 5 tås. kr. verða tiknar frá oyggjar- vegnum og lagdar til vegin Hov 190 lús. kr. eftir. Helta haldi eg, at teir —Porkeri, so eru o. u. heiðraðu tingmenn fyri Havnina vilja ganga við til. Í sammeting vi |. Havnar kommuna so mikið stór d. Porkeris kommunu er og sterk, at einar 5 tús. kr. gera ongan mun. — Djurhuus heldur, at tað nakað í Suðuroy, tí ministeriið ber íkki til at broyta hevur góðkent planin har í oynni. Men hartil er at siga, at skal Í | | | | | | | | | Djurhuus halda seg til tað, ið ministeriid vil ella ikki vil, so | má hann mótarbeiða oyggjar- | vegnum. Men eru á einum máli um, at oyggjar- allir vit í vegnevndini vegurin skal verða gjerdur. M. A. Jacobsen helt, at innanfyri eina sýslu kundi hann | smáar broytingar ganga við til; men at flyta pening | frá einari sýslu til aðra, soleiðis sum Danbjørg hevði talað um, tað lat seg ikki gera. I. P. Davidsen: Mær ímóti dámar ikki at ganga oyggjarvegnum, mest av teirri grund, at hann hevur stóran tydning fyri hjálpan uppá líka arbeiðsloysi. Men eg vil straks siga, at ífall, at oyggjar- vegurin skuldi fallið við ein av- stemning, so krevji eg at teir pengarnir verða hjálpa plåssum sum t. d. og Gjógv og tílíkum. nýttir til at Dal Fyri Sands viðkomandi vil eg stilla broylingaruppskot, soleiðis at pengarnir, ið eru iåt!di til Sands, verða nýttir til at gera vegin í Søltuvik líka í fjøruna, lí har liggja hundraðir av tons- um av tara, sum fara út aftur á sjógv á hverjum ári, men sum annars kundi, um vegur var, nýtst til tød, ið hava so stóran lýdning fyri Sandingar, ið sum kunnugt eru teir í Føroyum, ið velta eina mest. Haraflrat liggur har fult upp áskoti, eyri, av góðum veg- sum Søltuvfkar- vegurin treingir harðliga til. Hetta stykkið av vegi hevur eina longd uppá 800 m, meðan bert eru játtaðir 300 m. Restin av pengunum vil eg mæla til verður nýtt frá eystanveguum út ímóti Stóravatni, tí har er nógv dyrkilendi, og haraftrat ikki at arbeiða út torv og kunnu vit for- svara annað enn ímóti Skarvanesmonnum, tá ið teir arbeiða uppá veg við tí i hyggju at fáa fatur í Sands- vegnum. Ég vil loyva mær at | mæla til at lata verkfreðingarnar undirsøkja møguligleikan fyri vegi frå Dali til Skarvanes, um skuldi trupult at fingið hann frá Húsa- so er, at tad vist seg vík ígjognum bergið. Dalbingar megu eisini fáa vegsamband við okkurt kyrrupláss. Dam talaði um kassakredit, sum ikki kundi fáast. Arbeiðarar arbeiða fyri skatt, men neyð er í heiminum. Kona og børn megu fáa nakað at tað grør o. s. fr.«. Roknar tingið liva av, >meðan við, at vegurin skal gerast fyri tað reint út. Løgtingid setur sóknar- Tá tað er talað um bygdir sum t. d. tilskotid, so má tað siga stýrini á ein Jobs post. Gjógv og Fámjin, so mega vit ásanna, at hesar bygdir mega Beinast eitt lán og loysa koma í fyrstu rekkju. var at taka vegmálið í síni heild beinan vegin. M. Samuelsen: Eg vil halda fast við tað, sum tingið viðtók í fjør, Suðuroyggin fingið nokk, tí býtt varð eftir fólkatalinum. má hava Djurhuus: Danbjørg kann hava rætt í men skal man fara at forrykkja vegplanin frá í fjør, so fellur tað heila. Eg vóni, so nevndin greiðir málið á tí frá í fjør liggjandi grundarlagi. Sakin fór í nevnd. tí, hann sigur; * 2. viðgerð. Veganevndin hevði býtt seg í eitt fleirtal og tvey minnitel. Teir tríggir sambandsmenninir