leygardagur 8. august 1936síða 3

Få Men nú kemur ein maður og sigur, at hetta at royta høsn og so ikki drepa tey fyrrenn dagin eftir, er aldeilis ikki nakað nýtt, sum hetta hesnaslaktaríið í Keypmannahavn hevur funnið uppá; tað er gamalt og hevur verið gjørt, tí at høsn, ið steikjast skulu, sigast at smakka so nogv verdur fram å Men hetta ley, ið sleikjast betur, lá farið hátt. — galda skulu. Og fyrstu ferð, slíkt er hent í Dan- henda skal bert tað er heldur ikki mark. Fyri einum 25 árum síðani royndi ein eigari av einum vistihúsi í Keypmannahavn hesa „behandling av vøruni«, Men tað eru kortini íkki Danskarar, ið eiga »heidurin« av al hava uppfunnið hesa ljótu pínan av krýatúri. Italiamenn nýta hesa framferð ella viðgerð eftir einum størri málislokki. Nakrir Norðurlendingar, ferðaðust í sum ltaliu fyri nøkrum árum síðani, fingu snevilin av, at tær honurnar, teir skuldu hava til dogurða, vóru livandi royltar dagin fyri, og teir noktaðu at eta Verturin kundi ikki fala, at teir vóru slíkir bloytingar tær. og sendi boð eftir bygdapresl- inum, at hann kundi tala leir til fornuft. Um dómur prestsins djúpur eins og dómur tað Hann ljóðaði so: Val Salamons, fara lesaranir at gera av. „Ein høna hevur onga sål tí sjálvandi einki folilsi.c rætt; noktaðu at ela Verturin hevði sostatt men gestirnir hesi vælsignaðu høsn og rýmdu á eitt teir rimiligvis eisini fingu livandiroytt annað gistihús, har men smakkaðu óivað høsn ; ley væl, tí her kundu teir væl hava illgrunan, men nakað vist vitstu teir so ikki. Eisini 1 Turkinum er hesin ræðuligi ósiður vanligur. Frit Valg … 49 Bre. Spild endeliz ikke Tiden, men benyt Dem Øhancen straks, og vent endelig ikke til det er for sent, thi alle Reseda Varer er nedsat fra alt frit Valg 95 Øre og helt ned til alt frit Valg 49 ro, — Tilbudet gælder idag og følgende Dage saalænge Lager haves fra Reseda Afdelingen hos M SKÆLING Torshavn anskum uppreisnarkriggsmonn- um kom eilt »regulert« slag at stand. Seinastu tíðindi úr Spaniu. Undir yvirføringini av marokk- Kríggsskipini hjá ríkisstjórnini, kryssarar, kanónbálar og undir- vatnsbåtar, royndu at fora hesi yvirflytan. Ímóti teim brann ein helvitiseldur frá skansunum í landi, og fljúgvumaskinur í hópa- spreingiknøllar eftir varð Ein undirvatnsbåtur, ið tali kastaðu skipunum. Ein kanónbátur søktur. illa løstadur leitaði inn á eingilskl territorium, varð útvístur hað- ani. 1000 kriggsmenn søgdust at sleppa yvir um. | Á landinum hevur fólkaher- urin, arbeiðara »mililsin«, vunn- trodkad upp staðni ið ymsar byir og reisnarmenninar nógva aftur á bak, Tíðindi. K. F. Ú. M. Børnehaven 10. ds. Alle mellem 4 og 8 Aar er begynder igen d. Drenge og Piger velkomne. „Leivur Øssurssontar veiða vigaði um 101 ton. Trol- arin, ið hevur ligið um eina viku vegna maskinmeistaratrot, fór avslað aftur til Bjarnaoynna føjår. Skúlabarnaferðin. Við skúlaborn á vitjunarferð til Dan- »Tjaldrinum« reistu 67 markar. Ferdaleidararnir fyri hesum bornum eru lærarinnurnar Eli- sabeth Hojgaard, Elisabeth Ol- sen og lærararnir J. IT. Danbjørg og S. Matras. „Dagblaðið“ og „kooperationen““. Í sínari umtalu av Slaunings orðum um ley foroysku viður- hann er aflurkom- Íslands-ferð, fingið skiftinini nú in av síni Foroya >Dagblaðið< ilt fyri hjartað av, tykist hava at statsmini- starin hevur vist å ta »koopera- tivu« leiðina. Noregi, Íslandi og ikki at tala um í Eng Í Danmark, Sviariki, landi hevur »kooperationin« vaksið seg til stórsta forrættnings og handilsvirki í landinum, og er vorðin hin so statt lýdninga! mesti frigeringarfaktor fyri al menningin. Men lað undrar ongan, al »Dagbladid« vónbrýtist yvir al gingið verður hesa frígeringar leið arbeiðara og fiskimanna. Fyrilestur. kl. 4 í dag flýtur dr. phil. Arne Møller fram rødu í Aw haldshåsinum um (Grundtvigs sålmayrking. Arne Møller er frålikur talari, so tey, ið vilja, fån her høvi til al hoyra eina góða og innihaldsrika rødu Ofør sildaveida å Skålafirdi. Nú trýlur firði. roynir ikki sildin á Skála fólkið, har Og nógv el sum eftir henni; skal vera illa siglandi hjá storri forum fyri Aðrastaðni komnir alt gørnum. frá eru veiða sild, og Skálafirði menn i bygdum fram við luttaka veiðuni. I kvinnurnar við ídni í einstøkum bygdum sela tær gørnini, áðrenn tær fara kveldið, og halda Veiðan til neyta um upp verður tikið, áðrenn tær hagan aftur á morgni. er sjálvandi ójovn; men vil kunna sum dømi uppá eina góða veiðu nevna, al ein Havn- armaður eina náttina fekk 2000 pund í 6 gørnum. Fyri hesa veiðu fekk hann 180 kr. Teit hava eisini roynt við nótakasti, g hetta hevur stundum eydnast heilt væl; besta kastið, teir hava Í | Kommunelægen i Thorshavn er bortrejst til 17. August. Fyrilestur um Grundtvig. leygardag, kl. Møller Í Fri atgongd. dag, Arne sálmayrki. - phil. Avhaldshåsinum | seinnapartin hevur háskúlastjóri d um (i dø fyrilestur Útbjóðing. Arbeiðið viðvíkjandi bygging av havnarplássinum verður her Tekningar, frågreiding og skrivstovuni frá mánadegi 10. Boðini mugu verða la innan leygardagin 15. august gjørl, gav leimum 4 har inni hevur ligið frá »Tjaldur« urin 17 upp í 20 oyr. ki: fór hósdagin við 1300 tunnum av sild hadani til Danmarkar Sildin er feit men ikki stål Lutirnir. Frå hondboltfelagnum »Neist in« eru vit bidnir um at seta í blaðið úrslitið av luttakingini, ið fór fram hin 4. august, og har hesi nummur vórðu tíkin: Matvorur fyri 50 kr. Wi SMÆRUNI 1236 Í tons av koli (foroyskt) 2565 Í (útlendskt) 1141 Í gott lamb 117 Í sekkur av hveitumjøli (besta) 765 Í kassi av súreplum (besta) 137 Í primusovnur 2501 Í divan 1990 Í fotografiapparat 101 Í broderaður íhedúku! 1034 Í broderað spísuslovusetl 8416 I sofapúla (){ Í sjógræsstólur 173 Í kassi cigarur (50 stk Nihil Sine) 1002 tin einum pakkhúsi úti á útboðið. treytir eru at fáa á býráðs- august kl. 10. inn á havnarskrivstovuna 1936 kl. 17. Tórshavnar havnanevnd. SPYRJIÐ EFTIR SMORLÍKA! E3 EJ Takið góðs við Tjaldrinum. reyna eina lýsing Føreya Secial-Bemokrat“ Ringið til prentsmiðjuna máltr. 143. Frelsens Hær. Søndagens Mødet Kl. 10 Hellighedsmøde KÍ. 2 Søndagsskole. Kl. 8 Frelsesmøde Alle er velkomne. syngende Klang. gøre mig forstan- D Jeg søgte al elig ved Hjælp af Hovedspro- Det De forstod intet, gene og alle mulige Fakter. var haabløst. ikke engang de aller almindeligste Ord, og Stumfilmens Oldtidsdage kendte Men de hjertens gerne internationale de fra internationale Fagter. vilde saamæn mig. Jeg kunde se det forstaa paa givende Minespil, der deres Øjne og deres aglpaa- uvilkaar- ligt efterlignede mine egne for- tvivlede Grimasser. Jeg kunde se, al det arbejdede i deres uro- lige Hoveder. Og, ligesom naar Solen bryder gennem sorte Sky- er, aahnedes deres mørke, snav- sede Ansigter sig ofte i et hvid- glødende Smil, og deres Blikke fosforescerede af Velvilje. Del var primitive Mennesker. Rime- ligvis sunde og gode i Kerne huset: man kunde tænke sig dem ihjelslan uden at have synderlig Anelse om, at de gjorde noget forkert, med rørende barn- lige Smil om Munden. Ð Dette Førsteindtryk bekræfte- des senere af talrige Iagltagelser. Disse brave Folk ved ikke me- get, men til Gengæld ved de nogel, som ingen andre har konstateret. De ved, at Spanien Verdens Centrum, og at alle andre Lande er uvæsentlige; de kender ikke Navnene paa ret mange. Om de nordiske Lande har de hørt og lært, men de har ikke klar Forestilling om, hvorvidt dé er beboet af Menneskeædere eller Skovtrolde. De læse og ved, at de ikke behøver at det kan Pa- Skole- Dyrene skrive, for leren, Sognefogeden og læreren. De ved, at har de ikke selvom man behand- ikke nogen Sjæl, og at derfor kan fole og lide synderligt, ler dem Smule grovkornet. De bestemt, at en den gode Gud har ved, at man skal bede sine Bønner, naar man staar op og | naar man gaar i Seng, og al man skal skrifte mindst een Gang om Maaneden. Og de ved, at der engang var en stor Pater og Skolelærer, som hed Moses, og som ridsede de ti Bud med en Griffel paa to store Bud og de Profeters Navne og Søn- Stentavler; disse ti tolv smaa Navnene paa Jacobs tolv ner kan de udenad, og de ved, at det er vigtigere at kunne dem udenad end at erhverve sig Kend Nutids tekniske og skab til den profane mange halvtossede kulturelle Nydannelser ! Jeg tror absolut ikke, at de er dumme; de er blot frygtelig uvidende. De ser ogsaa godt nok ud; selv de faltigste »la- droner« knejser i deres lappede og forrevne Kluns, som var de Fyrster. En glimrende Fysik udmærker næsten alle: de er høje, slanke, kraftfulde og mang- Penge og Op- ler kun to Ting: lysning. Da jeg, den første Dag for- gæves havde søgt at bibringe de brave Landskyfolk Forsita af, at jeg vilde til en kro, I jeg kunde hvile ud efter Stra 5 badserne í Pyrenæerne, opga jeg at komme í Kontakt med mine Medmennesker her paa Stedet og spadserede videre. Efter et Par endelig lil Timers Forløb kom jeg et stort Hus, der aabenbart tog imod Rejsen de og Fremmede; dog var det ikke, som jeg havde haabel, et beskedent (Gæstøiveri, men el mondænt Kurhotel. Badene var naturligvis mineralske Kgnen er fuld af jernholdige Kilder. Og naar man finder rodt, jern- holdigt Vand i en Bjergegn, kan man faa Masser af Penge ved at sælge det, skønt det er lige san rødt og ligesan uskadeligt, hvis det kommer ud af el ru stent Jernrør men saa vil bare ingen drikke det, endsige betale for det! Imidlertid fik jeg allsaa nu Lejlighed til at stifte Bekendt- skab med det spanske Bourgiosi sammenligne den besiddende Klasse med den besiddelsesløse. Hotellet var moderne og in ternationalt baade af Ydre og Indretning Menneskene val ogsaa moderne men typisk spanske i Præget De fleste var paafaldende smukke Mændene var høje, gante, af et flot og be ranke, elc levent Ydre og et skødesløst, lidt overmodigt Væsen. De var venlige og deres Smil næsten ligesan blændende som de fat- tige Bønders. De Unge lignede alle Tyrefægtermatadorer eller ihvertfald veltrænede ldræts- mænd; selv de hvidskæggede Gamlinge havde en forbavsende efter deres Bevægelser og til- Vær- Fysik, og Holdning at dømme, en næsten majestætisk Stolthed i Kvinderne lige dighed, en og pompos Tale Rejsning. Se