leygardagur 7. november 1936síða 1

| | ET FRÆLSI . SS ed Lysingaprisur fyri petitreglu: 80 % oyr. á 3. og 4. síðu. : avsláttur í prísinum. -FØROYA- SOCIALDEMOKRAT oyr. å forsiduni, Vid størri lysingum fæst Landstingsvalið. Við landslingsvalid í Danmørk fingu ríkissljórnarflokkarnir 38 tingmenn, móftstoðu- meðan menninir fingu 37. Valið í Før- sterri áður. mólsteðumenninir av oyum var lí av nógv tydningi enn nakrantíð Fingu ríkisstýrinum hin foroyska lands- lingsmannin í lið vid sær, so var sigurin gloppin ríkisstýrinum av hondum. Hesum máttu vit foroysku javnaðarmenn av allari megi byrgja fyri. okkum al fáa ífall vit Samuelsen jállaði al slyðja okkara mann valdan, vildu jálla, at landslingsmadurin, lej landstings ár, hann sal sum maður, ikki skuldi seta krav fram um broytan av lóggávu- valdinum, rikismålinum og flaggmálinum. Sjålvstyrismenn høvdu avgjørt svarað nei til at velja vid okk- um og vit seks einsamallir vóru forir nakran ikki fyri at fáa mann valdan, måltu vit tí hugsa ganga undir treytir Sambandsflokksins. um hvervítt vit kundu 1) Lóggávuvaldið. Hartil er at siga, at Føroyingar hava nú í 30 ár stríðst um hetta vald uttan at verða komnir av fel- inum. Hetta málið má kunna leggjast til viks í tey komandi (vey árini, serliga lá vit hugsa um at vidurskiftini aldri hava verið ringari enn nú til at fara undir slík stórmál. 2) PFlaggmálið. Landstings- maðurin kemurallseinki at hava at gera við hetta mál, av tí, al eingin flokkur á Føroya legtingi vil styðja okkum í okkara ynski um at fån hitt foroyska flaggið heimilað við lóg. 3) Danskt sum ríkismál. Før- javnaðarmenn unna lí oyskir foroyska móðurmáli allan tann rætt, sum gjørligt er at veita ti, bæði í skúla, í kirkju og á tingi ollum forum stutt sagt: Í her á landi. Vil ásanna Grundt- vigs orð: »Modersmaal er vort Hjerte- sprog, kun les er al fremmed Tale. Det alene í Mund og Bog kan vække et Folk af Dvale«, Vit vita, at eitt fólk sum ikki byggir málið, kemur aldri á menlunn- sína mentan á móður- arliga hædd við aðrar tjóðir. Hví skrivaði t. d. Holberg sjón- Erasmus Monlanus? leikin um Tí, hann hevði ferðast í útheim- inum og sæð, hvussu nógv hægri fólkini slóðu, har ley nýttu móðurmálið enn har, hvar fremmunt mál varð nýtt. Ein maður, sum kann skriva sina hugsan á móðurmálinum, verður skjótari skrivlign sjálv- bjargin enn ein, sum ikki dugur at nýla móðurmálið. Vit eru tó ikki blindir fyri, at Føroyingar, ífall vit einans duga føroyskt mál, steingja okk- um sjálvur inni. Vil mega lí læra onnur mál, fyrst og fremst danskt og enskt mál. So leingi vit hava félagsskap við Danmark, er tað eyðsæð, at danskt og ikki føroyskt mål kann vera ríkismál fyri hesum felagsskapi, og ríkismálið mega T. d. fara sum kunnugt nógvar rætt- allir ríkisíbúgvarar duga. til Danmarkar til við hægstarætt. (I armálasakir viðgerðar yvirræltin og slíkum sekum má danskt mál nýlast annað- hvert beinleiðis ella umsett frá foroyskum. Hetta vil ló ikki siga, at for- oyskt mál ikki skal hava rætt hvussu er eisini. Vit vilja í krevja, al tað fær sama rætt sum danskt í øllum førum her á landi. nevna, Eg skal t. d. at vit í hesi tingsetu ætla at greiða alkvoðu fyri al hin tiltikni $ 7 í skúlalógini verður strokin, at meinigheitsråd og presturin skulu hvat mål, id nýlt foroyskt avgera verður í kirkjunum — skal kunna nýtast hvønn heiligdag, at føroyskt mál verður føst lærugrein í skiparaskúlanum og ollum framhaldsskúlum og arbeiða fyri at fáa foroyskt sum rællargongumál, og Í heila tíkið vilja vit styðja móðurmálið og sleppa tí inn allastaðni í landi okkara. J. H. Danbjerg. Sudurstreymoyar Javnaðarfelag. Limirnir verða mintir á aðalfund felagsins miðvikukveldið kl. 8. | Stjórnin. I JAVNADUR | Leygardagin 7. november 1936. | De norske valg er en stor seir for arbeiderpartiet. Nazistene slåt helt ut. Vi fortsætter vår politikk, sier statsminister Nygaardsvold, valgets seierherre. Statsminister Nygaardsvold. Storlingsvalget i Norge viste, som man allerede kjenner til fra telegrammer og radio, en veldig opslutning om arbeider- partiet. Partiet gikk frem med 117.000 nye stemmer og erobret 2 Nå økningen ikke blev større skyldes mandater. mandal- det vesentlig det omfattende liste- forbund som de borgerlige par- tier hadde indgått dennegang for á hindre at arbeiderpartiel fikk flertall. Partistillingen på stortingel efter vulget blir: Arheiderpartiei 71 mot sisi Í Høire 36 30 Venstre t IR Bondepartiet 18 Kristelig folkep. 2 Í Radikale folkeparti, Samfunds- partiet og Frisindede folkeparti, hadde Í dennegang som sist representant hver, fár ingen pá Stortinget. Heller ikke Nasjonal fikk noen Samling (nazistene) representant valgt. Den efter valget gjort sterke forsøk borgerlige presse har på å innkassere valgresultatet som en seir for sig og har sær- lig festet sig ved at arbeider- partiet ikke fikk flertall, Men en nøgtern vurdering av valgets tall, gir et annet resultat. Ser en på arbeiderpartiels stemme- tall viser det sig at mens arbeider- partiet i 1927 fikk 31,38 % og i ved de tre siste valg, så 1933 40,09 %% av de avgitle stemmer, så fikk partiet i år 42,5 %. Resultatet er altså en stadig tilbakegang for de borger- I | lige parlier sett under et og en tilsvarende fremgangforarbeider- | partiet ved alle de tre siste valg. Når del høire, gikk såpass frem i man- dater det gjorde, skyldes konservalive parti, son listeforbundet!, også Ved en skremselsngitasjon utan like, var det forulen det store fremmeoøte. det lykkes å skremme alle høires reserver av politisk indifferente frem til valgurnerne. Hele valgkampen varen kamp for og imot arbeiderparliet. Arbejderpartiet kunde ganske enkelt peke på de resultater som var opnádd i den tid arbeiderregjeringen hadde sittet, og overlate til vælgerne å dømme herom, slik som nedgangen i arbeidsledigheten, den bedre | lensomhet i jordbruket, nye arbeidstiltak paa en rekke felter, gjennemførelsen om den gamle sak om alderstrygden og andre sociale foranstaltninger. De bor- | gerlige derimot kunde i virke- Arbeiderpartiets formann Oscar Torp. ligheten ikke gjøre annet enn som vilde fikk flertall. Trotski-saken blev natur- skremme med hvad hende om arbeiderparliet ligvis sterkt utnyltet og likeledes omselningsskatten som er inn- førd for å skaffe penge til regje- ringens arbeidstiltak. Et særlig gledelig trekk i valgresultatet er nazistenes totale nederlag. De forsikret før valget at de vilde faa minst 10 repre- sentanter på storlinget og sá fikk de ingen. Og ikke bare det, men de gikk katastrofalt tilbake overalt hvor de tidligere hadde stillet liste. Bare fordi de iår stilte liste i en lang rekke kretser hvor de ikke tidligere hadde BRODURSKAPUR' Kostar kr. 1,50 fjórðingsárið ++ Porto. Blaðið verður bilagt á posthúsinum, brævsavnarstoðum og skrivstovuni. Telf. 143. | vil fortsæ | KØDCENTRALEN Tlf. 173. KONGEBROEN —TIif. 173. Altid 1. Kl. ungt Oksekød, Paalæg og Konserves. En Gros & En Detail. Bygdeordrer ekspederes omg. still noen, opnådde de et stemme- tall for hele landet som lå noen- lunde op mot hvad de fikk sist. Det har vist sig, at det norske | | Tranmæl. Redaktør Martin folk mot den nazistiske diktaturmentalitet. har reagert kraftig Nederlaget har formodentlig også satt en stopper for partiets til- gang på økonomisk understøt- telse, for to dager efter valget gikk deres hovedorgan over fra dagsavis til ukeblad. den utvikling er det ennu for tid- Om videre politiske lig å ha noen meining, men det sannsynligste er vel at den hitiil. Bonde- har støtiet regjeringen i 4 | ti tie som parliei dens krisepolitikk, men efler ] varliets valgnederlag, tør det nok være dem innen partiel som er stemt for á bryle med regjeringen. Imidlertid er det parlamentarisk oen forandring 1 regjeringen nyltår og om det da vil skje noe, får tiden vise. Foreløbig er iallfall forandring. Statsminister Nygaardsvold der det ikke tegn til noen står som valgels sierherre, ullaler til arbeidernes pressebyrá at valgresultatet er et tillidsvotum av folket i valg til den politikk arbeiderregjeringen og arbeider- partiet har ført. Og den politikk vil vi fortselle i overensslemmelse med vårt storlingsprogram og vårt arbeidsprogram og den agitasjon som blev ført fra vårt . partis side foran valget, sier statsministeren. Oslo, oktober 1936. S. S. Takið góðs við Tjaldrinum. ml | H 2 SE