leygardagur 13. november 1937síða 1

FRÆLSI oyr. á 3. og 4. Lýsingaprísur fyri petitreglu: síðu. avslåttur í prísinum. 30 oyr. á forsíðuni, Við størri lýsingum fæst | Heildin og einstaklingurin. Heildin, landið, fram fyri einstaklingin júst lyri, at einstaklingarnir í heildini skulu fáa tryggastu og bestu kor. Maður og menn, ið ikki seta heildarinteress- urnar fyrst, ern tí ikki hollir nasjonalir menn - á teirra verrum vilja orð sum tjóðskaparkensla og fosturlandsalskur ljóða innantóm. Javnaðarmenn hava sum eitt av oddakrovum sínum atlandið, fólkið loglingið, skal sum heild, hjá okkum: hava avgerandi orðið í ollum vidurskiftum, har ið íkki bert einstaklingurin, men ein hópur av menniskjum eru Hetta í lí rímiliga kravi frá hópinum, interesserað. krav botnar al tað ikki må vera loyvt ein- stakum manni at skerja og kanska kova livsavgerandi inleressur hjá Hin rætlvíst innstillaði má eisini við leim mongu. sakliga og janga, al tad má vera skilaleyst, ella skulu sleppa at bola yvir vinnu- 3 at f. d. ein tveir menn vegamøguligleikum, sum kunnu geva lívsbreyð til hundraðir, lúsundir av menniskjum. Latum okkum taka til dømi: Í fjøllum og undirgrund okkara liggja kanska møguligleikar fyri Men lá ella kanska ein bygd ella løg ið so maður stórvirki. lingið skulu fara at taka sær um reiggj fyri at gera burtur úr hesum moguligleikum og sela verk á stovn, verk, ið kunnu geva hópi av monnum arbeiði, lá stendur í botni, um fjøllini 100 einstaklingum, gyllins- og marka- og undirgrundin eigast av 3 monnum, ið eru ósamdir. Summir vilja geva arbeiðsloyvi, aðrir ikki. Summir eru rímiligir í endur- Jaldskrøvum, aðrir eru so heill Meðan kjakið klandrið og ósemjan stendur á, órímiligir. og kanska í áralangari tíð, gongur hin stóra ognarleysa fjoldin irbeiðsleys og eigur ikki fyri matin og klæðini, og hvaðni minni fyri nakað har útvvir. Allir ið elska land sítt og fólk, megu nasjonalir menn, allir, Í eini lílíkari umstoðu rópa: Hetta gongur ikki! Hitt almenna má skera fgjøgnum og gera rætt Allir væl, og skjal til allar síðir. menn, ið framburði unna allir menn, ið vilja kalla seg lyri góðar Foroyingar, kunna ikki annað enn krevja, at Før: ovn løgling må eiga nýlslurættin og avgerðarrættin viðvíkjandi undirgrund okkara. Hesin rættur eigur at vera givin Foroya løg- lingi fyri at verja Foroya land ímóti, at ein køld og deyð hond í hesi trongu líð skal leggjast á landsins kanska stórstu mogulig leikar. Rættur og skjal til allar síður arbeiðarar sum eigarar og landsins framburð, tað er 5 »mottoid«, Tað er afturhald, tað er figgingaskapur løgtingi halda hesum tí landasvik, svartasta av Feroya og ollum nasjonalum at ímóti, al berjast ímóli »motloi«, hesum nasjonala kravi. Men vónandi vera tað ikki nógvir, ið dálka sína knappatroyggju við at taka eina tilika ónasjonala sloðu. Hin islendska fiskasølan til Spania i år er ein- an sum tjågundapartin av ti, sum hon ådur var. Aðalfundur »Sølusambands ís- lendska fiskiframleidanda« greið søluni av ti ís- ur soleiðis frá lendska fiskinum í ár: Formaður fiskasølunnar, Mag- nus Sigurðsson, greiddi frá, at fiskaveiðan í ár hevur verið um 27,200 tons, heldur minni enn í fjør, lað minnsta ið veilt er í langa líð. Av hesari veiði eru seld 14,182 tons á hesum marknadnm: Por- tugål 4420, Italia 3613, England 3200, Brasiliu 619, Kuba 506, Argentina 266, Danmark 500, Fraklands 110, Egyptalands 300, Holland 200, Belgiu 75, Noreg 10 og Sambandsslálunum 33. Av leim 13000 tonsunum, sum ikki eru farin úr landinum, eru 5700 tons seld til Portugals, Italian og Ameriku, men óseld eru 7300 tons; av hesum verdur roynt at selja 5300 tons til Spa- niu, Sudurameriku og Porlugáls og um 2000 tons til Italiu, sum sigist at kunna seljast nær sum helst. Virðið av fiskinum hevur í ár Í verið: I Portugål 75 kr. (her er talan um íslendskar krónur) skp; italiavirkaður fiskur >labric 65 kr. skpd.; pressaður fiskur 33 oyru kg. og sallfiskur 22 27'/, oyra kg. Av lí al farmagjaldið hevu verið hækkað er tað goldna virðið av fiskinum lækkað í ár. Utlitid er tó ikki verri enn sein asta ár. At kalla eingi lagur vera hvorki á Íslandi ella í goymslu í úlheiminum um nvársleilið. Mad sum særliga er eftirlekt arvert er hin ræduliga minkan | og SKriVStOVuni. av fiskaútfluttninginum til Spa- nia, sum f år er einans 1852 tons, meðan útlluttningur í t.d. 1928 var um 36000 tons. Hesi tíðindi ríma illa saman við »Dagbladsins« rósan av, hvussu raskt Island var at selja afturímóti >Foroya Fiskaeks- port«. Prísurin er nógv minni enn hin foroyski fiskurin hevur fingið. Og nøgdin af fiskasøluni . . . il til Spaniu er einans ein lítil brolspartur av lí, ið áður var selt úr Íslandi til Spaniu Hvat síríðast teir um i Spanin? (Framh.) Hvordan kan det være, at de spanske katolske prester stiller sig på oprørernes side? Detle er et spørsmål, som krever et temmelig langt svar, måske for langt til å kunne innrykkes i sin helhet i en lokal avis; men det er heller ikke så lett å svare kort på et slik spørs mål. Se nu litl på situasjonen i Spania, den er ikke så ulig situasjonen som den var i Russ- land. Kirken har dominert i Spania mere enn i noe annet land i vest-Europa i flere hun drede år. Spania er inkvisisjonens land, noe man læser om med historien. Landets befolk- gru i ning er blitt holdt nede, kun en ringe procent kan lese og skrive. Befolkningen turde ikke for sin sjels salighets skyld si et mukk. Men videbegjærlige spa- nioler sluderle ved høiere skoler i andre land, hvor den store folkefront var oplyst og var ved á ta maklen í sine hender. Nå disse saa kom hjem igjen til sitt fødeland, kunde de ikke la være med å fremholde mere frisindede Dette førte til forfølgelse på alle område, men ideer. arrest og »pesten« bredte sig til forskrek kelse for de meget konservalive ledere. I 1923 blev den ledende general av Katalonia, Don Miguel Primo de Rivera, utselt av kon gen til å rydde landet for disse »selvbestaltede« politikere, som »truet« landets fred. Samme år besøkte de Rivera Italia, og i en samtale med General Italo Balbo gav han tilkjenne sin beundring for fasismen i følgende ord: »Jeg beundrer fasismen, dere kan være lykkelige her ved å være så nær avslutningen av eders arbeide, vi er bare nelop Men maktet ikke å føre programmel begynt.« denne diktator igjennem. Et valg blev gjennem trumfet 1931, og det viste en overveldende — majoritel mot kirken og kongehuset. Den store folkefront seiret. Kirken mistet for del all sine kolosale rikdomme meste, og kongen målle i hast forlate landet uten dog á gi avkall på kronen; men Cortes erklærte ham fredløs på spansk grunn, og lot ham forstå, at han vilde bli skutt ned, hvis han viste sig innenfor Spanias grenser. Den nye republikk kom i vanskeligheter. Armeen stod fol monarkislenes en stol del på side. Kirken var med de samle forhold. Í Oktober konflikt, ulbrød en mindre nærmest en liten borgerkrig, som kostet nesten 1400 mennesker livet, nesten 3000 blev såret, og en ødelæggelse av eien-dom pá henved 300.000.000 tre hun drede millioner — pesetas. Denn« konflikt forbedret ikke situasjo nen for den nye regjering, og i Juli 1936 følte regjeringens opponenter sig stærke nok til at gå igang med en ny borgerkrig, 5 som raser enn Hvad blir der kiempet om og hvem står bak? Kirken nekter ikke aut den favoriserer fasismen. Det var Mussolini, fasismens fører, som løste paven fra sit fangenskap i Vaticanet og gav ham sine gamle rettigheter í Vaticanet tilbake Rettigheler som det italienske styre í 1870 la inn under Ialin Dette blev gjort í Febr. 1929. Og det er noe som alle vet, som har fulgt med de siste årene, at pavestolen rykker voldsomt frem i de lande hvor fasismen får makten. Et av Mussolinis ærinder til Hitler var Hitler vil efter sigende å forlike med Valicanet. Fremtiden Kostar kr. 1,50 fjórðingsárið -4} Porto. Blaðið verður bilagt á posthúsinum, brævsavnarstødum Telf. | 143 vise hvilket hell han har hatt med sig i sin misjon. Hvis fasismen seirer i Spania, så vil det gi kirken et voldsomt støt fremad. Jeg har for mig her på kontoret en artikkel med citater fra dag- blade i Spania, og der sies straks i begyndelsen at alle citater i artikklen er skrevet efter den 17. Juli 1936 og har gålt gjen- nen oprørernes CENSUr. For å gi et lite innblikk i det katolske Spania skal jeg aller forst citere fra en bok, som er skrevet av Jesuiten: Don Gabino Marquez. Boken heter: >Virkelige vildfarelser, som finnes utbredt over hele Spania, og forårsaker en bedrø- velig ødelæggelse blandt det katolske folk.« Í første kap. side 4 finnes følgende: »De som benekler en ivilkensomhelst dogma, som kirken har aulorisert, er kjettere. eks. er de kjetlere som for- svarer samvittighetsfrihet (liberty of conscience) religionsfrihet (liberty of cults), kirkens ad- skillelse fra staten, at kirken står under staten, etc. etc. Atter på side 6 í samme bok: »Det er absurd å utgi sig for å være katolikk og samtidig hylde vildfarelser Eks. | het. religionsfrihet, imot kirkens lære. F. »Samvittighetsfri- lægmanns- virksomhet i religion ved kirker og skoler, borgerlig vielse som gyldig for ekteskapeligt liv etc. etc. På side 8: »Selvom kirken har utstøtt kjellere fra samfun- det med de troende og således adskilt dem fra sakramentene, er disse kjeltere allikevel ikke befrict for kirkens autoritet og rettigheter til å handle overfor På samme måte som den (exiled) er pligtet landsforviste til á rette sig efter landets lover, > er alle kjettere og skismatikere pligtet til å rette sig efter kirkens utoritet. I dåpen blev de bundet til kirken og dens autoritet, og detle står ikke til á endre. Kir- kens autoritet over slike kan ikke blottes ut. Flere ting finnes i nevnte bok, som del vitde ta for megen plass å citere i denne artikkel. (Framhald.) Beyravilsiskassin. Aðalfundur verður hildin hós- kvoldið IS. november kl. 81/, í losjuni. Dagsskrá: 1) Broytun av 8 7 (Hædkan av limagjaldi), 2) Ymist. Nevndin. rs