leygardagur 29. januar 1938síða 1

FRÆLSI fyri. Lýsingaprísur 1 og 4. | 20 oeyr á 3. Mr. 5. Skal det blive petitreglu: síðu. avsláttur -FØROYA- 36 oyr. á forsiduni, | Við størri lýsingum fæst i prisinum, | Fiskerne, som paa andelsmæssig Basis skal komme til at forny den foroldede Fiskeridrift, og i saa Fald hvordan og med hvilken Støtte? Eller skal Fornyelsen overlades til det gamle Erhvervs Mænd med Fortrinsretten til Kongeriget Danmarks Fiskeribanks Støtte? Alle er linefiskeriet er foroldet. Rederne klar over, at Haand- har de største Vanskeligheder holde denne Drift gaa- > med at ende. Og Fiskeren giver den meget for lidt til at klare Dagen og Vejen med. Hvad det betyder | for Samfundet, at Fiskerne. det store Flertal af Befolkningen, har for lidt, er indlysende for alle. Det mærkes ikke alene i de mange Smaakaarshjem, men i Kommune, Lagting, ja overalt. Del trosteslose Haand- linefiskeriet er, at selv om Fiske- mest [riste og ved hele Miséren med riet og Priserne forbedredes ret betydeligt, forblev Fiskernes For- tjeneste under Minimumsgrænsen for, hvad der kræves for al friste bare en nogenlunde habil fri Mands Her maa ske noget, og derom ; ilværelse 'r alle rørende enige | Men hvordan? Selvfølgelig har det meget al ige, om vi udnytler alle paa Landjorden værende Muligheder. lordreformen er utvivlsomt et tort Gode, som man maa haabe. it alle gode Kræfter sætter neget ind paa for at fan det mest mulige ud af. Minedrift og Udnyttelse af forskellige in- dustrielle Muligheder vil, rig- igt paabegyndt og udnyttet, ogsaa betyde en Del, maaske ndda meget. Men alt dette taget med, kommer vi dog ikke udenom, it Havet, Fiskeriet, herefler som den sidste Mandsalder vil være det dominerende, det allover- skyggende [ovederhverv, som Flertallet af lole paa. vore Mænd har at Derfor staar og maa staa Løs- hingen af dette Erhvervs Krise Forgrunden. Der bliver, blev i hvert Fald, kaldet paa en Kontrakt mellem Rederne og Fiskerne, som hvi- lede pan solidarisk Basis. D. v. s. Del i Risikoen, som det hedder. Han skulde al Fiskeren skulde tuge med til at bære Vabet, Underskuddet. Man talte dengang Være ikke saa om, at han Skulde erholde Ekstradel i Over- skuddet, da Rederne skovlede Penge ind. Vel, den Tanke, at Fiskerne maa være delaglige i Overskud som Underskud, er sund. Men dette Forhold mana saa hvile paa el fuldt ud reelt Grundlag og kan for den gamle Drifts Vedkommende ikke realiseres paa nuværende Tidspunkt, idet Fiskerne i de gode Aar ikke i tilstrækkelig Grad havde Lejlig- hed (il at misk Modstandskraft til de daar- erhverve sig økono- lige Aar. Anderledes stiller del sig med de nye Driftsformer, man ved Statens og Kongeriget Danmarks Fiskeribanks Støtte gaar i Gang med. Her den mest rationelle og rimeligste forekommer det os, al Maade at ordne Forholdene paa er, at Fiskerne paa andelsmæs- ASÍS overtager de (0) SIg Drifter. De nye er jo Livels prak- Det er dertor tiske Udovere. naturligst, at de tager Gevinsten og Tabet fuldt ud. Men hvordan kan dette prak- tisk ordnes? Fiskerne ejer ingen Penge, og de kan meget van- skelig paa normal Maade rejse Penge. Hvad har de at sætte i Pant? De er ikke som den enkelte, der er i Besiddelse af kontante Midler eller faste ubehæftede Ejendomme, i Stand til at Anskaffelsessummen plus Drifts- erlægge í. Eks. 25 % at og Startningskapilal imod Statens 25 % og Fiskeribankens 30 %. Skal det Fiskersammenslutninger at gaa i Eks. Anskaffelse af Trawlere og Forretningsloka- være Talen om for Gang med f. ler og Fisketørringsarealer, man der i Lighed med, hvad der Trawl- Statens, skete med Arbejdernes drift fra Lagtingets, Fiskeribankens paa Tveraa, og evenluelt Side ydes 100%, Laan til Anskaffelse Kommunernes af Skibe m. m. samt almindelig anden Finansieringskapital til selve Driflen. Gaar man ikke ind paa dette Ræsonnement, betyder del det Skrinlæggelse af samme som Leygardagin 29. janu | JAVNAÐUR al videre Tanke om Fiskernes og Arbejdernes delvis Overta- Driflsformer. Fald finde Fornyelsen, Køb af gelse af de nye Fiskerne maa i san sir Í, al Trawlere m. m., overlades til de faa, der selv kan klare Til vejebringelsen af 25 % af An skaffelseskapitalen samt Drifts kapitalen, det vigligste Led i | hele Foretagendet. Og de prak- g tiske Udøvere af den daglige samfundsmæssig set maa det ogsaa siges at: være rimeligt og ganske Udøvere af Livets daglige Dont ude paa det fare- fulde Hav erholde ekstraordinær finansiel Hjælp | for af komme í Gang, medens der ydes den enkelte eller de faa delvis bemidlede ordinær Støtte. SOCIAL DEMOKRAT EKOÐURSKAPUR | Kostar kr. 1,58 fjórðingsárið + Porto. Blaðið , verður hílagt á posthúsinum, brævsavnarstoðum 12. arg. | og skrivstovuni. Telf. 143. til, kan san med fuld Føje sige, at Drift, de, der sætter Livet Stalsslotte, Fiskeribankens Laan og anden offentlig Foranstaltning, fortrinsvis er for de enkelle og for Men ikke være Meningen. dette kan Den Fiskersam- ikke dem. man tværtimod være, at menslutninger skal have For- trinsretten til Statens, Lagtingets og Kongeriget Danmarks Fiske- Støtte. ribanks Finansiering og retfærdigt, at de mange Leiðbeiningar i tilkmýti til tað nýggju jarðarlógina. om Jordbrugets Fremme av 24/5-37.) (Lon Eftir hesari lóg verður stovn- aður ein peningagrunnur til frama fyri jarðarbrúkið. Hesin grunnur eitur Tann Føroyski Jarðargrunnurin. Til at sila fyri hesum grunni er vald ein nevnd, sum eilur Tað Feroyska Land- brúksráðið. Í hesum ráð eru 3 Chr. (formadur), menn: Djurhuus sýslu- maður Joen Peter Davidsen løglingsmadur og Edw. Mitens sakførari. Komandi figgj arår (1/4—38 til 31/3—39) letur hesin grunnur upp til 70.000 kr. út í lán til jarðarbrúk soleiðis: 1) Lån fil jarðarbrúkum, 2) lån til at væla stovnan av små- um gamlan bø og velta upp úr nýggjum fyri, 3) lån til húsa byggingar á kongsgørdum og ødrum almennum gerðum, 4) Lån til útbygging og lílíkt á småbråkum, 5) driftslån til små jarðarbrúkarar og 6) lån til kommunur ella nybyggingarfeløg til keyp av jorð. Lánikorini eru hesi: Ein lån ari skal vera á aldrinum millum 25 og 50 ár og hava innfødsrætt og borgarrættindi, hann skal vera arbeiðissamur og gera lítið av brennivíni. Støddin av lån- inum skal vanliga ikki yvirganga 60 þÚL av lånt verður til, tó skal til jarð virðinum á (i, ið arábolingar kunna lánast upp til 90 pCt. av ti virdisøkjan, avvar- andi jørd fær. Lånini forrentast vid 3 pCt. árliga ogeru avdrags- frí í 5 ár. Síðani avdragast og forrentast tey við 5 pCt, um árið. Bonarbrov um lán skulu skrivast á serlig skemair, sum landbúnaðarráðið hevur gjørt til hetta brúk. Sama fíggjarár letur grunnurin upp til 20.000 kr. til til jarðarbrúk, fyrst studning fremst og til garðar og stik um tradarjørd. og til velting upp úr nýggjum Fyri at fáa studning, skal um- bidarin hava innfoðsrætt, borg- arlig rættindi og ikki eiga meira ognir enn til eitt virði av 15.000 hava størri inntøku kr. og ikki enn 3000 kr. árliga. Åheitan um studning skal vera skrivlig á skemaum, sum landbúnaðar- ráðið ger til hetta brúk. Vidari skal við bonarbrævinum fylgja plánur og yvirslag yvirurbeiðið, ið sekt verður fyri. Vanliga verður studningur ikki latin fyri minni enn 300 m? í vídd og ikki (il menn, sum hava sín bø í órokt. Studningur verður fyrst og fremst latin til tradar- brúk, smábrúk på minnst 1 árs- fóður í úlskiflari bygd og onnur brúk, ið eru hesum lík. | Bønarbrøv um lån og stud- ning verða send til Tað Før- oyska Landbúnaðarráðið, Tórs- havn. Viðvíkjandi øllum tí arbeiði, sum jarðarlógin selur í verk, eru Føroya býttar sundur í 10 partar. Fyri hvonn partin er vald ein nevnd av trimum monnum. Hesir parlar og teirra nevndir eru: 1) Fugloyar-, Svinoyar- og Við- areiðissókn: Joen Justinussen, Svínoy, Jacob Johs. Matras, Viðareiði, Just Justesen, Norð- depli. 2) Kallsoyar- Kunoyar og Klakks- Sv. Kunoy, Napeleon Lydersen, víkarsókn: Johan Olsen, Klakksvík, Nils P. Jacobsen, Húsar. 3) Eiðis-, Funnings- og Oyndar- firðarsókn: Joen Jac. Weihe, Í Norðskála, Esmar Henr. Dahl, Oyndarfirdi, Daniel Klein, Gjógv. 4) Restin av Eysturoy: Joen Elias Joensen, Fuglafirði, Jacob Hansen, Syðrugetu, Wenzel Jacobsen, Glyvrar. 5) Norðstreymoyar prestagjuld: Hans Jacob Thomsen, Vesl- manna, Daniel Joensen, Kví- vík, Joen Petersen, Haldérs- vik. 6) Sudurstreymoyar prestagjald: Jacob Andr. Wang, Kalbak, Hans 0. Johs. Dalsgaard, Hoyvík. Hansen, Tóshavn, 7) Vága sýsla: Isneh Johansen, Seyrvúgi, Joen Rasmussen, Seyrvági, Peter Heinesen, Sandavági. 8) Sandoyar sýsla: Axel Dals- gaard, Skálavík, Johan Sandoy Sandi, Johan Dalberg, Sandi. 9) Suðuroy norðara prestagjald: Thomas Michael Strom, Tron- gisvági, Ellender Ellendersen e, Kvalbo, Hans P. Albinus, Famjin. 10) Suduroy syðra prestagjald: Morten Erik Leo, Vågi, Jacob Peter Symphor, Sunnbø, Jo- han Thomsen, Porkeri. Hesar nevndir hava við allar landbúnaðarsakir at gera, sum koma inn undir ådurnevndu lóg, og fólk kann leita til teirra um ráð og leiðbeiningar. Neyndirnar skulu hjálpa fólki við at skriva bonarbrev til jarðargrunnin um studning og lán. Víðari er lagt undir hesar nevndir til at hjálpa fólki til at fáa træðir, urlagarðsstykkir og byggigrundir. Vetrargrasningsrætturin. Av grein í næstsíðsta »Sociali« síggi eg, at traðarmannafelagið í er farið undir arbeiðið at fáa traðarmonnum vetrargrasn- ingsræltin avtiknan, og gleðir tað meg eins og hvonn einasta tå kann lraðarmann; lí einans Ind sigast, at vit eiga lreð okkara — ella hava fult ræði á henni Tað er vituligt, at Gøtu traðarmannafelag bíður allar traðarmenn taka seg saman Í felog um hetta kravið. Tað verður sterkari av lí, og skjótari má yvirvøldin gera nakað við henda spurning. Vil eitt traðarmannafelag, men hevur her í Havn hava eisini tað tessverri ligið heldur deytt hesi bæði síðstu árini; og tað er spell, so mikið meira sum, al tað verunliga hevur avrikað stór og monnum her til ómetaliga stórt gagn. tað nevna, at felagið hevur arbeiði verið traðar- Serliga er vert at hetta %* - sr ål 2 ea TR