Sosialurinarkiv
Sosialurin 2002-04-04, síða 11
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

hósdagur 4. apríl 2002síða 11

‹ fyrra síða allar 19 síður næsta síða ›

Tekstur á síðuni

20 Nr. 63 - 4. apríl 2002 Nr. 63 - 4. apríl 2002 21 Joen Eriksen Her har du mine argument- er til forsvar for den KRISTNE TRO. John savn- er argumenter som kan be- vises og kan ikke tro på den gammeltestamentlige bru- tale Jehova på grund af disse massemord som fore- gik i Guds navn. Jeg vil begynde med at sige at, der er muligvis mange kristne, som ikke deler mit syn på det gamle testamentes udlæggelse. Men dette brev er altså mit kristne syn på bibelen. John siger i sin artikel (Mikudagur 20 Februar) at han kan forestille sig at der er mange som gerne vil se de andre af hans artikler for at på den måde at finde ud af hvem de skal tro. Her har vi faktisk selve problemet i en nøddeskal for: Mange har læst bibelen, men de tror stadig ikke på skribent- en, Gud. (Indblæst af Helligånden.) Jeg har ikke kontrolleret dine breve i forhold til Høgne´s breve hvem som har ret, men det er muligt at han har misforstået dine ord. MEN, hvad med Guds ord, har DU forstået dem rigtigt til at udtale dig om at Gud er uretfærdig? NEJ. John påstår at det var gift som Gud krævede at den muligt utro hustru skulle have at drikke for at se hvad der skete når hun drak dette gift. Jeg kan ikke med god vilje få det til at se ud som gift. 4. Mos. 5. 11 - 31 taler om helligt vand blandet med jord fra gulvet i temp- let. Så giftigt er tempel- gulvets jord vel heller ikke. Muligvis gik de uden sko på den gang, men alligevel, nej. Bibelen siger i vers 27 “når han har givet hende VANDET at drikke...” Dette vand ville virke som forbandelse eller velsign- else alt efter om hun havde været utro eller ikke. Hun skulle endda kunne få børn hvis hun blev fundet uskyldig. Dette løfte fra Gud ville jo også virke på kvinder som var ufrugt- bare. Gud våger over sit ord for at opfylde det. Det som du ikke ser, er, “Guds kraft.” Det, at selve for- bandelsen fra præsten, ud- talt i Guds Navn, gjorde vandet til en forbandelse for kvinden at drikke. Der blev jo kun tilsat jord. Vid- ere i Vers 27 står der: NÅR han har givet hende vandet at drikke vil forband- elsesVANDET,.. ...,BLIVE TIL bitter vånde NÅR det kommer ind i hende. Det kalder jeg for et mirakel. Det er det samme som skete da Jesus forvandlede vand til vin i Kana. Dette vand blev bare forvandlet før det kom ned i maven på bryllupsgæsterne. Eller da han forbandede et figentræ som visnede i samme øje- blik. (Guds kraft til velsign- else og forbandelse.) John siger at den kristne tro byder at dræbe hekse og kue kvinder. Disse skrift- steder som du her må tænke på har du helst også misfor- stået. Det er ikke tilladt for Guds folk at påkalde døde eller at have kontakte med onde ånder. 5. Mos 18:10 siger: Der må ingen findes HOS DIG, som lader sin Søn eller datter gå igennem ilden, ingen, (HOS DIG)som driver Spådomskunst, tager Varsler, er Sandsiger eller øver Trolddom; 18:11: ingen, (STADIG, HOS DIG)som foretager Besværgelse eller gør Spørgsmål til Genfærd og Sandsigerånder og hen- vender sig til de døde; 18:12: thi enhver, der gør sligt, er HERREN veder- styggelig, og for disse Veder- styggeligheders Skyld er det, at HERREN din Gud driver dem bort foran dig. 18:13: Ustraffelig skal du være for HERREN din Gud. Dette ord HOS DIG viser klart at Gud accepterer ikke synd iblandt sit folk og der- for skulle det onde menn- eske udryddes af FOLKET (Israels sønner) og læg mærke til at Gud siger at han vil drive de andre folke- slag bort foran Israel. Altså var det ikke nødvendigvis Guds vilje at dræbe disse folk, men at fjerne dem fra Israels arv, Kanaen. Selvfølgelig var der fil- istre som ikke ville bøje sig for Guds vilje, og disse måtte bøde med død, lige- som selveste Israels folk måtte bøde med død når de ikke lystrede Gud. Gud er en fortærende ild. Du kan mene hvad du vil, men Gud siger at det er for- kert og derfor skulle den slags mennesker udryddes af folket. “Udstød det onde menneske af JERES kreds” siger Paulus. Stadig en god orden. Død betyder adskill- else. John siger at hvis to mennesker har to forskel- lige meninger så kan de ikke begge have ret. Det er sandt. Når nogle kristne alt- så siger at Gud er tre, og én, da er det ikke muligt at dette kan være to sandhed- er. Enten er han tre eller også er han én. Men Gud er én, siger bibelen. Gud er ånd. Helligånden er Gud. Guds sjæl har ikke behag i synd- eren. Så Gud har altså en sjæl. Gud har et legeme. De rene af hjerte skal SE Gud. Vi er skabt i Guds billede som ånd, sjæl og legeme men vi er stadig kun én per- son. Denne Gud hedder Herren Jesus Kristus. Paulus beviste ud fra skrift- erne at Jesus er Kristus. Altså Klippen som fulgte med var Kristus, Jehova. Jesus er Jehova åbenbaret i kød. Dette er beviseligt gennem hele skriften. Når du siger at GUD er uretfær- dig når han dræber i tusind- vis i gamle testamente, så vil jeg her give dig en for- klaring som muligvis vil hjælpe dig til at se hvad kampen drejer sig om. Hemmeligheden som har været skjult i lange tider. 2.Tess. 2.7 siger: Lovløs- hedens hemmelighed er allerede i virksomhed... (Anti kristne) Efes.2 vers 1 – 3 siger: Også jer har han levendegjort, da I var døde i jeres overtrædelser og synder, som I forhen vand- rede i, ledede af denne verdens tidsånd... ... den åndemagt som nu er virk- som i ulydighedens børn. Til dem hørte vi også alle forhen da vi fulgte vort køds lyster, og gjorde hvad KØDET og TANKERNE ville, og af NATUR var vi VREDENS børn ligesom de andre. Dette skriftsted giver mening hvis du ser det i lyset af syndefaldets egent- lige start. Johannes taler om Guds vrede mod alle mennesker i Kap. 3 vers 36 Hvorfor er alle mennesker blevet til Guds fjende. Svaret får du hvis du vil være så venlig at læse dette brev til sidste punktum. Hør nu godt efter. Guds ord fortæller os at der var et træ til kundskab om GODT og ONDT. Hvorfor var dette ene træ både til kundskab om GODT og ONDT. Jo, hemmeligheden er at EVA var kundskabs træet, som ikke måtte røres (Kendes.) Adam som var skabt i Guds billede, skulle ikke opfylde jorden på dyrenes vis, ved at “kende” sin hustru, men på Guds vis, ved at tale til kundskabens træ, Eva. (Tale Gudesønner og Gude- døtre til eksistens ved ord) Dette træ var ikke tænkt til fysisk samfund, men kun til samfund med ordet fra ADAM. Slangen forførte Eva og hun blev frugt- sommelig og siden gav Eva sin mand af TRÆET (ikke frugten) og han spiste. Nu bar dette træ, Eva, frugt og fødte Kain, og siden Abel, siger Guds ord. “Og de kendte, at de var nøgne.” (Spis æbler så finder du hurtigt ud af om du er nøg- en!!! Nej, dette argument holder ikke.) Kain var ond som sin fader, Slangen. Abel var god som sin fader, Adam. Her har du de to sid- er i det samme træ efter Guds forudviden. Kain som var ond og Abel som var god. Kundskabstræ til kundskab om godt og ondt. Guds forbandelse afspejler denne sandhed når; 1 Gud siger til Eva: Med smerte skal du føde børn. (Uden syndefaldet ville hun have fået børn uden smerte, skabt ved Adams ord, modtaget fra LIVETS TRÆ, GUDS SKABENDE ORD.) 2 Guds ord til Adam: I dit ansigts sved skal du spise dit brød.(Han mistede Gudebilledet, det skabende ords magt, som skabte det han havde brug for. Denne livsform finder vi hos Jesus som mættede 5000 mænd + kvinder og børn af en lille smule) 3 Guds ord til slangen: Jeg sætter fjendskab mel- lem din SÆD (“TÍTT AVKOM”, står der i den Færøske bibel. Sæd giver afkom) og kvindens SÆD, (JESUS er kvindens sæd, LIVETS TRÆ) den skal knuse dit hoved, og du skal hugge den i hælen. 1.Mos. 3 Dette profetiske ord om et hug i hælen af kvindens sæd opfyldtes da JUDAS kyssede JESUS for på den måde at vise hvem soldat- erne skulle gribe. Matt. 26.48 Altså var Judas en djævel, orme-yngel, -af- kom, og Jesus var KVIND- ENS SÆD. Kvinden har ikke noget sæd så Jesus blev altså SKABT ved engelens ord til MARIA. Jesus er FULDKOMMEN fordi at Guds ufejlbarlige ord har skabt ham. Den 2. ADAM. Skabt i Guds lig- hed. Efes. 4.24 Nu er der muligvis nogle som tænker at Jesus ikke blev skabt. Nej, Jesus er Gud og han har altid været til, men Gudsfrygtens hemmelighed handler om at Gud blev åbenbaret i KØD. Jesus har altid været til for “før Abraham BLEV til ER JEG.” Siger Jesus. Altså er Jesus den Evige Gud. Jesu legeme blev skabt i Maria, da Maria tro- ede engelens ord. På sam- me måde som Adam skulle befrugte Eva. Ved ord. Et legeme beredte du mig står der i bibelen. Jesus som er Faderen- (Døb dem i Faderens Sønnens og Helligåndens NAVN. Altså Jesu NAVN Faderen hedder Jesus) -tog altså bolig i det legeme som han skabte i Maria, og på den måde kan mennesket Jesus, kalde sig for Jødernes Konge. Jehova er den gammel testament- lige Konge over Jøderne. Du skal kalde ham Imman- uel som betyder Gud med os. Matt.1.23 Og som der står skrevet Johs. 14.9 “Så lang en Tid har jeg været hos eder, og du kender mig ikke, Filip? Den, som har set mig, har set Faderen; hvorledes kan du da sige: Vis os Faderen? Med denne forståelse af syndefaldet til grund vil jeg nu forklare dig hvorfor Gud ikke var uretfærdig i Noahs dage da han udslettede hele den daværende verdens be- folkning. Disse mennesker som levede på den tid havde seks fingre og var kæmper. Altså nedstam- mede de fra Kain og Slang- en. Denne slægt var det og- så at Gudesønnerne som var sønner til ADAM - SØN TIL GUD ikke måtte blande sig med. Menneske- døtrene var Kains døtre. 1. Mos. 6. Og sammen med denne syndige slægt døde også mange mennesker af Adams afkom. Gud kan gøre med sit lerkar hvad han finder for godt. Uden at spørge os om vi mener at det er i orden. Men dette gjorde han altså for at skære det ud i pap for dig og mig at du og jeg er tvungen til at være inde i arken (JESUS) på den virkelige dommedag hvis vi skal ride Guds vrede af med skindet i behold. Bibelen siger at Kain dræbte sin broder, og efter dette siger Kain at nu kan jo alle som møder mig på min vej slå mig ihjel. Ja, det vidste selv Kain. Altså så Kain at det var i orden at dræbe ham uden at blive skyldig i mord af den sag. En ting som du John måske burde tænke over, for i dag er vi alle skyldige til døden. Vel siger du. Jeg har aldrig dræbt nogen, så jeg er ikke skyldig til døden. Nej, men i følge de skriftsteder som du i dette brev har læst så hviler Guds vrede over dig. Gud er ikke let at stille til- freds. Der er kun én ting som du kan gøre for at stille Gud tilfreds, og det er at tro på Guds offerlam. Jesus. Kain fik et pagtstegn med Gud som gjorde det ulovligt at dræbe ham, for Gud havde jo en plan med hans afkom. (JUDAS PRO- FETIET. Hug i hælen.) Kain fik lov at leve trods dette mord. Men på denne måde kan du altså se hvad som er godt og hvad som er ondt. Kains slægt overlev- ede syndfloden gennem en af de kvinder som var i ark- en, Noahs svigerdatter, alt- så blandet sæd. Bibelen siger at synden har trængt igennem til alle mennesker. Altså er alle mennesker be- smittede af slangens natur lige fra begyndelsen. Ikke kun I åndelig forstand men i kødelig forstand. Vor syndige kødelige natur er arvet fra vor forfædre. De blandede den HELLIGE SÆD i 4 Mos. 25.7-11 da Moses levede og var endnu værre efter Moses død. 5.Mos. 31.27 Ezra 9.2. sig- er: thi af deres døtre har de taget sig selv og deres søn- ner hustruer, så at den hel- lige sæd har blandet sig med hedningene;... Altså har Israel efter kødet sin oprindelse i Adam og hedn- ingefolkene (Kanaanitterne - kæmperne) sin oprindelse i Kain. Denne sammenblanding af sæd (Natur) er det som gør at Paulus taler om en hemmelighed, at hedning- erne er medarvinger, med- indlemmede i legemet, meddelagtige i forjættelser- ne. I Kristus ved evangeliet. Efes.3.6 Skal vi se på kampene i gamle testamente kan vi sige at de hedninger som ingen pagt havde med Gud, var, dengang, under Guds vrede. Israel var Guds værktøj som Gud straffede folkeslagene med. De var pagtsløse, uomskårne. Der- for var det retfærdigt i Guds øjne når Gud sendte sit folk i krig, for at DRIVE folkeslagene bort foran Israel. MEN I DAG er til- standen den, at den gode og den onde sæd er blandet. Der er noget godt i os ONDE hedninger og der er noget ondt i de GODE jød- er. Derfor er der ingen grund til at lade de syndige jøder straffe os hedninger. Det som i dag straffer hele verden er vores stilling til Guds Evangelium. Rom. 2.16 Derfor har Gud ladet det være ved tro at du og jeg kan få en fredspagt med Gud. Abel troede Gud og ofrede af sin hjorts første- fødte, i tro på Kristus den førstefødte. Han så Jesus som den førstefødte af sin slags, og han så Jesus som offerlammet og ofrede i tro- en på Ham som skulle komme. Her er det at den udvalgte slægt skiller sig ud fra resten af jordens be- folkning. De tror Gud. Ser den usynlige. Ledes af Guds ånd til fuldkommen gerning. Modtager åben- baring, helbreder syge.... Framhald í næsta blaði Debat om troen på Gud. Svar til John Johannesen VIÐMERKINGAR Annar partur Enn ein lítillátin/be- skeðin viðmerking til formannin í Mentunarnevnd Føroya Løgtings, Jógvan á Lakjuni. VIÐMERKING Oddfríður Marni Rasmussen Tað er ótrúligt, at Jógvan á Lakjuni blívur við. Eg síggi, at greinin, sum hann hevur í Dimmalætting, ið eitur ”Stuðul og mentan”, er ein valgrein, tað vil siga, at hann betalur fyri at skriva sovorðið tvætl. Óvitandi orða- skvaldur Men fyrst eitt sindur um orðavalið hjá Jógvani. Hann sigur, at hann hevur ”traðkað onkran á halan”, ja, nú hava vit eisini fingið hala, sum vóru vit okkurt slag av klyvjadjóri. Eisini sigur hann, ”beint áðrenn tingið fór til hús.” Hevur tingið eitt hús at fara í, tá ið tingmanningin er farin heim? Jógvan á Lakjuni sigur seg ikki kenna aftur yvir- skriftina, ”Listafólk eiga at vera lítillátin,” og konstat- erar víðari, at hetta er ein góður eginleiki og at vit áttu at duga betri at verið lítillátin. Páskirnar eru eitt gott dømi uppá listafólk, sum ikki hava verið lítillátin. Requiem hjá Mozart er ikki lítillátið, alt annað, og tí verður tað spælt enn. Seinni sigur hann so tað, sum hann sigur seg hava sagt: ”Tað sum eg segði við Turið tann dagin, var, at eg helt, at onkur av hesum, sum rópar seg sjálvan rithøvund og heldur seg hava rætt at koma á fíggjarlógina, kundi verið eitt sindur meira beskeðin!”. Hyggur tú eftir orðinum ”beskeden” í einari dansk/føroyskari orðabók, er tað fyrsta orðið, sum stendur aftaná, ”lítillátin.” Eitt er at vera beskeðin/lítillátin, men at vera so beskeðin/lítillátin, at tú við hesum, sum ein annar hundur, ið pissar sítt øki av, definerar teg sjálvan sum óvitandi er, ja, ikki meir enn væntað. Listafólk góð umboð fyri Føroyar Í aðalorðaskiftinum í Løg- tinginum vóru nakrir polit- ikarar, sum royndu at gera tað rætta – at mæla til at hetta orðaskiftið ikki end- aði í partapolitiskari nagga- tórn, og eg kundi ikki verið meir einigur. Listaálitið snýr seg ikki um parta- politikk, tað snýr seg um, at allir landsins kosnu menn arbeiða saman, (hetta ljóðar ógvuliga utopiskt, eftirsum at ongin er á einum máli um, hvussu tjóðin Føroyar skal definerast), um at gera útinnandi og skapandi list til landsins stoltleika, og hetta kann bara gerast um listin verður stuðlað tilsvar- andi. Lond hava upp gjøgnum tíðirnar havt listafólk sum diplomatar; fyri Bretland var Lawrence Durrel í nógv ár bæði í Egyptalandi og í Russlandi, og fyri Mexico var Octavio Paz. Hesir stóru og ikki lítillætnu rit- høvundar, hava ikki meiðsl- að umdømið hjá áður- nevndu londum. Heldur hava teir verið við til at mynda tað. Men skulu vit koma á sama støði, sum hesi undangongulondini, so mugu vit viðurkenna okk- ara skapandi listafólk, sum tað tey eru; nevniliga hart- arbeiðandi fólk, sum av og á fara út í verðina, at siga fólki um hetta góða landið, sum vit búgva í – hvussu tað eggjar skapandi og út- innandi listafólki sínum, til at menna seg at søkja nýggjar leiðir og at standa frammaliga í samfelags- kjakinum. Sum nú er, hava vit onki at siga øðrum. Sjálvt tey baltisku londini hava ein orðaðan listapolit- ikk, so at tey kunnu vera á jøvnum føti við onnur. Eg skal til Estlands og til Lit- avia seinni í ár, og hvat havi eg at fortelja teimum? At hægsti lóggevandi myndug- leikin á mentunarøkinum roynir at kúga okkum! So fara tey helst at snakka um stalinistiskar metodir. Hes- um havi eg verið úti fyri fyrr, og onki er broytt síð- ani tá. Á donskum eitur ein rit- høvundur ein ”for-fatter.” Tað er ”en der fatter forud for sin tid” – ein, sum ikki vísindaliga, men hugsjón- arliga er undangongumaður í samfelagskjakinum, og sum við sínum listarligu evnum setur spurnartekin við, hvussu landsins pol- itikarar byggja land og harvið hvussu landið mennist. Á tingsins røðarapalli sit- eraði Jógvan á Lakjuni yrk- ingina hjá Napoleon Djur- huus, sum eitur ”Kulturur.” Hevði hann siterað ”Ein gomul kista av kamfertræ,” so hevði hann víst á, hvussu metropolitanskur býur Tórshavn var, har heimsins minsta høvuðsgøta luktaði av øllum heimsins kryddur- tum, tubbakki og øðrum góðum, sum skipini løgdu upp á land. Hetta er tað, ið kallast ”selektiv vitan.” Tað vil siga, at ein velur sær ta vitan, sum hóskar til ein sjálvan, og so skítur verið við restini. Ein, tað-rakar- ikki-meg áskoðan. Vit eiga at vera stolt av, at vit eru føryoingar, ikki bara tí at hini ikki eru føroy- ingar, men tí at vit eru ein partur av umheiminum. Vit liggja ikki í Europa. Vit liggja ikki í USA. Vit liggja mitt ímillum, og hava tættari bond til Europa enn til USA. Ávirkanin útifrá er tí óbeinleiðis. Hvørki Michael Jackson, ella R.K. Rowling ganga og vála í Føroyum. Vit síggja tey í sjónvarpinum, lesa um tey í bløðunum, og takkað verið tí serføroyska slatrinum, so eru hesi tíðindi líka sonn sum tey í vikubløðunum. Ólønt listarligt arbeiði Ups, nú fór eg av kós. Men verð ikki bangin. Víðari sigur Jógvan á Lakjuni, forrestin so er hesin Jógvan á Lakjuni hægsti lóggev- andi myndugleiki á ment- unarøkinum, hann sigur, ”… tað er ikki fyri at seta niður á nakran, men fyri at viðgera spurningin (um at stuðla við almennum peng- um) álvarsliga! (Rópitek- in). Álvarsliga, sigur hann, sum er hægsti lóggevandi myndugleiki innan før- oyska mentan – hann, sum fekk eina viku at lesa eitt álit á 88 blaðsíður, hann, sum fær stóra løn fyri at lesa hesar 88 blaðsíðurnar, og sum formaður í Mentun- arnevnd Føroya Løgtings, eigur at lesa listaálitið. Fyri at koma við einum dømi um ólønt listarligt arbeiði, so las nevndin sum innstillar bøkur til Bóka- virðisløn Norðurlandaráðs- ins, 17.000 blaðsíður á norðurlendskum máli uppá tveir mánaðar, tá ið inn- stillað varð í fjør. Tey fingu, og fáa ikki eitt klovið oyra fyri hetta stórarbeiði. Tann norska nevndin fær hóast alt eina samsýning fyri sítt arbeiði, og tey lesa somu nøgd. Hetta er álvarsligt! (Rópitekin), tí tey føroysku umboðini fáa ikki eina rúgvu av pengum fyri at gera sítt arbeiði til lítar, í mun til onkran annan, sum ikki skoytir einum so týdn- ingarmiklum máli, sum listaálitið er, ein álvarsam- an tanka. Hvør sleppur framat fatinum? Jógvan á Lakjuni vil tryggja sær, at ikki bara nøkur vilja sleppa framat fatinum. Fyri tað fyrsta, og nú endurtaki eg meg helst, tað er ikki uppgávan hjá Jógvani á Lakjuni ella nøkrum øðrum politikara, at seta seg sjálvan sum smakksdómara í list – tað vil siga, hvat er góð og hvat er vánalig list. Tá ið talan er um hvør ið stuðlar hvørjum, endurtaki eg meg enn einaferð. Tær nevndir sum lata stuðul, og komandi nevndir, sum fara at lata stuðul kunnu ikki lata sær sjálvum stuðul, tær kunnu bara stuðla øðrum. Hesi onnur eru ikki bara listafólk úr miðstaðarøkin- um (sí grein hjá Birgiri Kruse). Bæði Alexandur Kristiansen og sjónleikara- felagið í Fuglafirði eru heiðrað. At tú sum formað- ur í Mentunarnevnd Føroya Løgtings ikki fylgir við, hvør ið verður heiðraður og ikki, er bara enn eitt dømi um, hvussu óintereseraður tú er í føroyskum listalívi. Listaálitið sigur hvør skal lata stuðul til listafólk, og her er talan um sakkøn fólk, sum lata stuðulin, fólk sum kenna ella hava ser- vitan um skapandi og út- innandi list. Hvørki meir ella minni. Tá ið tað á tingsins røðarapalli verður keklast um fiskakvotur og annað, so blandar mann ikki svartkjaft og svartkalva saman. Tað er hvørt sítt, og tó ein partur av føroyskum fiskaríi. Og sama er við listini. Ítróttur og skapandi og útinnandi list er ikki tað sama, men tað er ein partur av mentanini, og má tí metast sum hvørt sítt. Óheppið heiti Tað er sera, sera óheppið, at álitið eitur ”Mentan og menning.” Tað átti at itið okkurt annað, tí tað er sjónligt, at hetta forvirrar tey, sum ikki hava lisið álitið. Tað vísir seg eisini so, at opnar onkur munnin, um hvussu hetta hugtakið skal definerast, so hava øll eina meining. Tað er gott, men lesið uppá fyrst. Fyri at sitera ein av heimsins mætastu listamonnum, hann var tónasmiður, tón- leikari, listamaður, rithøv- undur og proviakatørur og eitur John Lennon: Life is what happens to you when you’re busy making other plans. Legg onki í at vera so snævurskygdur, tí með- an tú situr í tínum lítla sniglahúsi, og leggur smáar lítillátaðar ætlanir, so gong- ur lívið víðari rundan um teg, og lívið ekur ikki við sniglaferð, tað gongur við rúkandi øði. Alment innlit At enda kundi eg hugsað mær at fingið at vita, hvør rithøvundur talan er um, sum vil seta seg sjálvan á fíggjarlógina? Og um for- maðurin í Mentunarnevnd Føroya Løgtings ikki kann svara, so hevði tað verið rætt at fingið hetta at hoyra frá Turið Kjølbro, sum hev- ur samtaluna við hr. á Lakj- uni bandaða. Hetta eigur ikki bara at vera galdandi hjá Tórbjørn Jacobsen, hetta eigur eisini at vera galdandi hjá Jógvani á Lakjuni! (Rópitekin). Býttisliga óvitandi C M Y K 21 20