leygardagur 29. august 1964síða 2

Nr. 62 UVIS ÍA Vietnam — krúttunnan í fjareystri 1946: Uppreisn móti fransmonn- | leyst LANDIÐ, SUM VIÐ EITT BRAK, GJØRDIST MIÐDEPILIN í AL- HEIMSPOLITIKKINUM, HEVUR í MONG ÁR Á BAKI SUM EIN ÓGVULIGA YANDAMIKIL KRÚTTUNNA VIÐ MIKLUM ÓFRIÐI OG BLÓÐUGUM BARDOGUM Viet Cong-herurin telur frå 22.000 ; uppí 40.000 vælvandar hermenn — | hin sokallaða >harða kjarnan«. ; Aftrat hesum koma millum 100.000 | og 200.000 hermenn, ið beinleiðis | stydja hina »hardu kjarnuna«. Hesir | eru vanligir arbeidarar um dagin, men tå nåttin kemur taka teir| våpnini og leggja út í bardaga móti stjørnarhermonnum og ameriku- monnum, sum styðja teir. da, Sudurvietnamesiski herurin telur 380.000 mans umframt teir ameri- kansku hermenninar, sum komnir eru teimum til hjálpar; men torført ella nærum ågjørligt er hjá | teimum at vinna á teimum væl | vandnu og væl fyriskipaðu kommu- / nistaherliðunum, sum fáa stóra hjálp frá Norður-vietnam. HITT LANGA KRÍGGIÐ Tað fara nú at vera rættuliga fáir | vietnamesarar, sum minnast aftur á friðarlig viðurskifti í landinum. Her eru nøkur av teimum kendastu års- tølunum. 1940: Japanesarar herseta landið. 1941: Spjødd måtstødurørsla móti japanesarum verður betri fyriskipað og fær midstød í Kina. 1945: Japanesarar = loyva stødurørsluni at taka við stýrinum í landinum í august. Fransmenn- inir koma aftur, og tað kemur til spjaddar bardagar. SOSIALURIN unum i øllum tí nordara helming- inginum av landinum. 1950: Øgiligir bardagar móti teim- um fronsku herdeildunum sum telja 150.000 mans. 1954: Vietming-herurin sigrar "endaliga við hin kenda skansan Dien Bien-Phu. Franski herurin tel- ir tá 400.000 mans. Í desember fær | Vietnam fult sjálvstýri. 1955: Blóðugt borgarakrigg mill- | um ymiskar buddhistiskar sektir. stjórnarhermenn Vietcong-her- Norðurviet- | bardagar = millum og kommunistiskar menn tekur seg upp í | nam, mót- | 1961: Undantaksstøda hardir bardagar og mikil studul frå USA. 1963: Ngo Dinh-stýrið verður koll velt av herleiðarum — uttan at hetta styrkir um støðuna. Norski fólkaháskúlin 100 ár 1864 VAR HIN FYRSTI FÓLKAHÁSKÚLIN i Í ir a ene Í ALT MEIRA ENN 70 TILIKIR SKÚLAR | ?'!! 'esíslunder og er lærerne dyk-| AÐUR. í DAG ERU VIÐ UMLEIÐ 5000 NÆMINGUM HELMINGURIN AV TEIMUM MONGU ÁRI ROYNA UPPTØKU Á HVORJUM NOREG STOYN- MI N UNGFOLKUNUM, SUM Norska arbeidararørslan 3 háskúlar Norski skúlarórsluna: Hin norski fólkaháskúlin áringur: Det har vært jubileum her í Norge som vi merke oss. I! året 1864, samme året som Danmark | ble overfalt av prøyserne kom det | en mann tilbake fra krigen som fri- villig og aktivt hadde tatt del i den: Christoffer Brun. Denne mannen sammen med vennene Anker og Ar- vesen var de som ble den norske Folkehøgskolens fedre. Fanken kom jo fra Danmark gjen- | nom Grundtvigs og Kolds virke. Siden de tida har Folkehogskulene et bør fristet en vekslende skjebne. I dag hundrede år etter er det over 70 Folkehøgskoler i Norge. Alikevel er det plass bare til halvparten av | de som søker seg inn der hvert år Dvs. 5000. Og det bygges og ut-| vides stadig vekk. Hva er grunnen til denne vekst? Et halvt år for ungdommen der har en meget stor betydning for deres framtidige utvikling uten hensyn til hva de skal bli. Alle lag av folket er representert der. Ele- vene lærer frisinn. De tar aktivt del i alle oppgavene, det stimulerer og inspirerer dem på en måte de vanlige skolene ikke makter med sine eksamener og poengtall. Det er fornuftig á tå et Folkeskoleopp- hold mellom to eksamensskoler. Det modner og bringer ungdommen et godt stykke framover. All den fine ungdommen en har møtt der har NUGU ATTANDI FØROYSKI HAPPADRÁTTUR Dråttarlisti fyri 1. drått 27. august 1964 Hesi nummur hava vunnið: 1000 kr. nr.: 361 500 kr. nr.: 616 200 kr. nr.: 682 - 754 100 kr. nr.: 16 30 - 41 - 43 - 50 72 - 121 - 139 - 184 - 224 - 292 - 320 289 395 430 - 446 467 686 122 - 787 808 8IS5 835 864 865 - 896 901 924 930 941 964 - 972 - 977 1000 - 1017 - 1033 1100 1101 1135 - 1184 - 1251 1255 1310 1337 - 1341 - 1344 1388 - 1402 - 1487 - 1491, Vinningarnir verða útgoidnir beinanvegin vid frádrátti av 10 %. Vinnararnir verða bidnir um at venda sær til happadråttarseljarar sínar. Tórshavn, tann 27. august 1964. FOROYA LANDSSTÝRI (Happadrátturin). blaðmaðurin FRIDTJOF DIESEN skrivar um norsku há- ein livsfriskur i00- bare takk- og lovord til overs for Folkehogskolen. En av våre store diktere, Tarjei Vesås, har meget å takke Folke- | alt | høgskolen for. Vi lever med i som skjer ute og heime. Historien og geografien kommer oss nærmere. Samfunnet og kulturen viser oss de | store resultater som er oppnådd og | det gir de unge store perspektiver for framtida. Det klages over at | man leser så lite lyrikk. Men kom på Folkehøgskolene! Der leses dikt og vi fár vite noe om de som ga ! HETTA ER BARA | „oss disse kostlige perler. | | tige vil han sette sitt personlige preg på dem han underviser uten at de | taper noe på det. Det følger livsglede med sang og | det synges overmåte meget på en Folkehøgskole. | kveller, turer o.s.v. setter farge på | tilværelsen. Vi må heller ikke glem- 1956: Sektarbardagin endar, men | 29. august 1964 Viðm. til løgmannsrøduna Røda P. M. Dams (Framhald) Nå frættist, at fiskakeyparar i Bretlandi hava boðið umbodsmonn- um fyri fiskiskapssamtøkum, fiska- sølu og fiskaframleidslumonnum til Bretlands at tala um marknadar- spurningin viðvíkjandi feskum fiski. Hetta vísir greitt, hvussu ábyrgdar- tað er av landsstýri okk- ara at sita við hondum í hupp og látast sum — fyri at nýta løgmanns- ins myndatalu tann »heilaga klgvin« er væl vard og alt kemur av sær sjálvum. Tað er lívið um at gera at eiga fiskiamboð og fiska nógv, men tað er eisini altumráðandi at ansa eftir, at allar kreftir verða mannaðar fyri at vinna góðar marknaðir fyri fram- leidsluvørur okkara. Hesum við- víkjandi má okkara landsstýri so sanniliga taka annað skinn um bak | | og ikki framvegis spæla heimakråku rolluna. GRØNLANDSSPURNINGURIN leikar nu å aftur og samrådingar | skulu fara fram. Tað er eingin flokkurin hevur í sínum helst vilja havt grønlands- spurningin at detta burtur sum verandi av týdningi fyri okkum. og eina tíð fór flokkurin so langt í hesi stóðu, at hann ikki hevði grøn- landsspurningin stevnuskrá síni. loyna, at fólka- á ' Og menn, sum minnast okkara fiski Timene | Í Meget annet hygge-' me elevdemokratiet som gir et pek | ! framover. | Bare et ord hører ikke heime på en Folkehogskole: Passivitet. Ja, og dermed er det sagt at De norske Folkehogskolene av i dag „sannelig er en sprek og livskraftig | 100 áring. som er knyttet til arbeiderrørsla. Det er Ringsaker Folkehøgskole på Hedemark. Landsorganisasjonen i Norge har LO-skolen og så Sor- marks Folkehøgskole utenfor Oslo. Det er verdt å nevne at Utenriks- | minister Halvard M. Lange | Rektor på sidsnevnte i sin tid. | Fridtjof Diesen. Ljót, ósonn og Osømulig grein í „Dagblaðnum“ VALPROPAGANDA, VILLLEIÐING AV VERSTA SLAG Grov og ósomilig rongjan av verunleikanum. Fyri at vinna stemm ur til valið royna teir í >Dagblaðnum< at gera fólk býtt vid at samanlíkna Foroyar við Algerie Úr Algerie fær Frakland mikið rikidømi, og ikki einans tað. Eisini úr Sahara fæst rikidømi. Hetta ljóðar ótrúligt, ti Sahara oydimørkin er víðagitin. Orðið oyði mørk sigur, at haðani fæst einki. Men ikki er verunleikin tann, at einki fæst, tí í undirgrundini eru stórar, næstan øtømiligar olju- keldur, so har er rikidømi í stórum streymum. Fyri at fáa part av hes- um rikidømi, er sáttmáli gjørdur millum Frakland og Algerie. Frak- land letur pening til Algerie fyri at fåa rikidømi ur ti landinum år undirgrundini og eisini fyri at fáa olju úr Sahara. Henda olja verð- ur veitt við rørum út til Miðjarðar- havid tvørtur igjøgnum Algerie. Nú lesa vit i »Dagbladnum«, at vit føroyingar kunna gera ein sått- mála við Danir, soleiðis at Danir skulu rinda nærum 23 miljónir år- liga til Føroyar aftaná, at Føroyar er gjørt leyst frå Danmark. Ju, tad ber til, sigur »Dagbladid«, ti Frak- land rindar til Algerie, so kann Danmark å sama hått rinda til Før- oyar. Men »Dagbladid« nevnir ikki eitt tað einasta orð um tad, at Frakland fær virðir fyri peningin. »Dagbladid« sígur einki um, hvat ið Danmark skal fáa afturfyri frá okkum. Valpropaganda og vallygnir hava vit mangan hoyrt tiltikid. Men kort- ini skal eitt pinkulítið sindur av skili verða í teim krønikum, sum | ein pentar saman. skuldi verið rad beinanvegin straffa at villleida fólk soleiðis, at tey missa seg sjålvan burtur missa alt, sum eitur vit og Hvat nyttar at lata børn og lingar ganga í skúlar at læra um lond og ríkir og olju í Sahara og tílíkt, valgpropaganda skal gera alt tað til lygn, sum lærarar læra næmingar í skúlunum???? Hvat er í Føroyum, sum vit kunna bjóða Dønum á sama hátt sum Algerie kann bjóða Fraklandi? Olju hava vit ikki, kolið minkar nú niður í einki, gras hava vit so lítið, at hovggj verður ført higar úr Dan- mark og ikki umvent, tað sama er at siga um røtur og annað grøn- meti. Her er einki at bjóða nøkr- um. Soleiðis er hin nakni verun- leikin. skil. ung- ta Maðurin segði: »A benægter fak- tax. Soleiðis sær tað út, sum »Dag- bladid« nú skrivar sum valgpropa- ganda. Tað er at gera svart til hvítt og at rongja alt, sum er verunligt og »benægter fakta«. Verunleikin er tann, at vit Før- oyingar sambært tað núgaldandi stýrisskipan ráða so langt, sum vit gjalda, og vit kunna sleppa leys- ir frå Danmark tann sama dag, sum vit eru førir at gjalda tað, sum sjálvstýrið kostar. Her er einki at briksla dønum. Vit hava eitt stýrið, sum nevnir seg »sjålvstyrislands- styrid«. Hetta stýri hevur buktina og báðar endarnar. Tað kann gera leyst í morgin, bara viljin er til tess, og um inntøkurnar eru nóg miklar at gjalda sjálvstýri við. So einfalt er Vi har tre Folkehogskoler í Norge | var | málaráðharra berserkagongd móti tí meirrætti, vit vunnu í Grønlandi við seinasta landsstyrisins samráðingum í Grønlandi, fingu til munar var- huga av, at tjóðveldisflokkurin av loysingarligum grundum helst vil hava øll bond kvett við Grønland, so tey, tå ið einaferð skal avgerast um kvetting ella ikki, ikki standa tað heila. Alt annað er uttanum- | snakk og ósonn villleiðing. Í teirri ljótu villleiðugreinini sip- ar »Dagbladid« til tess, at vit Før- oyingar í 1944 bert fingu 2 miljónir frå Danmark, og vit væl kundu um- | verið tær báðar tvær. Eg má spyrja: skulu vit nú brikslað dønum, at vit fingu ovlítið frá teim, meðan Dan- mark lá bundið í týskum nazista- leinkjum ??? 2? At vit tá livdu fyri uttan Danmark, er mikið rætt. Men tá silgdu okkara sjómenn og seldu veiðu íBretlandi. Teir váðaðu lívið, og tíverri at nakrir av teim lótu lívið. Men rikidømi streymaði inn yvir land okkara. Eg hugsaði, at vit fóru ikki at noydast at ríva upp aftur tað, sum tá hendi. Men tað sær út, sum sjálvt tað | syrgiligasta skal dragast fram aftur | vanda. | verjir nú, ti fólkaflokkskapitalisman er i Mangt er i neydini nýtt. Kapitalisturin verjir sín peninga- pung å sama hått sum tikaratikin ungarnar. hjá kapitalistunum eru enn kapitalisturin sjálvur. Hvat hugsa aðrar tjóðir um okk- um føroyingar nú aftaná, at fólka- flokksgarparnir í mong ár hava skrólað og geylað upp um at reka alt danskt av landinum, nú eru teir farnir at sleiska fyri dønum og biðja teir hjálpa okkum at gjalda tað sjålvstyri, sum vit føroyingar krevja, men ikki orka sjálvir at rinda út- reiðslurnar av ???? Hesir somu garpar, sum oll kríggsárini róptu: »Quslingar, landasvikjarar« o. s. fr. eftir javnadarmonnum, Louis Zacha- riasen og øllum, sum ikki tå beinan- vegin vildu kvetta øll bond millum Føroyar og Danmark framvegis aftanå loysingina frå Danmark fåa árliga 23 miljónir krónur úr danska statskassanum. Eg má spyrja: hevur nakar lisið ella hoyrt nakað tílíkt??? Nei og aftur nei, slíkt grammari og hvaðni minni ella skrivað nakað tílíkt tvætl. Nei, annadhvørt eru vit danskir statsborgarar og hava rætt til statshjálp bæði til eitt og annað, sum vit nú hava eisini studning at lesa fyri í Danmark, sum tann skyldmaðurin hjá Knút Vang fær, meðan hann skrivar oman fyri umtalaðu grein í »Dagbdlad- num« ella loysa vit frå Dan- mark, og so fellur allur tílíkur danskur studningur burtur. Latum okkum enda við ollum práti um loysing og tílíkt, tí omanfyri um- talaða grein hevur betur enn nakað sagt annað sagt okkum, at alt geylið um | fullveldi, kvetting, loysing o. s. fr. er luft, hummbukk, ynskidreymar, såpublødrur, hvørvusjånir og púra einki annað. J. H. Danbjørg. sjálvstýris erpni | hevur | eingin ådur kunnad hugsad sær til eftiri og halda við sínum kanska tå óslítiligu kraft í fyrimunum í veiði- rættindum og ødrum, sum fiski- mannafjøldin og øll okkara fiski- vinna ikki kann vera fyri uttan. Men vit vóna, at landsstýrisflokk- arnir, sum nú sita við ábyrgdini fyri samráðingunum, sum nú skulu | fara fram í Grønlandi, kortini ikki lata seg tóla av teimum grundum, |sum fingu fólkaflokkin at strúka Grønland av stevnuskrånni, og sum | fekk Erlend Patursson á rokið ímóti Grønlandi, seinast tá ið Grønland- Føroya såttmålin var fyri. Allir førovingar vilja vaknir fylgja við hesum samráðingum, og fáir munu teir fiskimenn vera, sum vilja | finna seg í ødrum, enn menn frå førovinga síðu, sum fara til Grøn- lands, gera teirra allrabesta fyri at | vinna helst javnbjóðis sømdir við grønlendingar í Grønlandi eins og | vit hava givið teimum somu sømdir | her hjá okkum, sum vit sjálvir hava. Lat meg so til seinast, um eg fái | tid til tess, loyva mær at spyrja hátt | virda landsstýrið, = hvussu tað | rímar saman, at vit, ið hava lagt og tykjast at vilja leggja alla áherslu at fáa skip, fara sum løgmaður gjørdi, at rósa okkum av at selja tey skip, sum vit hava fingið og róst til skýggja sum nøkur av heimsins bestu, selja tey út av landinum? Hvat liggur aftanfyri her? Uppá hetta má vera lætt at svara, tí tann, ið seldi, og sum av lands- stýrinum fekk loyvi at selja hesa dýru ogn, er eingin fjarri enn hond- in yvir landsstýrinum, hin háttvirdi formaðurin fyri hin minsta partin, ið er skjøldur og verja landsstýri- sins, harra Kjartan Mohr, håttvirdi | løgtingsmadur. | Vit, sum hoyrdu løgmannin, fingu | Framhald á 3. síðu) | FØROYINGIN burtur og lema un , FØROYSK BOK Ørindasveinarnir | travle ben er smukke hen i Ergee — den klassiske ERGEE-kvalitet i søm- løse crepe. Tåler forbløftende strabad- sér fra morgen til aften — et af vore mest solgte numre! Prey ERGEE 911 — så ved.De hvorfor! En god crepestrømpe for en billig pen ge. | Vejl. udsalgsrn:is 7,90 | Heilsøla Einar Storr box 234 Flf. 2357