mikudagur 22. juni 1966síða 2

22. Juni 1966 SOSTALURIN Farvæl til hitt stora »Wirtschaftswunder« HITT STORA SO EYÐKENT FRAMGONGDINA Í TÝSKA »WIRTSHAFTSWUNDER«, FYRI ÍDNAÐARLIGU VESTURTÝSKLANDI SUM VAR OG FÍGGJARLIGU AFTANA HEIMS- | BARDAGAN, ER NU VIÐ Al LÍÐA EIN PINUFULLAN DEYÐA. — TÚSINDIR OG AFTUR TÚSINDIR AV SMÁUM, MEÐALSTÓRUM OG EFTIR OKKARA VIÐURSKIFTUM STÓRUM VIRKJUM, SUM SPROTTU FRAM UR ØSK- UNI AV TRIÐJA RÍKINUM. TAKKAÐ VERIÐ SALTVATNS- | INNSPROYTINGAR, SUM USA GAV SUM MARSHALL-| HJÁLP OG AÐRA FÍGGJARLIGA HJÁLP, ERU TEY SEIN-| ASTU ÁRINI ANNAÐHVORT HORVIN ELLA ETIN AV | STORRI KONKURENTUM, OG FLEIRI TÚSIND VILJA FÁA | SOMU LAGNU KOMANDI ÁRINI Persónliga initiativið í vesturtýska idnadinum verður | | | | | | | nú spakuliga kvørkrad av einari stødugt meira hardrendari kapitalismu NYGGJAR TIDIR — NYGGJAR LOGIR! ikki initiativinum, sum eyð- Tad er fyri ti persónliga kendi Endurreisingin er nú so væl komin túsind longur brúk endurreising Vesturtýskland. áleiðis. at tey mongu fa- miljuvirkini og einmannavirkini, | sum hvor í sínum lagi hava gjørt fíggjar- longur sítt til hin ídnaðarligu og ikki vernd uppbyggjanina, krav uppå verju til nýggj framstig. ligu Hitt 20 ára vaksið bein kunnu gera nýggja bara Tyskland er 9 amalt nú at meta sum (12) og noyðist at standa á egnum um. og tað vil siga, at tey einstøku og fara virkini mugu ansa sær sjálvum, kunnu tey ikki tað, mugu tey i heysin. + Hetta er hin harða jungleløgin, | * sum nú er ráðandi í Vestur- týsklandi. Nýggjar tíðir. Nýggjar * lógir. Hvonn dag skifta marg- * faldar fyritokur hendur og fara + uppi raðið av ókenedum kapi- * talfelogum. Trevtirnar eru vorðnar so harð- ir, at bert tey sterkastu virkini ha- toluligar møguleikar at liva, og tað Tey i erú tey sterku. ið gerast sterkari smáu vVirkini eru vorðin móð av kappingini og bar- daganum um marknaðirnar. hagtølini siga frá, at 1964 er talið av so- fabri- Almennu 1957 til sjålvstødugum keypmonnum og bónd- enn frá kallaðum kantum, um minkað vid meira 200.000. Og i sama tidarskeidi er arbeidarastætturin oktur við 2,3 miljónum. Høvudsorsøkin til henda stóra hana, lítil áhugi, at av teimum ídnaðar- skuldi í virkisdeyða siga menn vera at skattirtir eru so hegir. ov ágóði og so tann stóri stórur partur leiðarum. sum verið dag. fullu undir krígnum. HÓAST VAKSANDI VÆLFERÐ Hóast er hetta gongdin. Tey vælferðina | matna- | vaksandi áhaldandi teknisku fram- hina hin stóru stigini og trotið uppá arbeiðsfólk | gera, at noyðast at! taka ein stórur partur av hesum lánum | fyritøkurnar upp størri og størri lán, og! medal 34 mugu takast Bara mm - á utlendska lánimarknaðinum. fyri 10 árum síðan var óneyðugt at | læna meira enn 46 pst. av ílegg- ingarpeninginum. Hetta ger sjálvandi, at ágóðin| hjá teimum ymisku fyritøkunum ikki ingastovnarnir stórur, eftir samstundis alt vinnulívið tvingað at ansa verður so og tá pen-| boðum frá Bundesbank krevur hægri rentu fyri lánivirksemi. verður | sær. Her er talan um eina figgjarliga | mannagongd, ið Bonn-stjórnin beinleiðis styðjar og hjálpir so- leiðis til at dugna teimum stóru kesernunum kapitalistunum | Kapitalisman ongatíð átt eitt slíkt veingjaskjól sum nú. Fi eru teir stóru idnadartrustar- hevur nir sum Krupp. Thyssen, Siemens og Bosch o.a. i dag førir fyri at! liva i eini makt og kapitalistherlig- heit sum ongatíð áður. meðan allra flestu fyritøkur av medalstødd og| minni. mugu troyta eina syndar- 1 #1 liga tilveru. KAPITALISMAN TEKUR HVORKRATOK Automatatién, ratfonalisering, | stordrift. gransking og tílíkt eru neyðug ribrigdi fyri at halda tí-| líkum størfyritøkum gangandi: | men hetta orsakar aftur. at fleiri | og fleiri fyritøkur koma at standa | fyri valinum: likvidation ella sam-| gongu við stórri konsernir. | Her eru nøkur dómi um. hvussu | henda konsernskipan er farin fram | hesi seinastu árini: Fyri fáum árum síðan vóru tað meira enn 100 verksmiðjur, ið tóku sær av margarinframleiðsl- uni; men bara 33 av teimum eru eftir i dag. — Av 30 sigarett- verksmiðjum eru einans 20 eftir í dag Meira enn 70 pst. av mjolkakondenseringsfyritøkum eru í dag á hondunum hjá 3 kon- einki at sernum. Av 190 radio- og radio- tilfaraverksmiðjum eru 174 horv- hátt er gingið á mongum ødrum økjum. 3 feløg: Blendax, — Colgate-Palmolive og Elida (Unilever eigur hesa sein- ast nevndu fyritøku) hava ognad nar, Á sama sær alla framelidslu av tann- pasta. Hetta vóru bara nøkur fá dømi, men hesi eru beinleiðis eydkenni fyri vesturtýska ídnaðin í dag. og einmannafyritokur, ið at halda uppat, tí tað er hesum ofta nærum ågjørligt at gjaldoyra — fremmant og so er gera. Ein vinmadur í noyðast | útvega sær|- STÓRVIRKINI VAKSA Bara tey størstu og sterkastu virk ini hava líkindi at trívast; men aft ur fyri hava vakstrarlíkindi sum ongatíð áður. í Takkað verið hesum samanrenningum í tey konsernu- Vesturtýsk- landi (við fólkavognsverksmiðju- num nr. 1) hava 50 av teimum størstu ídnaðarfyritókunum í færri enn 6 ár okt teirra part av vit tær 1000 størstu hava hesar okt pst. Taka fyritokurnar, | 554 pst. frá medarbeiðari: verkfallsrættin okkara norski dre siden av | ressante iaktagelser. Vi er i den se- Ínere tid holdt med spenning og allari sølu frå 17,7 pst. til 22,8) | | | | Í Í Í teirra part av søluni frå 52 til; regjeringsbenkene | Tad eru fyrst og fremst familju- | kan vi i dag gjøre mange og inte-| | stor interesse når det gjelder streik for hundredetusener av arbeidsta- Í kere. Flere forbund har stemt mot| det fremlagte forslag fra rigsmeg- Ungarn , Nyggj skaldsøga um kommunismu og sameksistens JS Eisenhardt er en af de stille prosaister, men ikke der- for en af de dårligste. Til de to romaner »Gå .nd 1 din tid« og »De lyse mørke år« har han nu føjet en tredje, som på mange måder er den mest interessante, og i hvert fald er den mest ærgerrige. »Flugten til Ungarn« er umiddel- bart interessant ved sin baggrund — det daglige arbejde i DKU, ung- kommunisternes fraktioner, part- iets forgárd. Her leveres en ræk-" ke glimt fra et miljø, man ikke kender stort til udenfor, For rabia- te-miljø-fanatikere er det i sig selv en vældig lækkerbidsken, ik- ke mindst fordi Jens Eisenhardt er en ærlig mand, en objektivis og en sober historiker. Det er interessant at følges med hovedpersonen til partimøderne 1 50'erne, at se ham udfolde sig på partiuiflugter, at høre hans kam- merater diskutere ideologien og at se deres tro stråle, vakle, smuldre eller triumfere, alt efter omstæn- dighederne, Men vil Eisenhardt ikke bare skrive en kuriøs rap- port om de anfægtelser en kom- mun:st.sk sandhedssøger 1 vore da- ge må slås med — før han bryder med partiets systematiske patent- sandheder. earn handler »Flugten til Unga end den politi- 1 større søgen ske nemlig en generations Sø- gen e sig selv. »Flugten til Un- garn« er en bog om en årgang, om en opvækst og en begyndende re- ; n, der er lige ved at fæst- ig, indtil hovedpersonen imd- an kun forsøger at flygte til rette. Det er en idealist-ro- , men også en tvivlerhistorie. på mange måder typisk netop ved sit tvivlerkom- 1å Den er torien er ellers enkel nok. Et gt menneske, Christian, melder sig som idealistisk gymnasiast ind i DKU, Fra principdiskussionerne med vennen Hans Henrik og fra satiriske skrækbilleder af McAr- thur komer han nu ind i et aktivt kammeratskab med propaganda, blacsalg,, demonstrationer og mø- der, Det er en realitet, det er mål- sætning: kommunismen til verden, til Danmark. ] AN møder. de forskellige ty- per, arbejdere, studerende, de få »bourgøjsere««, der er kon- verteret af samme idealisme som han selv, Det er spejderlivet om Jens Eisenhardt igen. Og som han pludselig for- Jod spejderlivet i sin tid, forla- der Christian en skønne dag også partiet, nemlig efter Ungarnop- standen 1956. Og som dengang han smed liljemærket på bordet, fø- ler han, at han har skuffet, svig- tet, flygtet. »Det havde vi ikke ventet af dig«, siger de. Som aktiv ungkommunist er han en overgang stationeret i Ungarn. Han oplever det etablerede folke- demokrati indefra, bæres igen op- pe af internationalismen, kamme- ratskabet, troen, hjemstedet. Efter bruddet sidder han som friskole- lærer i den danske provins nogle år. Men heller ikke det bærer. Det 'er en ny illusion — folkeligheden, den er hyggelig og hul. Realiteten er brugsens billige sherry, naboen, TV, levestandarden. Konform:s- men driver ham ud på flugten til det Ungarn, han kom til at holde af. Han opsøger gamle kontakter, der sidder fedt i det, eller er í klemme, Bureaukratiet fungerer. Han kan ikke finde den solidaritet, han søger. Sporene er hans egne, en flygtnings, en tvivlers. Han be- gynder at erkende sin flugt ud Í forkerte sammenhæng, Han vendes mod sig selv. »Flugten til Ungarn« er vat-ag- tig nogen steder, men gennemgå- ende reel og fuld af nærværende eksistens, En bog om ideologiers automatisme og menneskets efter- tænksomme tvivl, En levende bog og noget af et tidsdokument, der må siges at tilhøre vor gode gene- rationslitteratur. Knud Holst, Jens Eisenhardt: FLUGTEN TIL UNGARN, Schønberg. 146 s. — 24,75 kr. Nr, 48 Her er talan um, at virki eru farin til grundar; men tó ikki so= leiðis, at eigararnir hava mist stór- vegis; nei tverturímóti, hava flest- ir av hesum tryggjað seg og sínum scleiðis, at teir og teirra familjur onga neyð koma at líða, so leingi tey liva — tey hava notið fruktir- nar av tíðini aftaná kríggið til fulnar; tey hava einki meira at krevja av vælferð — av sliti og sleipi arbeiðarans. Kapitalisman gongur aftur sína sigursgongd í Týsklandi — kapi- talisman, ið hevur skapað tveir verðaldarbardagar. Reytt liós fyri verkfallsrættinum Borgarligu flokkarnir í flestu londum eru altíð til reiðar at taka arbeiðarunum. Um hetta og onnur evni skrivar | Fra vár tilskuerplass på den an-;lingsmannen. Det gjelder bl. a. det metallarbeiderfor- 70 000 norske jern- og bundet med sine over med- lemmer. Men for all del. Næringslivet má ha arbeidsfred ellers kunne det bli den rene katastrofe. Forhandlinge- nes veg er lang og tidskrevende og nar det endelig kommer et forslag skal ut til medlemmene blir forkastet. I for- som 1 Get stedenfor nye frammer regjeringen et Denne skal møtes en av de første dagene handlinger lovforslag om lonnesnevnd. i juni og så får vi se da om ar- beidstakerne kan vinne noe på det. Nå vel det var A-styret som åpnet mulig- vil våre modstandere si at hetene for lønnsnevndenes avgjø- relse. Ja, vel, men det er siste ut- veg for å bevare arbeidsfreden. Etter krigen har det vært lite streiker, vel og merke av de som føres fram i lyset. Men en kan jeg dra fram i erinurngien og det var den nestene halvårige streiken ved | Torp Brug. salfatssellolose og kraft | sering | ingens formann papirfabrikk på av trakas- og overgrep som både grunn mot fagforen- var en |dyktig fagarbeider og meget god som formann i sin forening. Det ble ømtålelig for både bedrift, | folk og kommunen forgvrig. rødt lys for reakkjonen Det blir times streik í mange enten den kal- Arbeiderne er tendt Men Jo, det er streikeretten. blandt arbeiderne er klar: i hvertfall en store virksomheter. les ulovlig eller ci. på vakt når det gjelder overgrep mot alle de rettighetene som lang- somt forsøkes; litt av hvert. Fridtjof Diesen. TIMBUR Telsfon: 5148 - 5263 Telgr.: Kjølbro, Klekkévik Telex 20 KLAKKSVIKAR i TIMBURHANDIL. Pr. J. F. KJØLBRO í