mikudagur 26. oktober 1966síða 5

26. oktober 1966 SISIALURIN Nr. 84 To lilleputstater Liechten- stein og San Marino FELLES for de ovennevnte stater er deres beliggenhet høyt oppe i fjellandskaper og deres med nabostatene Schwitz og Italia om slike saker som mynt, toll og andre spørsmål som egner seg for fellesskap. storslåtte samarbeide VI har ikke så mange av de statene som kommer under rubrikken små- stater i sjølve Europa. Foruten de to ovennevnte har vi jo Vatikanet, Andorra og Monaco. Men ett har de til felles, viljen til frihet og selv- stendighet. UNDER reisen til Schweitz som skal behandles særskilt er det klart at jeg måtte ta en tur over Rhinen til det vesle eventyrrikt Liechten- stein med sin bitte lille fortryllende hovedstadVaduz med sine 3000 inn- byggere. Forøvrig har landet 14000 mennesker i alt fordelt på 11 kom- kvadratkilometerom- | Det er jo en av de hovedstedene som ikke akkurat glimrer i utvarpens nyhetssendin- ger. Men byen er et fredens sted. Verneplikten ble opphevd 1868. Tenk den ble det alle andre steder også! Vi merker os den gode busseforbindelsen med hele omlandet. Vaduz er en heimenes by og folk liker seg godt i sine egne boliger. Kinobesøkene i hovedstaden er dårlige, mens kirkene er det om- vendt med. Befolkningen inntil 97% tilhører den romersk-katolske reli- gion. I hovedgata ser vi nasjonal- banken og posthuset hvor det er livlig omsetning i det frimerkesalg er en av landets viktigste inntekst- over et råde av 157,11. muner i om Tvispælid dugir ikki Góði Tóri! | Meg hevur undrad, at tå ikki hev ur svarað mær á vinarliga bræv mítt við nøkrum beinleiðis spurn- ingum, ið brunnu og brenna serliga á nú, ið tú ert stigin fram sum val- evni saman við tí og teim, ið hava rottað seg saman við einum máli, og tað er at jarðleggja javnaðar- flokkin. Í hesum »bragdi« svarið. Vit vita, hvar ið tú flýtur. Tú kanst tí, góði Tóri, lata hasa tvístaðuna og tvíspælið fara! Ég unni tær, so ungur tú ert, betri leik enn tvileikin. Tú mást skilja, góði Tór, at *ú bindur ikki heidursbjøllur uppá teg | sum tú gert í brævi tínum til mín, yvir málbrúk og orð hjá Sosialinum, tá ið tú sjálvur nýtur harðari og skarpari orð og serliga illgitingar um andstøðumenn tínar, meg og' aðrar sosialistar. Hvat líkist nú tað, at tú á prent setur fram tey ósannindi, at eg skal hava spilt teg og »kélegar« út fyri at misnýta læraragerning tykkara politiskt. tínum liggur Hasi ósannind fert tú at gera so væl at greiða nærri við at navngeva upprunan. til hana. Eg fái meg ikki at trúgva, at hon er runnin bein- leiðis úr tínum egna barmi fyri at dálka meg? Men tegir tú ella svim- | ur tú yttanum, hevur seinasti spurn | ingur fingið svarið! Tú spælir tvíleik og | letist at' |ið, | : P |kroppin á manninum, kilder! Det er gode skoler og ellers pene skoler, men jeg fant ikke noe bibliotek der. Men det betyr ikke at fólk ikke bryr seg om litteratur. Turistsjefen í byen talte svensk og han skaffet meg et bra værelse på gasthof Linde med fin utsikt opp mot fyrstens slott hvor landets re- gjerende mann Frantz Josef II resi- derer. Han har passert de 50 og er utdannet til skogingeniør í Wien. UNDER krigen giftet han seg med grevinne Georgine Wilcek, polulært kallt fyrstinne Gina. De har fire barn. Det følger med at fyrsten og hans gemalinde er meget innteres- sert i landets ve og vel. Særlig har hennes højhet gjort stor innsats for Røde kors. Det er et vakkert skue når slottet er flombelyst av orange- lamper om kvellen. innført mønster. DE sosiale goder er etter nabolandet Schweitz's Av landets store menn kan nevnes kom- ponisten Josef von Rheinberger, hi- storieskriveren Peter Kaiser og dik- teren Johen Biickel. VI nevner frimerkemuseet som har meget se- og kjøpeverdig. Dikteren J. W. Goethe og Nobelprisvinneren Hermann Hesse har git uttryk for sin begeistring for det vesle landets natur. Det er nok av spaserveier og idyller bortenfor alfarveien. Turismen er stadig stigende og det forundrer meg ikke å treffe folk akkurat utregnet fra Fredrikstad i Norge! — Lykkelige vesle Liechtenstein! — Fred hviler over blomstrende skjønn | harmast yvir orðaleik sum »skitin« samvitska. Men er tað so vordid vid tær, at tu ikki fatar ella vilt tå ikki fata? Royn nu at hugsa teg um og viga fylgjandi dømi å »etisku« vågskål- ini. Maður og menn, umboðsmenn fyri Suduroynna og allar Føroyar hava av ja, hvørjum kenslum og grundum: hati og ræðslu, ræðslu fyri meiri og betri byrði í seglini hjá javnaðarmonnum? — ið hvussu er av mær ófatiligum grundum ging ið sameindir, allir teir borgarligu flokkarnir, ímóti fólkinum í Suð- uroy, ímóti áheitan frá øllum feløg um og gøllum sóknarstýrum í Suður- oy, har arbeiðs- og virkisloysi sveið hert í teimum mongu arbeiðara- familjum, so okkara bestu menn noyddust út í fremmand lond, við fremmandum skipum at vinna fyri dagliga breyðið, ímóti áheitanni um ikki at forða stórvirkisætlan- unum á Drelnesi á Tvøroyri. Ein hervilig gerð, ikki satt, Tóri! Men hetta var ikki nógv mikið. Tá ið virkið var forðað og drip- sum hevði verið millummaður, ráðgevari og | sakførari fyri teir, sum vildu seta, stórvirkið upp á Drelnesi á Tvør-, oyri, við verstu illgitingum og „merktu hann sum eitt vesælavætti, ið ikki átti 10 kr. Tú, viga nú! Vísir hin »etiska« vágskálin ikki, at seinast nevndi ljóti løgdust somu dråpsmenninir á | het med høge alper og fruktbare marker. Rhin glir som et sølvband gjennom landet. Jevn flid og vel- | stand gir følket sitt preg og verdens store har noe å lære når det gjelder fred og velstand i et lite land. Det kan fortelles at under den annen verdenskrig var det en prest ved grensebommen til Tysk- land som stoppet troppene med sitt ikke lengere. De og så hit, respekterte det. kors men Tyskernes dro seg tilbake. Vi passerer set ved den italienske grense. Kjente | Verona. Bologna og) Adriahavet er stasjoner | Vi er i Rimini ved 16-| akkurat i god tid før busse | reisen til San Marino, lilleputtsta- | ten langt oppe i fItalias fjell. Ved | grensen til denne frie nasjonen står | en mann i en fargerik uniform for | á markere at her er San Marino med | sine 60 km? og 14000 innbyggere. der av hovedstaden med bara 1500. | atter Brennerpas- | steder som Rimini ved på tida, vegen. i | MONTE TITANO's veldige fjell-| | parti har alltid vært et fristed for | frihetens menn som for eks. Gari- baldi og hans frihetsgarder. | | UNDER Mussolinis fascistiske æra | var det 100000 flyktninger fra Ita- lia. Hvilken oppofrelse viste ikke | befolkningen da —? Den hellige | Marinus er landets skytshelgen siden denne som stenhugger søkte ly for | Der fant og | hans skare fred og siden fikk de sin | kristenforfølgelse. han frihet ubeskåret gjennom århundre- | ne. eini skitnari evt yvir ógerð, ið teir — vid nýggjari og enn og sálarljótari illgerð — royndu at dulla burtur og fjala fyri fólki, sum teir ikki sleppa undan at standa til svars fyri? Og tá ið nú málgagnið hjá tær og nakrir av somu monnum av- nýggjum leypa á sama mann við, risayvirskrift við hesum orðum í seinasta blaði aftaná enn og grim- ari álopi í einum 14. sept. framm- anundan: »Arup, okrara og húsaspekulant í húsaneyðini í Keypmannahavn ætl- aði P. M. Dam at fáa til Føroyar at eyðræna føroyskar fiskimenn. Skkur er politikkur javnaðarflokk- sins! (Sjálvt formaður Unga tjóð- veldis kundi ikki halda sær í út- varpinum, men hermdi uppaftur út- spillingina av Arup!). spratt av Heldur tú, at hesin orðaleikur |er vakur? Heldur tú, at nakað annað kann | liggja aftanfyri enn ein »skitin« amvitska av brotsverkinum, ið gjørt | varð móti Suðuroynni við at forða virkinum, ið Arup einki annað hevði at gera vid enn at vera mill- |ummaður og sakførari. Og hvat sigur tú um' hesa gerð, henda alt annað enn reina atburð „móti manni, ið einki annað hevur 'iljað gjørt suðuroyingum enn roynt at beint virkandi kreftum til For-| l oyar eins og hann átti æruna fyri | amgonguna millum danir, nord- | Menn og føroyingar um stórvirki! Eitt bókasavn í San Marino SAN MARINO styres av et råd pá |PAA nasjonaldagen den 3. septem- |60 medlemmer. Stemme- og valg- | ber innsettes de to regentene i sine retten har man ved sitt 24 ár. Lan- 'embeder med pomp og prakt. med det regjeres av to Captein-Reggentis | faner, sang og musikk. som utpekes av rådet. De har et! statsråd på 10 medlemmer ved sin | VI bruker vel en time fra Rimini side. Steinene taler sitt tydelige Og opp i høydene flankert av rose- språk ved minner om landets store. busker langt de fine asfaltvegene Vi finner museer der for malerier | fra Adriakysten. Det er litt industri og et bibliotek på omlag 25000 bø- | men det er vel jordbruket og vin- |ker. Det er vel ulikt for et land |avlen som er de viktigste nærings- som tilhører Vest-Europa og ha et/|veiene. Av de 100000 turistene fra styre hvor kommunistene inntil for | Norden bør de stå av litt før auto- noen ár siden hadde et flertall. De | stradaen til Rimini og sette kursen | gjorde intet forsøk på á omdanne |opptil San Marino. En stor eller - . la: 6 . staten til en Folkerepublikk, men !liten visitt dit lønner seg. respekterte forfatningen. Fridtjof Diesen. Í —i——"""— heldur tú, um tað vísir seg, at harra Danmark og aðra staðni úti í verð- Arup í Keypmannahavn einki ann- | ini? að hevur gjørt enn verið sakførari | Hvat sigur tú um menn, ið nýta fyri menn og felog í yrki, sum allir | søguna »subjektivt« og fullkomu- partar í fólkatinginum hava skrå- liga ranga fyri at skemma heiður sett sum lógligt, og hann ikki hevur | og æru av dønum í dag? roknað sær annað »saler«, løn, enn| Er tað tað ikki stødan hjá denum allir aðrir advokater har niðri sum |i dag, sum nú viðkemur okkum? Íó | parta- | | [her heima, íroknað tínar — — — |menn, taka fyri arbeiði sítt? Hetta Eingin skal vera fegnari enn eg hevur harra Arup í svargrein síni | við at skifta orð við mann og menn | upplýst er tilfelli! | um hugsjónir og veruleikan, tí ein- at Sosialur- / ans við at gera tað kann maður Tú kennist illur yvir, in hevur merkt støðuna hjá tjóð- | hjálpa monnum at taka sanna støðu veldismonnum sum verandi fulla av|i samljóð við sál og samvitsku hati og brigsli móti dønum, hóast| Men tykkara tjóðveldisstoða við danir í samtyktini av stjórnarskip- ;ikki at vilja viðganga veruleikan | viðvíkjandi rættindum og fyrimun- jum, ið stjórnarskipan okkara gev- ur, hevur gjørt alt sakligt orðaskifti 6møguligt. ani hava sagt, at vit førovingar skulu hava fríar ræsur at gera sum vit vilja, og sum vit eru menn til, men undir fullari fíggjarligari, sidmenn- | ingarligari og stjórnarligari ábyrgd. | Meg harmar teg, Tri, ti Men hvat sigur tú um ta støðuna kemst, at tú ert komin inn í henda hjá manni sum blaðstjóranum á 14. |tjóðveldska meldurin, heldur enn at September, tá ið hann komin til | halda teg til loysingarhugsjónina og Danmarkar ber seg so at „at hann við mannsdirvi at siga sum er við- sigur seg ikki at vilja tala danskt | víkjandi, hvat ið hon ber við sær til tænararnar har niðri. men roynir | av góðum og skerjingum og byrð- heldur »brokka« enskt og ís- at Vit eru so fåmentir lendskt? | Ber ikki slíkur atburður boð um, | at sálin er á tremur av hati og ill-| sinni móti dønum? | Hvat sigur tú um alt tað brigslid, | | | | | | mær um av tí, Við heilsan at Pætur. BETHEL — Sverrisgøta sum menn kastaðu dønum um forn-| Bíbiltími kl. 9.30 og prædika ar dagar, hóast talan er um »stér- | kl, 10.30 leygardagin. manna< atburðin, sum var tíggju-| Sunnudagsskúli kl. 11.00 sunnu- ferðir verri móti smáfólkunum í | dagin. Nordoya Sparikassi tif. 5043 stovnaður 1919 tlf. 5043 Renta av innistandandi peningi: x 3 mánaða uppsøgn S % p. á. vanlig konti 4 %p.a 2 %p a kekk konti Fyri peningahæddir við longri uppsagnartíð verður renta latin eftir seravtalu. Avgreiðslutíðin er: vanligar gerandisdagar kl. 10—12 og kl. 13%—15% leygardag kl. 10 —12% Deild: Leirvíkar Sparikassi avgreiðslutíð: týsdag og 1514 —17. fríggjadag kl. atburður har inni í Føroyingahavnini — hvat | er "—————"n—