leygardagur 16. august 1969síða 3

16. AUGUST 1969 Romansk T er litt spenning í á velge et tilfeldig reisemál. Slík som med árets reise som endte í Ro- mania. Det var ikke sand- strendene ved Svartehavet som ble tatt ut. Ei heller en koken- de varm hovedstad som Beo- grad vel kjent fra fjorårets rei- se. Bucuresti krever så meget forhånd studier og saumfaring DI at det vil ta litt tid. Akkurat som den jugoslaviske hoved- staden. VED første inntrykk kan det vel sies at Jugoslavia er meget mer turistmindet enn Romania. Det vel si ved grensen. Men så begynte da Jugoslavia med rre turisttrafikk etter den' annen verdenskrig allerede il 1950-åra. Det er ikke morsomt á skifte tog hele tre ganger ved | "nseovergangene. Sá neste | gang skal det reises direkte fra | Budapest til Bucuresti. Men | som sagt når alt var overstått | kunne en puste lettere og sånn | len årlige morgenstund kunne | man dukke opp i et overfyllt | irbeidstog hvor folk bokstave- | lig talt hang utenfor. Jeg kom | i prat med noen bønder som | talte tysk. De var meddelsom- | > og nysgjerrige når de hørte | jeg var fra Norge. De for- | :te meg om livet før og nå. | m de årene da godseierne tok | ind om all jord og mennesker | med. Nå var det bedre. Del nne selge landbruksproduk- på det frie marked etter at | ten hadde fått sitt. På en av | sjonene sto sekk ved sekk| d poteter. Salget gikk hurtig na og vips var sekkene vekk. I Norge er vi livende redde for 'lorado-billen. Den er også de manske bønders verste fien- At de nå levde som folk | 5 lest og hadde mange status- | ymboler som TV og moderne saker på kjøkkenet kunne de| ikke regjeringen for. Jo da det | lages for folket i folkedemokra | ene og. Så kom vi da på rett | 2 og kjørte da direkte til A-; id, reisens mål med sine vel| 130.000 innbyggere. | | | DET er rart á komme til en by, | i dette tilfelle en romansk by, uten en lei i lommen. Det er jo | oppbevaringene som er første sted på et nytt og fremmed land. Vel kvitt den byrden tar vi den første oppdagelsesferden rett inn i Arads hovedgate Bou- levard Republica hvor der er| | mensk er jo | hetene Fra land til land reise lett á finne Turistkontoret. Det veksles romanske lei (vel kr. 1,18) mot sikker fremmed valu- ta. Det beste er sjølsagt Dollar og DM. Vi får utlevert turist- brosjyrer om alle landets her- ligheter. Desuten et fornuftig spørsmål om hotellværelse og det sannelig trenges etter å hengt på bumletog halve natta. Når får nu si at romansk turist- liv er vel mindet og fullt på høyde med sin stilling. Etter en god middagslur så er det streiftog ut i byen som sannelig er både vakker og innteressant. Man plages ikke av mennesker som vil gi oss sin service. Det vil jo gerne bestemme sjøl. Men som en motsetning kan slikt. Og se da er det intet å få tak i. AT folket er hjelpsomt og mange er språkkyndige letter den aktuelle situasjon er sik- kert. En dame sa så treffende at De alltid vil få hjelp hvis det | trenges j denne byen og andre steder hvis det trenges for ru- noe kaudervelsk for den som for forste gang er landet. Tysken er den beste hjelpen her blandt eldre og no- en yngre med. Butikkene er | | madur, 1 | sinum, SOSIALURIN B | R Ø V TERING EFTIR NERING Í SOSIALINUM tann 6. august hevur ein, ið kallar seg — sem ein heldur misháttan greina- stubba um løgmansróðuna á Olavsøku og heldur m. a. fyri, at tað einasta, vit fingu at vita, var, »hvussu svart alt lá framm- an stavn o. s. fr. Hartil er at siga, sum satt er, at í løtuni er heldur svart fram- man stavn, men tað kann løg- maður jú ikki gera við líka so lítið sum landsstýri, men tá ið tingið kemur saman aftur eftir nýttár, tá fáa vit onnur alt at vita, sum siður hevur verið hesi seinastu árini, og tað bæði líkt og ólíkt. Annars munnu tað vera fá onnur enn sem, sum kunna kalla réðu løgmans fyri kaosrødu, ti greiðari rødu kun- | du vit neyvan vænta okkum at hoyrt. Hetta var ikki uppøstur sum sem greinastubba men ein sidiligur og sakligur rødari sum altíð, sum greiddi okkum frá. hvussu viðurskifti okkara verunliga eru í dag, men sum eisini gav okk- soleiðis tykist at vera í og |um tey hyggjuráð at seta tering | eftir nering. Hetta er eftir mini áskoðan klók orð hjá landsins | hægsta manni at sigra. | velfylte med varer av alle slag, | men prisene er mange ganger i drøyt lag når vi sammenligner dem med våre, Bilismen er ikke så utbredt ennå, i hvertfall nár | det gjelder landet sjøl. Av uten- landske er det særlig D som do minerer gater og veger. D-ene har nå engang fått en forkjær- lighet for Balkan. Det flag- ges ikke så dagligdags som i andre Forbunds- eller Folke- republikker, men de bygninge- ne som har noe med myndig- å gjøre skiller seg for- delagtig ut med skjønne rene 4 C flater, med grønnt og blomster | ; stykke for stykke som en før | har sett nabolandet Jugoslavia. prakt. Det samme kan vi si om byparkene og sjøen i sentrum gjør også inntrykk med frilufts- liv og robáter. Museer og bibli- oteker i sommervarmen. Ja, hvorfor ikke. Kulturpalasset gir = anskuelsesundervisning í gammel romansk historie. VI pleier á ha planene ferdig pá forhánd nár det gjelder ting vi vil se, Elva gjennom byen rinner langsomt og beskjedent. Den heter Mures. Hvis noe skal nevnes om byens nærings- liv så kan det sies at det fin- | seg um: tann nýggja dete av og til være nyttig med | Men man nú ikki tann verun liga orsøkin til hesa illsinnis- grein kortini vera tann, sum meginparturin av henni snýr tænastu- mannalógin, sum er sett í gildi í Danmark, og sum hann er bangin fyri eisini kemur at galda her? Eg giti tað, men man nú hesin -sem vita til fuln- | ar, hvat henda lóg snýr seg um, og hvussu dýr hon verður fyri Føroyar? Eg eri føroysk-dansk- | ur tænastumaður og hava verið tað í umleið 35 ár, men fyrst A —————— nes jern- metallindustri, kjemisk industri nærings- middelfabrikker. Vi merker oss at byen er i vekst. og og ROMANIA er sikkert et land med større turist framtid. Et land med en merkelig politisk innstilling i dag. Nixons besøk, stilling i dag. Nixons besøk, stillingen = til — Sovjetunionen, | China og Kuba. Og so toppen på kaka: Landet brøt ikke med Israel etter seksdagers krigen i 1967, UNDER fjorårets opphold i Is- rael var det en romaner som ga meg de første tipps om å reise til Romania. Men dette landet tar man ikke í første jafs, men Det kan være fred vi søker, ikke til strendene hvor skandi- navere og andre nasjonaliteter bader og koser seg. Der ser man ikke så meget utenom ho- teller og villaer til leie, sand og noen subtropiske vekster. Vil vi komme i kontakt med innbyggerne i landet er byene og landsbyene tingen. I en sum: Romania har noe for enhver smak og økonomisk evne Fridtjof Diesen. | | | | | | kassanum nú fyri stuttum kann eg siga, | at eg eigi meg sjálvan, t. v. s. hús og heim skuldafrítt. Tað var tann tíð, tá ið fjøldin lá hægri í inntøku enn eg og min- ir líkar, men ikki fyrr enn tey seinastu árini eru kor okkara batnað. Eg havi brúkt 5-6 kostn adarmikil år til at búgva meg út til at kunna røkja tað pláss, eg siti í. Allar aðrastaðni fáa útbúgvin fólk hægri løn enn tey, sum hvorki hava brúkt tíð ella pening til útbúgving. Skal tað ikki vera soleiðis hjá okkum eisini? Neyðars land, um eingin skal búgva seg út til frama fyri land okkara, ella skulu vit heldur rýma av land- inum at taka betur hóskandi lønt størv. Tað gera t. d. nógv- ir av okkara sjómonnum. Sum -sem kanska veit, so fáa t. d. lærarir 45 pst. av lønini úr landskassanum og hini 55 pst. úr tí danska statskassanum. Latið okkum nú taka skatta- árið í ár fyri mítt viðkomandi. og lat meg seta roknistykkið soleiðis upp: Av 100 kr. av lønini eru tær 45 kr. úr lands- tær 55 kr. úr statskassanum, men nú kemur skatturin, og har liggur tað so- so og leiðis fyri, at eg gjaldi 77,7 pst. | ella runt roknað 35 kr. í aftur! landskassan av teimum 45 kr eg fekk. Sostatt havi eg 22,3 pst.. ella 10 kr. eftir. Tað eru utreidslurnar, land- ið hevur av mær av hvørjum 100 kr., eg fái i løn. Hartil kemur so tollur, bæði beinleiðis og óbeinleiðis, og tá eru tær 10 kr.. ið eftir vóru, ov lítið, so | tá má eg taka av teimum don- sku pengunum aftrat. So kem- ur húsarhaldið o. s. fr., og tá ið tað er klárað, er mangan lítið eftir. Summa summarum: Øll tann føroyska lønin meira til aftur i landskassan i skatti og tolli. Eg må nu spyrja: hvussu dýrir eru vit føroysk-donsku tænastumenn fyri landið? og Vænastumaður. fer | NR. 63 | sjålvandi | Keypið | frá teimum, sum lýsa í | | | SOSIALINUM Vit hava altíð á goymslu alt tilfar til DEMICH TIf. 1072 - Tórshavn føroyskum tógvi. FÆRØSK MARGARINE Vita Spinnid i Gøtu tygum fáa gott tógv, og skjóta avgreiðslu. Vit keypa óvaskaða og vaskaða ull og selja oll sløg av blikksmíð sanitet hitaverk Verður seat um alt landið TØTINGARVIRKID v/ Olavur Gregersen == tlf. 20 í Gøtu No 1 VITAMINISERET FÆRØSKT PRODUKT FINT PRODUKT