mikudagur 17. september 1969síða 2

NR. 72 Eftir valið í Noreg nistene 0 (0) Høyre 29 (31) Venstre 13 (18) Senterpartiet 20 (18) Kristelig Folkepartiet 14 (13). Det var 2,5 millioner norske Spenningen ii et viktig valg er utløst. Tendensen var tidlig klar og pekte på et godt valg for Arbeiderpartiet. En stund så det ut til at A skulle få 76 representanter og dermed re- br hadd i gjeringsmakta, men så snudde| D0fg0re som hadde stemmere ved dette valg. Alle over 20 år. det seg og framgangen ble hele seks mann fra de borgelige. Begge SF-representantene fallt helt ut av bildet ved at Oslo gikk tapt for Tore Linné Erik sen som ville ha blitt tingets yngste representant. Nå ble den yngste den 26 årige Einar Før- de fra Oslo og arbeiderpartiet. Valgdeltakelsen var 80,0 pst., sist var 83,4, så det var noen som satt heime denne gang og- så og som ikke ville ta ansva- ret. Her i Østfold fikk AUF inn sin femte mann tidligere Redak NA Sø det seg at SFS|iør Gunnar Ska ug i »Fritt Nordlandsrepresent: ogsi ; OKTISndsrepresenani SS Slag« og det var en gledelig gikk tapt. Í 8 £ Ennå engang har det vist seg | OPPlevelse. SF og Kommunistene har lidt nederlag for sin parole om sam- ling til venstre. SF har halvert | | Fridtjof Diesen. sitt antall fra 122000 sist til! . 60000 ná og kommunistene Rasmus SIEgUr: har bare 20000 velgere igjen i| % 1 Norge. i + AT Høyre har gátt tilbake, men| >" #8 verst har det gátt med venstre. Senterpartiet og det Kristelige | Folkepartiet har hatt framgang. Arbeiderpartiet har ved grov| tellingen fátt over 970000| stemmer og 74 representanter. Prosenten er 44 av velgermasse- ne. Det var spennende å følge nattens prognoser som en stund satte oss i seiersrus inntil det igjen snudde seg til 76—74 for de borgerlige. Men slik ble det: Arbeiderpartiet 74 (68) Sosial- istisk Folkeparti 0 (2) Kommu- SOSIALURIN 17. SEPTEMBER 1969 STATENS PRÆMIEOBLIGATIONSLÁN 1954/84 Røde obligationer med serienumre 1001—3000 og løbenumre 2001—3000 incl. 30. trækning 2. september 1969 Følgende præmier er i dag udtrukket serie løbe serie løbe serie løbe serie løbe serie løbe serie løbe serie løbe r. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. . . . . 250.000 kr. — 1947 2345 -. mm 100.000 kr. 1281 2643 2031 2323 2813 2799 50.000 kr. 1178 2747 1473 2752 1777 2543 2237 2696 2655 2323 25.000 kr. 1220 2629 1286 2620 1621 2477 2317 2458 2686 2434 1257 2611 1430 2052 1626 2287 2398 2824 2952 2941 10.000 kr. 1059 2754 1583 2550 1677 2914 1820 2860 2374 2260 2548 2641 2753 2391 1515 2738 1642 2054 1702 2925 1916 2826 2403 2604 2593 2858 2932 2722 1522 2492 1646 2217 1787 2212 2039 2810 2524 2620 2737 2529 5.000 kr. 1113 2008 1395 2554 1617 2522 1874 2119 2162 2250 2466 2305 2669 2062 1118 2025 1415 2808 1620 2584 1879 2754 2168 2069 2537 2262 2723 2307 1166 2194 1480 2986 1636 2218 1882 2011 2223 2890 2564 2430 2952 2368 1182 2554 1529 2443 1746 2517 1921 2670 2297 2949 2626 2698 2974 2668 1232 2247 1543 2077 1828 2079 2016 2427 2430 2112 2650 2458 2983 2312 1265 2895 1557 2839 1838 2882 2157 2169 2445 2781 1.000 kr. 1253 2440 1470 2196 1659 2942 1945 2869 2172 2312 2488 2679 2776 2028 Í 1271 2807 1472 2484 1664 2587 1955 2854 2194 2939 2492 2193 2792 2592 serie lebe 1276 2639 1493 2731 1671 2578 1982 2124 2205 2573 2492 2803 2799 2314 pr. mr. 1284 2564 1508 2407 1683 2432 2023 2005 2210 2659 2603 2611 2800 2352 1023 2090 1292 2709 1549 2229 1688 2672 2025 2877 2238 2278 2621 2428 2809 2383 1117 2972 1300 2067 1566 2548 1719 2966 2058 2469 2291 2172 2623 2186 2884 2033 1118 2925 1306 2416 1578 2974 1748 2345 2069 2957 2304 2784 2643 2093 2897 2166 1137 2784 1309 2728 1588 2892 1816 2183 2079 2926 2316 2850 2670 2972 2918 2988 1178 2969 1309 2948 1613 2010 1817 2047 2090 2850 2326 2011 2680 2612 2933 2815 1188 2608 1330 2999 1651 2659 1825 2118 2121 2740 2354 2183 2715 2204 2967 2592 1210 2718 1394 2871 1652 2114 1863 2092 2145 2834 2394 2309 2742 2684 2976 2092 1210 2921 1420 2470 1653 2221 1914 2478 2159 2962 2405 2681 2753 2418 2987 2528 1246 2348 1452 2293 1655 2588 1936 2791 2165 2683 2406 2685 2760 2048 2998 2005 500 kr. 1249 2448 1462 2804 1736 2727 2100 2011 2361 2775 2624 2898 2752 2718 ; 1249 2529 1548 2040 1761 2846 2105 2592 2370 2738 2632 2419 2755 2721 serie løbe 1300 2523 1559 2473 1819 2225 2129 2970 2381 2528 2650 2711 2772 2376 nr. — Mr. 1307 2218 1573 2643 1834 2553 2169 2968 2388 2352 2673 2855 2790 2796 1022 2994 1314 2011 1574 2879 1863 2774 2171 2634 2390 2059 2680 2686 2793 2175 1025 2600 1316 2081 1580 2953 1867 2976 2176 2751 2396 2984 2685 2128 2847 2504 1051 2303 1328 2019 1591 2243 1897 2028 2182 2441 2405 2391 2698 2920 2885 2619 1069 2377 1386 2620 1606 2704 1910 2365 2205 2011 2418 2961 2715 2740 2896 2226 1141 2077 1422 2747 1651 2788 1972 2080 2218 2235 2448 2279 2716 2751 2934 2507 1163 2821 1426 2093 1656 2339 2023 2547 2238 2811 2489 2148 2719 2667 2934 2894 1169 2954 1427 2434 1675 2146 2088 2657 2301 2195 2571 2374 2731 2527 2962 2987 1195 2646 1441 2280 1717 2940 2089 2314 2328 2850 2604 2857 2735 2305 2977 2646 1208 2470 1448 2487 1732 2473 2097 2075 2356 2302 2611 2101 2749 2750 2997 2311 ———BiiWNMWWAAKG—————G<————wiieivi€iiitiwwiwi—w ——————————————W"i""i"SGA 100 kr. Alle obligationer med løbenr. 2448 eller løbenr. 2726 uanset serienr. (I alt 4000 præmier) Numrene — blive opført i finansministeriets officielle trækningsliste, som vil kunne fra den 9. september d. å. Trækningslisten vil i øvrigt fremligge til eft ———o—————— ———»———E——8| —v— på ikke indløste præmier fra tidligere trækninger vil — ligesom samtlige ovenstående numre købes for 35 øre i bladudsalgene ersyn i postkontorer, amtstuer og di- striktstoldkamre. Udbetaling af præmier af alle størrelser foregår ved Danmarks Nationalbank, amtstuer og endvidere uden for København ved distriktstoldkamre vil der for obligationer, på hvilke der er faldet præmier på mellem obligationernes indlevering og præmiernes ud være hævet senest den 10. september 1972. Efter denne d: Finansministeriet fra og med den 10. 5000 kr. eller større beløb, hengå nogle dage »etaling. Præmier, der er faldet i denne trækning, skal to er de forældede. september d. å. Af kontrolhensyn Tyskland eftir 2. heimsbardaga sitid sum stjórnarleiðari i Bonn | frå 1963 til 1965 vóru politiskt miseydnað, serliga á uttanrikis- (Framhald) Vit eru komin fram til 1963 og nýggjur maður tekur við eft- vápnahjálpini til Ísrael, lovaði ikki at viðurkenna Ísrael, der- sum Nasser lovaði afturfyri at | vitjan Ulbricht's ikki kom at føra til eina diplomatiska við- urkenning av DDR. Nasser helt orð, tí bæði hann og hini ir Konrad Adenauer sambands- | politiska økinum, t. d. var sam- kanslara, fyrrverandi búskapar- | bandið millum Paris og Bonn | ráðharri hansara Ludwig Er-|kelnað burtur í einki, MLF: hard, professari. Ikki sótu hesir| the multilateral nuclear force menn væl um sátt: Adenauer | ætlanin sum Vesturtýskland fult segði alment um Erhard, at|og heilt hevði tíkið undir við bleiv ongantíð til veruleika, og so kom hendingin, sum kravdi sín mann, tríkants-dramaið mill um Bonn, Jerusalem og Cairo kanska var hann ein góður bú- skaparráðharri, men vånaligur politikkari og óegnaður at vera stjórnarleiðari, tað var hann.| Sama hildu eisini fleiri sum undir óverdugum um- stjórnarlimir og leiðslan í kristi-! stóðum noyddi Bonnstjórnina liga demokratiska flokkinum/at upptaka diplomatiskt sam- (CDU). Men | var nú hóast alt faðir at »das|adi vid ti, at Nasser hevði bjóð- aðrir | Wirtschaftswunder« tessvegna | að Ulbricht at vitja i Egypta-|ónini at viðurkenna 3 populerur og tí vælegnaður sum | landi, men ein Ulbricht vitjan í | statin, og fylgjurnar harav Ludwig Erhard kanslaraevni til valið í 1965.| Egypten hótti sjålva lívsægrina | vórðu afturtoka av arabisku | Hetta var næstan tað einasta |í Hallsteindoktrinini. sum for- | sendimonnunum í Bonn. Er. | froyttir Av Erhard og CDU.| CDU-leiðslan tonkti uppá. tál bjóðar einum landi at taka upp | hard og Bonnstjórnin sum heild | yFaðirin at tí „búskaparliga mi- avgjørt varð at styðja Erhard, diplomatiskt = samband við | vóru låturliggjørd í vesturtysku, | faklinume bleiv ikki tað, sum tí fyri alt í verðini mátti forð-| DDR, tá tað frammanundan | arabisku og altjóða pressuni. | veljararnir høvdu „enað Av ast fyri at stjørnarleidslan glapp| hevur givið Vesturtysklandi di-| Kanslarans støda bæði innan-| honum, Vist A CDU av hondum. Innan kristi- | plomatiska viðurkenning. Vest- | og uttanlands var veik. Hetta | Pa!- org aði BS hú liga demokratiska flokkin varjurtyskland hótti við at kvetta | skapti von hjå tysku javnadar. | Faste De - ger A stríðið ført millum teir ymsu | diplomatiska sambandið og) monnunum um endaliga ar | la var hann odugnaligur? bólkarnar, t. d. um kanslara- | steðga allari útviklingshjálp tilt vinna hin stóra og avgerandi | ur var Ludwig Erhard valevni. millum sokalladar | Egyptalands. um ikki Ulbricht-| sigurin við valið í 1965. Aftaná ongantíð í iva um sína politisku | »gaullistar« og »atlantikarar« | vitjanin bleiv avlýst. lat E. Ollenhauer var devdur. |S€ Svguligu missión. Hann 0. fr. og hóast flokkurin var Nasser svaraði aftur Hann varð Willy Brandt valdur gi | nevndi rr stølkakanskarina í tvíningum. so samdust teir til! »avsløradi« = loyniliga = vápna-| formann í flokkinum í 1963. og Sery fir pe må endans um at velja Erhard till avtalu millum Bonn og Jerusa-|seinri kosin til kanslaravalevni. | CY" P Ra ' 2 ge ik. kanslaravalevn hóst hansa lem og kravdi afturfyri at hern- | SPD helt seg hava góðar tjans- sé SAADE IM á EJONUr veikleikar sum politikkari og aðarhjálpin varð steðgað ann-!ir, og eisini var tað ymiskt sum | 5 UR sum leiðari ars viðurkendi Egypt DDR.|týddi uppá at sjálvt »sikrir« Men veljarakanningarna! vey árini Erhard hevði | Erh ndaði sær at steðga | CDU-veljarar vóru blivnir | gjørdu tað alt meira greitt at Ludwig Erhard | band við Ísrael. Kreppan byrj- | arabisku londini høvdu meira | brúkt fyri vesturtýska útviklings | hjálpini enn einum eysturtýsk- | um sendimanni í Cairo. Týski kanslarin hevði kapitu- |lerað fyri Nasser, tað var eitt. men verri var at hann hevði | brotið lyftið til Ísrael um hern- aðarhjálp úr Vesturtýsklandi sum lið í skaðabótunum, seinri | varð hann so noyddur av opini- Ísraelska | . | teimum sostaldemokratarnir høvdu líka góðan ella betri tjans at vinna. á kristiligu demokratunum við valið í september. Fyri fyrstu ferð í søgu Vesturtýsklands høvdu sosialdemokratarnir møguleika fyri at blíva størsti flokkur i Bonn. Men just tå flestu kanningarnar vildu vera vid at javnstødan millum SPD og CDU fór at verða urslitid av valinum, tá tók leiðslan í SPD ta avgerð, at nú skuldi spælast uppá at ein SPD-sigur var vís- ur, hetta skuldi virka psykolog- iskt tillokkandi uppá veljarar. varð hildið. Klókir valstrategar í CDU valdu tann umvenda taktikkin. Teir fóru nú at spæla uppá vandan við einum CDU- tapi og harvið missin av stjórn- arvaldinum. Hvor einasta |omma og abbi sjálvt úr teim- |um mest fjarløgdu fjallabygdu- I | 1 | varð num fingu eina kristiliga-demo- kratiska sålarmassagu, dúgliga tosað um vandan fyri »framstormandi reyðu | sosialdemokratunum«, aftur | hesaferð varð kanslaraevni hjá SPD dálkað (til svínskum persónligum álopum frá Strauss og av jog ødrum nynazistiskum kreft- um i Vesturtysklandi. Kristiligi demokratiski valtaktikkurin gav urslit. (Framhald)