leygardagur 28. oktober 1972síða 3

28. OKTOBER 1972. NR. 80. SOSIALURIN SIDA 3 Hvor er ldi Amin? Í ár verða 10 ár liðin, síðan Uganda gjordist sjålvstødugt ríki. Veitsluhaldid í samband vid dagin verður stórt, men hjá onkrum verður tað Handtokur avmarkað Einaræðisharrin í Uganda, Amin, generalur, minnir nógv um hoóvuðsleikaran í einum sjónleiki hjá amerikanska sjón- leikararithøvundinum, = Eugene O' Neills, «Jones, keisari«. Í høvudsheitum snýr leikur- in seg um ein nekara vid góð- um lærievnum. Hann gerst eina rædisharri og at enda fellur hann. Trummurnar órógva vit nekarans, og hann gerst heila- villur. Idi Amin er ein einaræðis- harri burturav. Hann tykist eis- ini vera Ogvusligur. Trummur- mar hava tó ikki órógvað vit hansara enn. Harímóti halda mong, at vit hansara fyri lang- ari tíð síðan er horvið. Tá Idi Amin sendi hitt nógv umrødda fjarritið til ST-aðal- Idi Domini i Uganda, at fólk verða eru mong, men kortini styðja fólk roynir tó at mótmæla framferð skrivaran, Kurt Waldheim, aft- aná drápið av teim ísraelsku gíðslunum undir — olympisku leikunum í Minchen, segði vesturtýski samveldiskanslarin, Willy Brandt: ist gåtuført! - Fjarritid tyk- Willy Brandt er ikki tann einasti, ið heldur hánt um Amin og tilveru hansara. Er Amin veruliga ein brekaður maður, orsakað av stórleika sínum? Ella er tað kanska bert tað nogva ræðið, hann hevur fing- ið lítið upp í hendur, sum hev- ur ávirkað hann? Fólkið tekur undir Idi Amin situr í hásæti sínum. hóast ella kanska bert ti, at atburður hansara er so ógvus- ligur. Tíðindamenn í Vestur- heiminum siga, at fólkið í Uganda styðjar forsetan í hug- sjónum hansara. Aftaná fráboð- an forsetans um at burturvísa asiatum við bretskum passi. hevur fólkið í Uganda fingið ta hugsan, at møguleikarnir hjá teimum nú eru at ognast alt ríkidómi, sum í landinum er. Idi Amin, forseti fær besta stuðulin frá herinum. sum hó- last alt, hevur mest at siga í | landinum. Forsetin hevur tvífaldað lon- | irnar hjá hermonnunum, og hev | jur latið 700 milj. kr. til hern- | adarliga útgerð. Henda upp- | hædd er um leið tridingurin av | øllum tí peningi, sum er settur | á fíggjarætlan landsins. Hátíðardagur |Í ár verða liðin 10 ár, síðan | Uganda sjålvstødugt | riki. | Íbúgvar landsins. sum eru um |10 milj. í tali, hava frøtt yvir fíggjarligu framgongdina | hesi árini. | Í landinum eru stórar og bummullsvidalundir. og sku!- Idi tí verið munandi lættari hjá gjørdist seg tíkin uttan at tey varnast tað, forsetan, Amin. Onkur hansara, men sjáldan eydnast. |hesum ríki at hava tilveru sina, í mun til hini afrikansku rikini. | Meðan stersti parturin av íbúgvum landsins heldur fast (um hugsjónir forsetans, verður | hátíðarhaldið hjá teim vitbornu avmarkað, tí mangir av hesum, eitt nú yvirmenn løgfrød- ingar, halda, at Uganda er at sammeta vid Tyskland, medan Hitler ráddi fyri borgum. Fólk verða stundum tíkin um næturnar og onki sæst aft- ur til teirra. og Kiwanuka, yvirdómari i Uganda, varð handtikin á ljós- um degi, og sást ikki aftur. Forsetin hevur skipað her fyri seg, sum bert hevur til uppgåvu at kanna hevuðsstað- in, Kampala. og síðan at gera av við onkran, sum hildin verður at verða ímóti hugsjón- um forsetans. ein Ofta hendir tað seg, at loyni- ligir løgreglumenn koma inn i náttklubbar og handtaka fólk. Sjálvt løgreglan í Uganda ber ótta fyri Amin. Tá boðini komu um, at asi- atarnir = við bretskum passi skuldu verða vístir burtur, segði — Tað eru ikki vit, løgreglan: kaffi- | |sum hava nakað ímóti tykkum, | men herur Amins hevur tað av- gerandi orðið at siga. iHerur Amins hevur handtikid fleiri túsund fólk fyri eitt og annað. Rættast vildi kanska | verið at sagt, at tey eru ikki Í bert hndtikin, men myrd. Tað hendir seg, at fólkini, ið | handtikin eru, verða skotin. | Harímóti er vanligt, at tey verða sligin í høvdid við einum lurki (gassa). | Sagt verður, at tå Amin, for- seti, avgjørdi at fara í hernað móti yvirmonnum, ið búgva | norðanfyri, fór hann enn harð- ligari fram. Kynslimirnir á ein- jum hermanni skornir |av, og síðan varð hann kvaldur við teimum! Búkurin á einum ødrum yvirmanni varð skorin upp og innvølurin tíkin út! fólk, ið flydd ræðuleika, vørðu eru sum Fað eru hesum hesum. | undan | tø frå Kvettini Tað eru okkurt bólkar í Uganda Baganda-bólkurin 40 Av ættar- hesum um bólkum er tann mest á leið komni bólk- urin. Bagandumenn búgva tætt við Victoria-sjógvin og høvudsstad- in, Kampala. SPENNINGEN OMKRING DEN NYE REGJERINGEN er utløst. Det blir en samlings- regjering av senterpartiet, res- tene av venstre som er splittet etter EF-Nei og Kristeleg Folke partiet som får statsministeren Lars Korvald. Dagfinn Vårvik | ble utenriksminister Eva Kolstad, (venstre- For- bruks og Administrasjonsminis- |ter, Jon O. Nordbom, Finans- | minister (v) Trygve Olsen, Fis- | keriminister (sen.p.) Johan Kleppe, Forsvarfminister (v) (Ola Skjåk Bræk. (sen.p.) Indu- | striminister. Halvard Eika (v) | Handels-, Sjøfarts- og minister, Petter Koren stitsminister, Anton S$ (Kr.F.) Kirke. og undervisnings minister. Johan Skipnes (sen.p.) kommunal- arbejdsminister, Einar Moxnes, (senp.) land- | bruksminister, T. Haugeland, Miljø g naturvernminister (sen.p.). Bergfrid Fjose (kr.fp.) sostalminister, John Auster- heim, (sen.p.) trafikkminister. En konsultativ — statsråd | kirke-departementet skal utnevnes. (v) Ju- og arbe og til også i { | DERMED ER STATSMINISTER TRYGVE BRATTELIS regjering avløst av en borger- lig samlingsregjering etter 19 møneders godt effektivt ar- beide. De fikk lagt fram finans- loven (budgettet) før sin avgang jog vi venter ikke så mange en- og dringer i det. DET TOK VEL EN UKE Tá bretar stjórnaðu landi- num. varð alt fyriskipað av kongi Bagandumanna. Tá bret- ar síðan lótu fólkið í Uganda sigla sín egna sjógv. fekk Mil- ton Obote sín týdning. Milton Obote geitahirða. er sonur ein Fyrsti forseti landsins varð kongur Bagandamanna. Kaba- ka, og fyrsti = forsætisráðharrin varð Milton Obote. stjórnarskipan vardi 1966 landsins, verða Henda ikki leingi. Í við sum forseti segði Uganda at støðugt ríki. Kabaka var ímóti hesum, men onki baggaði kortini. og sjålv- | Amin, generalur luttok i øll- jum hesum stríði, og framdi fyrsta kvettið, meðan Obote, saman við ráðharrum sínum, var á fundi í Commonwelth- felagsskapinum. varð hildin í Sin- | | | Fundurin | gapore. | | Amin kringsetti parlamentið. |og seg gera hetta. (i | Obote, forseti vildi koyra hann frá sum herleiðara. Nakað mun- idi kortini vera í hesum. segði | Nú er Obote staddur í gran- | nalandinum, Tanzania, og angr- jar, at hann ikki gjørdi av við Amin, meðan stundir vóru til tess. | . . 4 Hatar vinir sínar „Amin vildi ølum jødum tað | besta, sum fjarritið til ST-aðal- |skrivarin, = Kurt — Waldheim, | prógvar. Áður vóru israelsmenn hans- jara bestu vinir. Í Ísrael lærdi Amin at leypa út í fallskýggi, tók Obote | å danne den nye regjeringen og Arbeiderpartiet vil passe vel | | (senterp.) | | | | | I | | Í markeds- | Kuldberg, | | VAAR Nor egs-nýtt v. Fridtjof Diesen Vedrørende den nye satsmin isteren kan vi se litt på hans bakgrunn: + Lars Korvald er født den 29.4.1916 i Nedre Eiker, Buskerud. Hans foreldre er Engebret Korvald, gárdbru- ker og hustru Karen, født Wigen. + Han ble gift i 1943 med Ruth Borgersen (født 2. juli 1915. Korvalds utdannelse er: Kristeleg Folkehøjskole 1934. Buskerud fylkes landbruks- skole 1938, forberedende kurs for Norges Landbruks- højskole ved Hamar Kate- dralskole 1940, jordbrukslin- jen ved NHI på As 1940-43. + Landbrukslærer ved Tomb Landbruksskole 1943-48. Norske 4 H 1948-52 som konsulent Forskjellige tillitshverv i jordbruk, kristelige forenin- ger og politiske hverv i par- tiet, stortinget, nordiske råd og FN det Lagtingspresident fra 1969 og statsminister fra 1972. Så får vi se hva statsminister Korvald og hans Revierine makter etter at de har avgitt sin erklæring for stortinget HELSEDIREKTØR KARL EVANG på. Samlingen av de tre parti- ' ene har bare 39 stortingsman- |dater bak g. Forhandlingene |med EF í Brissel vil bli dens | viktigste oppgave. En handels- javtale med EF blir ikke så god |som medlemsskap. Og jordbruk fiskeri kan aldri bli gjen- | stand for så gode avtaler med seg. og | EF-markedslanda. | | TIDLIGERE | | | STATSMINISTER |lingene om den nye regjering, men ble ikke med í den. |tiets gruppe i stortinget. |og ísraelsmenn høvdu bert føg- ur orð um hann at siga. Aftaná kvettið í Uganda fekk | | . . pí |Amin veittan stuðul úr Ísrael, |men eftir at hava vitjað Ka- daffi, oberst, í Libya i februar | månada í år, kvettið hann alt samband og vinarlag vid fsra- el, og gav boð um, at allir ís- |raelsmenn i Uganda skuldu | verða vístir burtur úr landinum. | Upprunaliga var Amin ensk- jur hermaður, men hetta tykist hann at kåva út yvir. ti hann hevur fyri stuttum loyst ugand- líska sendimannin í Bretlandi úr starvi. Sjúka Læknar í Ísrael siga, at teir fleiri ferðir kannadu Idi Amin. meðan vinarlagið millum lond- ini framvegis var gott. Lækn- har ná trátt tilbake etter 35 árs virke i helse- og sjukehustjen- esten og har ytet en fantastisk |innsats der og på mange andre | interessefelter Han har områder hatt mange ikke minst pá det politiske omráde. Han har representert landet í FN og ver- dens helseorganisasjon. Han har vært meget engasjert í kam pen mot narkotikaen, holdt fore drag i tusenvis og skrevet man- ge bøker. Med sin veldige ar- | beidskraft har han vtet et en- ormt arbeide í kampen mot sjukdommene bla. kreft. Per Borten var med i forhand- | Han | jer fortsatt leder for senterpar- | | Han vil heller ikke gi opp ná og vil fortsete som professor i Framhald å 6. sidu (1) ———————"————8———æ—o—"$———m——8——8878£»———…——————————— |arnir siga, at Idi Amin er gikt- | sjúkur. og ger nógv av at hal- |da veitslur og tilikt. | Fyri Ofta hevur hann ilsku. og Sagt verður. at tað er just i hes- um løtum, at hann ger av at fara harðliga fram Skemtingarsamur ikki so langari tíð sidan varð Idi Amin kendur fyri sítt skemtingarsama lyndi evn- int til hernaðarlig viðurskifti. og Amin er á sama hátt sum Obote, sonur ein geitahirða. Sum ungur fór hann upp í bret- ska herin og gjørdist ein god ur hermaður. Á itrottarøkinum royndist hann eisini Oføra væl. f niggju år var hann meist- ari Ugandahersins i tungvekt í Framhald á 5. síðu. (1)