fríggjadagur 21. september 1973síða 3

Í Te I Í Í Í | —n——Þ ee ——————— on 2 ti } L 54 21 SEPTEMBER 1973 Væl og virðiliga eptember hevur fingið ræ.t i it av umrødu okkara av ka stórtingsvalinum i farnu og skrivar blaðið leygar- n 15. september m.a.: í Í. bls. í SOSIALINUM ir verður sagt frá úrsliti- av norska stórtingsvali- Tað verður gjørt so væl vrðilga, at ikki; verður st við cinum einasta orði n hervllga ós'gur sosialde- rata.“ XSIALURIN kemur, av tek um og ødrum orsøkum, fyri tert út ta e hu ferðna um na 0% ti er blaðrúmdin Ø avmarkað, at ikki er gjør at umrøda allar hendinger allar spurningar út í æsr. mband við norska stórtings ) nevndu vit størsta vinn- sosial stisku valsamgon i og størsta taparn traflokkin. Nevnt varð eis- hvusju négvar stórtingslim- vor av flokkunum fekk, eis nvussu nógvar stórtingslim- rbeiðaraflokkurin fekk. ti er at lata vera við at i »hervigar ósigrarg, ett :5 er at liva og láta, sum hevur vunnið míklan sigur, í en hevur tapt. Vi. komu um samband: at hugsa um, laðstjórin á 14. september, ndur Patursson, í 1966 var >herv ligum ósigrie i Sand valdom' — í hesum mikla mannavakdømi, og at hann leiðis var fyri >hervlligum < við formansval Føroya mannafelags í desember Nú var onki annað at uttan at la'a seg stillla í høvudsstadnum og hta velja av skrivs ovukrakku- har — og tað varð hann, og virdiliga«. : hvat hevur maðurin gjørt i? Jú, hann hevur garter- lvað og lá'ð, sum um millum fískimenn hevur vð mík'ar sgrar. Heldur hava allar føroyskar fiski- n í síni hulu hond og held- og kenna teirra vilja og sum sín egna lumma. gav at býta, tá islendsk' gsmadurin Stefan Jónson tveimum árum síðani kom r tl lands. og tå um erindi ara varð sagt í 14. septem- at hann var komtn at htta nd Patursson og aðrar wenn fiskimansins á máli. t var aftaná at Erlendur rsson fyrst var vrakadur skimonnum i Sandoyar val i og síðani sum formaður ya Fiskimannafelags av oll Føroya fiskimonnum. len so »væl og virdiliga« li og dugur Erlendur Pat- mn at gloyma »herviligu rar« sínar. Blaðstjóraskiftið á 14. Sept- ember hevur ikki ført til ann- að enn tað, altíð varð væntandi: eina endaleysa Er- lendska trúttan og trætan, sum hevur eitt einasta endamál: at venda øllumh sannleikanum i fiskimarksspurninginum á hovdið. ; Oddagreinirnar í teimum út komnu blødunum aftaná blað- stjóraskiftið, hava við fáum undantøkum, annaðhvert bein- sum leiðis ella óbeinleiðis, snú seg eitt mål —— um fiskimarksmålid. Sama um og sama togvi á snælduni. Sami løgni, ólog- iski, marháttligi — ja, bein- leiðis demagogiski orðavavst- urin, við skuldsetingum sum, at tað skulu vera aðrir enn vit, ið sambært politikk landsstýr- isins, skulu skipa fyri fiski- veiðu okkara í okkara egna sjógvi. At vit skulu spyrja aðr- ar eftir: hvussu vit skulu veiða, hvar vit skulu veiða, hvønn reiðskap vit skulu nýta, hvørji fiskasløg vit skulu veiða, SOSTALURIN hvussu nógv vit skulu veiða 0.s.fr. Alt hetta verður reksa upp, fyir at krógva burtur hin nak- na sannleikan í máli, sum stutt og greitt er tann, at hesum vit, um einvísi útflytingarpoli- tikkurin sigrar, verða at geva frå okkum oll rættindi og alla ávirkan á teim fiskileiðum, har 85 pst. av samlaðu fiskiveiðu okkara í dag verða veidd, fyri rætt- indi og alt vald á eini leið, sum so einsamallir at fáa oll í mesta lagi kann geva helm ingin av tí, sum vit í dag veiða. Tað sáliggerandi hjá okkum, er at ganga hesa leið, sigur Erlendur Paturson. Trútta verður niður í fólk, at aðrir flyta ikki sítt fiski- mark út, um vit flyta okkara — hetta, hóast hvort mansbarn einasta minnist, at tá borið varð uppá mál, at avmarka og friða ávís ekir uttan fyri núverandi før- oyska fiskimarkið fyri útlend- ska trolveiðu, so kravdu bret- sku trolarafeløgini beinan veg- Noregs-nytt v. Fridtjor viesen Valget er over S ortingsvalget 1973 ble en skuffelse for tusener av trofas- te partífeller over det hele lend. Av de mange årsaker til de.te tilbakeslag den 11. sept- ember var bla. EF-avstemnin- gen í fjor. Arbeiderpart.et gikk tilbake m2d over en kvart milli on stemmer til ca. 750000 dette valget blr sammenliknet med det borgerlire panikkvalg og i 1930. Ja, det er en viss likhet når de. gjelder skremselag da- sjonen. Den kommende stats- minister Trygve Bratteli ga i hvert fall utrykk for det eiter at valget var avgjort med 78-77 soselistiskk margn over de borgerlige. Arbzderpartiet mistet hele 12 og går tilbake til 62 repres- eatanter, forbund al's ene, som ble startet mens :osialstisk valg får hele 17 (folkesosi- kommunistete og AIK etter fellesmar- kedsresulta.et i fjor) Finn Gustavsen, Redder Larsen og Berit Aas kommer inn på tin- get. Rød valgall ans: — fikk m ventet ingen og d2 vel 8009 stemmene er bortkastet. Dette pariiet var det eneste som trøt forbudet mo å klistre opp valeplaketer overalt. Høyre, Vensre og Det nye Folkepartiet hadde også store tap, men sonterpartie: og de kr ptelig? folkepartiet hadde ge vins: blandt de borgerlige. Ytt- erst på høyr? fløy kom Anders Leng> inn med fire mandater og dette regnes som en døgn- flue i norsk politikk. Det er underlig at valgets sverherre Lars Korvald må gá av som statsminister og Bratte- li rykke inn i seden. Ja, det skal Eli spønnende dzger í sk pol. ikk framover. Re'uf Sicaa. Arbeiderparti- nestformann, tok nederlag- e med en ufordr ng til alle par tfellsr over hele landet med á ta fatt på arteidet gjen mod friske kref er og godt moi. Og den parolen følger vi gjernz! Fridtjof D €Se"1. nJr- CLS SÍÐA 3 hr Endaleys Erlendsk trúttan og trætan Við trúttan og trætan roynir Erlendur Paturson at prógva, at islendska ørindasveinavirksemi hansara er okkum at gagni in at somu tiltok vórðu sett í verk yvir fyri foroyskum skip um í Norðsjónum og á Het- lands-leiðini. Tað seinasta nýggja, er sam rødan við Finnboga Isaksen, har hesin vísir á, at hóast ís- lendingar hava flutt sítt fiski- mank út, so hava teir (íslend- ingar) framvegis somu veiðu- rættindi ii Norðsjónum og á Hetlandsleiðini, og at bretar framvegis ikki, ingina. hava flutt hóast útflyt- sítt fiski- mark út. Eisini her skilir hvert mansbarn, at so leingi bretar ikki hava viðurkent íslendska fiskimarkið, taka teir onki stig til nakra útflyting sjálvir. Men vit eiga at gera okkum greitt, at tað sum hendi i 1958,! vil endurtaka nevniliga tað, at bretar, tá teir hava tapt við Ísland, so eisini flyta sítt fiskimark út á 50 fjórðingar. Hverjar hava føroyskir fisikmenn tå, í norð- sjónum og á Hetlands-leidini, har fiskimenn okkara i dag, samb. 14. September, kunnu vinna 18.000 kr. eftir 18 døg- um? seg, møguleikar Og so til undantaksloyvini Hvor trygd er í teimum? Salt- fiskatrolarin fekk loyvi at veiða innan fyri „Sjúrðarberg< í Íslandi, fram um teir tríggjar flakatrolararnar — verksmiðj- > Vesturvøn« men tå spurt varð til Íslands fyri stutt utrolararnar og »Stellu-trolararnar«, im, um »Stellu-trolararnir« 1 kundu fáa veidilovvi, um teir vórðu umby rdir og VEIK ;mið- urnar vórðu tiknar úr, so var svarið nei. Og skjótir vóru is } tíð- lendingar at keypa hesar arhóskandi trolarar fyri helm- ingin av tí teir kosta at byggja í dag. Sagt verður, at tíðin er farin frá hesum skipum — jú sjálvandi trúgva øll góð og skikkilie børn uppå jolamann in Alt samantikid må sigast, at longu nú gongur tað ut, ið vit spáddu fyri hálvum oðrum ári síðani: at vit eru hóttir við at ær fiskileiðir, sum sein- missa t astu árini hava givið mest av sær, har størstu veidunøgdir- nar eru fingnar og sum hava givið størstu úrtokuna til skip og manningar og at føroyski veiðuflotin verður fyri eini ein tátting Láturlig,t tá sagt verður, at vit kunnu varðveita veiðurætt- indi okkara við Ísland, um vit reka Hvat so På i Norðsjónum or å Hetlands- sama politikk sum teir við veiðurættindunum leiðini, hvussu skulu vit varð- veita tey, ella hava tey gott 100 000 ið er meira enn helmingurin av samlaðu tonsini, veiðu okkara, sum veidd verða í Norðsjónum og á Hetlands- leiðini ongan týdning? kommunalt arbeiði. lit og fyrisitan av vegum, at gera. arbeid8søki. feløgini. Skrivlig umsékn | V erkfrødingur/ konstruktørur Tórshavnar kommuna søkir sum skjótast ein byggi- verkfrøding ella -konstruktør til Umsøkjarin kemur at hava vid projektering, eftir- Tad er ein treyt, at hesin er heilt kønur å hesum Tað er samstundis ein treyt, at hesin hevur lætt vid skrivligt, men stutt at greida frå uppkomnum spurningum, og hvussu hesir kunnu loysast. Ein umsøkjari, sum kann vísa stóran røkiskap og samarbeiðsvilja, hevur fyrimun. Løn sambært galdandi sáttmála millum åvikavisu við váttanum, prógvum og fråsøgn um hvørji størv umsøkjarin fyrr hevur havt, verður skjótast at senda til POUL L. GUTTESEN alt fyrifallandi kloakkum og nýgerðum avskrivtum av byarverkfrødingur Sverrisgeta 5-7, 3800 Tórshavn