leygardagur 24. august 1974síða 10

Síða 10 sosialurin Nr. 41 — 24. august 1974 — hevur eingin sterri uttanríkis- handil enn vit, eingin meira brúk fyri, at gjaldoyra og búskapur okkara eigur álit, so lánveitingar uttaneftir ikki koma í vanda. Ti eru bestu handilssomdir lívs- neyðugar. Mær tykir, at teir menn, sum gera hesi viðurskifti lítisverd, og sum gykla sær, at bert vit girða okkum inni og gera samtyktir á okkara lítla tingi, leypa onnur lond á leistum at vera okkum til vildar, eru sum hanin, sum trúði, at sólin reis, bert fyri at hoyra hann gala. Uttan miðvíst arbeiði, takt- iska framferð og samráðingar so langt til ber, verða úrslit ikki rokkin. Føroya undirgrund »Litid lot ur hanakjafti« hevur verid vidvikjandi endurgeving av onkrum, eg havi sagt vid danskt blad um oljuspurningin. Broytingar eru ongar hendar her. I løgmannsrøduni 1971 varð sagt, at hóast undirgrundsrætt- indini vóru B-mál i heimastýris- lógini, vóru avgerðirnar teimum viðvíkjandi latnar heimastýrin- um at taka, og at meguligur ágóði kom at vera Feroyum til góðar. Afturat varð lagt, at vit ongan hast høvdu í hesum máli. Seinni er givin tingmonnum frágreiðing um, hvar málið stendur idag. Landsstýrið hevur ongan kunnleika til, hvat fyribilstil- mæli undirgrundsnevndarinnar verður, men mett hevur verið, at i mesta lagi vóru loyvi til fyribilskanningar (seismograf- iskar) givin. Henda meting er grundað á, at hóast vit ikki skulu skunda okkum og gera annara mistek um aftur, so er neyðugt skjótast at taka stig til at fáa viðurkenn- ing annara av, at henda ogn er okkara, og í fólkarættinum vilja føroyskar kanningar ella kanningarloyvi grunda okkara ognarrætt. Skilji ikki, at menn leypa upp á tjóðlegg í hesum máli, har tað bert snýr seg um at fyribyrgja, at leitað verður aðrar vegir eftir loyvunum. At knýta serrættindi til slík hugsar væl eingin um, men bert um skyldu til at lata okkum úrslitini. Kann ikki hugsa mær annað, enn at onkur dettur niður á lang- legg, nú hetta er sagt. Í hesum máli mugu vit fram- vegis verða á varðhaldi, hóast eingin hevur snevil av, um møguleikar goymast, eisini mugu vit sleppa okkum undan vanligum kegli og semjast um ikki at leypa framav. Skal samfelag okkara koma undir ávirkan av fepri vidvikj- andi undirgrundsmøguleikum, so lat okkum nýta orku okkara til sjálvir skilagott at stýra gongdini. Veiðurættindi Jerðin var býtt, men rætturin til sjógvin fríur. Nú er býtið byrjað á ymsan hátt, og rætturin at fiska ikki sjálvsagdur longur. Útflytingar aðrastaðni, av- markingar innan altjóðasamtek sum ICNAF fyri havið vestan Kappan og NEAFC fyri havið eystan Kappan skerja møguleik- ar okkara. Vandasteðan hjá mongum fiskastovni verður nýtt sum grundgeving fyri, at lond kanna sær strandekini einsa- møll. A havrættarstevnuni i Caracas eru uppskot um 200 fjórðunga buskaparlig eki, har strandalondini hava rætt at veiða í mun til orku teirra, meðan restin verður býtt imill- um teir, seguligan rætt eiga. Vinna hesi sjónarmið, koma vit undir avmarkingar í Norð- sjónum, Noregi, Íslandi, Canada og Grenlandi, og lítið kann sig- ast um, hvussu stór rættindi ið eftir blíva til okkara. Vit hava á hesi stevnu umboð við, sum ikki eru observaterar, men fullir limir av donsku sendi- nevndini og tí kunnu tala fyri áhugamálum okkara og verja tey. Samantikið hevur landsstýrið í øllum hesum álvars- og lagnuspurningum fert tann poli- tikk at vinna mest megulig rætt- indi á heimasjógvi og samstund- is missa minst meguligt á fjarleiðum. Hendan grundhugsan byggir á, at okkara egni heimasjógvur gevur ov lítið sum steði undir foroyskum fiskiskapi og vøkstri í foroyska samfelagnum. Teir allarflestu, sum kenna til fiskiskap undir Feroyum, eru sannferdir um, at vit hava terv fyri rættindi til fiskiskap á fjarleiðum uttan mun til, um vit hava eitt fiskimark uppá 12, 30, 50 ella 200 mil. Við hesum útgangssteði hevur landsstýrið í semju við meiriluta tingsins ikki valt lættvunna út- flytingarpolitikkin, men samráð- ingarleiðina, tí hon gagnar foroyskum fiskiskapi sum heild. Tað ger einvísa og lítið undir- bygda útflytingartalan ikki. So- mikið meir sum tómar tingsam- tyktir ikki vóru aktaðar av eðrum. Landsstýrið hevur alla staðni, har hevi hevur verið til tess, stridst við samráðingarborðið fyri flest meguligum rættindum í heimasjógvi og á fjarleiðum og fyri at vinna frama fyri sjónar- miðinum um serrættindi til lond bundin at fiskivinnuni. Svikasáttmálin Eitt av úrslitunum er »svika- såttmålin« — ongan — navnið spillir um fiskiskap undir Feroyum, sum hevur verið í gildi síðan 1 januar í ár. Henda skipanin við stongdum ekjum uttan fyri fiskimarkið fyri út- lendskar trolarar hevur roynst væl, hvat útróðrarmenn yvirhøv- ur eru samdir um. Serliga kann nevnast várróðurin á Norð- havinum, sum eydnaðist avbera T væl. Allir fiskimenn eru samdir um, at kassaskipanin er ein týdningarmikil vinningur fyri útróðurin undir Feroyum. Ein fiskimaður segði undir várróðrinum, meðan skrivingin um »svikasåttmålan« stóð uppá: »Ongantid er so nógv komið upp á land av várfiski, legið, at teir ikki skriva um tad«. Ein annar segði frá, at vestanfyri fekst fiskur á leiðum, har fyrr ikki var dripið livandi. Og allir eru á einum máli um, at skipanin hevur verið væl hildin av útlendingum, hetta var annars tað, teir atfinningarsomu mettu sum tað veikasta liðið. Ei heldur er ivi um, at høvdu Føroyar samtykt einvíst at flyta fiskimarkið út, var eingin skipan fingin, og hevði heldur ikki handilsskipanin við EF verið so góð, sum hon er nú, um vit yvir- hevur hevdu fingið nakra skipan. Hetta lýsir týðuliga eina posi- tiva avleiðing av samráðingar- politikki landsstýrisins. Vit mugu sjálvsagt íikki vænta, at útlendingar framyvir akta sáttmálan, uttan at vaktar- haldið verður bett. Landsstýrið hevur tí gjert stattmála um bygging av tí verjuskipi, umrett hevur verið síðan 1960, og er ætlan lands- stýrisins framyvir at beta før- oyska partin av sjóverjuni t.d. við helikoptaratænastu, soleiðis at danska sjóverjan og feroyska í felag skipa fyri effektivum vaktarhaldi. Andlitið úteftir Enn hava samráðingar bjargað okkum rættindi, sum tryggja úrkomuni, hóast í Grenlandi bert verður veiddur ein tiggj- undapartur av tí, bestu árini varð veitt, og hóast kvoterað er undir Newfoundlandi og í Norð- sjónum, og hóast vit standa fyri at taka steðu til kvotu við Norð- urnoreg og vestan fyri 4* í Norð- sjónum, og hóast avmarkingar í rættindum eru gjørdar í Íslandi. Vit líta á, at vit framvegis kunnu telva so, at okkum er lív lagað sum fiskivinnutjóð. Leika vit ikki sjálvir hesar leikir, torført verður hjá eðrum at gera tað fyri okkum, hóast vit í felag við aðrar kunnu rekka langt. Í hesum skeiði hevur lands- stýrið roynt at geva Feroyum andlit úteftir. Til demis var avtalan við Ísland hin fyrsta, sum beinleiðis er gjørd við annað land, uttan at skrivinum islendska hon er nitificerad i millum danska og uttanríkisráðið. Vit fingu í lut at skula hava eitt margfaldað viðskifti við aðrar og samráðingar við aðrar í sterri mun enn fyrr, og vit valdu at fyriskipa hesum sjálvir, so langt gjørligt at meta sjålvir og at tala okkara sak sjálvir. Okkara ásannan er, at tað ber ikki til, at vit smæða okkum burtur, og hava vit ta roynd, at aðrir til fulnaðar fata hetta. Nú er stutt skeið efturi at virka í hjá sitandi tingi, og loyvi eg mær tí at takka tingmonnum fyri samstarvið á hesum sinni. Ynski mítt fyri komandi ting skal vera, at tí má eydnast at finna skilagóðar loysnir í ollum vandamálum tjóðarinnar. Noregsnýtt v/Fridtjof Diesen Det er kort tid siden Olsok ble feiret her. I Sarpsborg, en by som kong Olav den hellige grunnla ved Sarpsfossen oppførte man et skuespill av for- fotterinnen Vera Henriksen som hete »Sverdet« og om- handler et av de mest dra- matiske hendingene i kongens liv. Skuespillet ble sett av vel 3000 mennesker i sommervær. Fellesferien er over og det er stridskjorta og havrelefsa i gjen som vi sier her. Etter den tida har det vært pent vær. Vi har vært en uke på Karmøy ved Haugesund på Utgarden Folkehøgskule hvor Norsk Lærarfrahalds- lag hadde et av sine alltid vellykkede kurs om ANT (Alkohol, Narkotika og Tobakk) belyst av fagfolk på områdene. I fjor var vi i Rognan, Nordland så det blir noe av det reneste »Kjenn ditt land«. Vi var noen over 40 utsendinger med gjester fra Island, Færøyane, Danmark, Sve- rige og Finland. Herr Svenning Tausen var et sympatisk bekjentskap fra Færøyane. Etter kursets slutt ble det et Week-end-ophold i Kopervik hos boktrykker Thorbjørn Thorbjørnsen som fortalte at mange færøyske iiskere var innom denne hyggelige byen der vest. Vi må heller ikke glemme Avaldsnes kirke fra år tusen og som er meget vakker og velholdt. Stavanger og Breiavatn i herlig solskinn hilste oss på heimvegen. Hvit og rein gir byen oss et inntrykk som etser seg inn i sinnet for bestandig. Domkirken og sentrum reiser seg på toppen med vidt utsyn over den livlige havnen. I Oslo arbeider man på lang sikt med en sentral- stasjon for øst og vest. Nå er det ferdig med Student- erlunden og så kommer slottsparken hvor tunnel- banen skal være et viktig forbinningsledd. Sånn i 80- årene kan vi kjøre direkte fra Oslo til Kristiansand S og Stavanger. Norsk tiltak i Caracas under havrettskonferansen går ut på 200 mils grense. Vi tar med .en overskrift fra VG's rettsrefferater: Kjøpte bokverk og det sa »klukk-klukk«. Altså dram i stedenfor bøker.