leygardagur 15. mars 1975síða 5

A ——————— AAA AA AAA AA AAA AAA AAA AAA Nr. 21 — 15. mars 1975 sosialurin Tønnes M. Andenæs til minne Ur Noregi hava vit um Mortan Nolsøe fingið niðanfyristandandi minningargrein, sum Kristian Ottosen, stjóri í >Studentsam- skipnaden í Oslo< hevur skrivað um kenda arbeiðarapolitikkaran Tennes Andenæs, ið eisini var ein av mætastu vinunum, Fer- oyar hava átt. Okkara viðurskiftum hevði hann sera stóran áhuga fyri, og átti hann nógvar vinir her. Vit vita, at fyrrverandi legmaður P.M. Dam og hann komu at kennast væl, og sýndi hann sum lesarar av Sosialinum vita, stóran áhuga fyri lívsfrælsis- hugsjónum P.M.Dams. Sjálvur juristur var hann ein av teimum fyrstu at viðurkenna, at í mongum feri var hin jurid- iska lýsingin av »suverenum ståti« ikki einstýðandi við, at frælsi í slíkum státi var eins stórt og okkara, sum livdu í samvinnu við annað land. Vit minnast frá brotum úr brævaskifti millum Andenæs og P.M.Dam, at Andenæs bar fram demi um fyrrverandi hjá- lond, sum formelt »fræls« ikki áttu lívsfrælsi feroyinga. Med Tønnes Madsson Andenæs er en ener i norsk samfunnsliv gått bort. Han ble bare 51 år — og hadde alt et stort livsverk bak seg. Og store og mangfold- ige var de arbeidsoppgavene som lå foran ham. Med sin engasjerte og enga- sjerende natur var han alltid å finne i fremste rekke. Alt som gymnasiast ble han stilt overfor store utfordringer. Han hadde en betydelig innsats i mot- standsbevegelsen bak seg da han måtte flykte fra landet. I Canada ble han utdannet til flyver og tjenestegjorde i fly- våpenet til krigens slutt. I det kaotiske etterkrigs- Europa engasjerte han seg sterkt i arbeidet for og blant ungdommen i flyktningeleirene. Han var en hel flyktningekomite alene. Med en alldeles utrolig energi fikk han ordnet med opp- holdstillatelse og utdannelses- muligheter her i landet for mange unge mennesker hvis en- este alternativ var en trist til- værelse i en flyktningeleir. Det ble tidlig klart at det bodde en betydelig skaperevne — og skaperglede — i Tønnes Andenæs. Allerede før han var ferdig med sin juridikum fikk han av styret for Studentsam- skipnaden i Oslo i oppdrag å organisere arbeidet med å produ- sere og distribuere lærebøker for ungdom i utdanning, og da først og fremst slike lærebøker som ikke kunne utgis på kommersiell basis. Resultatet ble Universi- tetsforlaget. Universitetsforlag- et er først og fremst Tønnes Andenæs's verk. Det ble til und- er de vanskeligst tenkelige for- hold. I dag har Universitets- forlaget sin naturlige plass i norsk samfunns- og kulturliv. Det var mange som kalte på Tønnes Andenæs når oppgaver skulle løses. Da norske myndig- heter vedtok å delta i utbygg- ingen av et undervisningssenter i Kampala, Uganda, falt det naturlig å be Tønnes Andenæs om å delta i dette arbeidet. I midten av 1960-årene kom han aktivt med i det politiske liv. Han hadde en forholdsvis kort periode bak seg som med- lem av herredsstyret i Bærum da daværende kirke- og undervis- ningsminister Helge Sivertsen ba ham om á ta over som stats- sekretær i hans departement. I 1969 ble han innvalgt i Stor- tinget. I sin første periode tjen- estegjorde han i Samferdsels- komiteen og var nå i sin andre stortingsperiode et engasjert medlem av Administrasjons- komiteen. Hans virkefelt var stort. Ofte gikk han egne veier — men alltid med viljen til å finne en positiv løsning på de sakene han ar- beidet med. Han var i usedvanlig grad opptatt av skandinavisk og nor- disk samarbeid. Av nåværende politikere var han kanskje den beste kjenner av islandske og færøyske forhold. Han kjente alle og alle kjente ham. Nettopp for hans mange islandske og færøyske venner vil hans brå bortgang være et smertelig tap. Som venn og kollega var han uforlignelig. Det helt sentrale i hans daglige liv og gjerning var likvel hans familie. Hans slekts- og familiefølelse var usedvanlig sterk. Sammen med sin kone Henny og deres tre barn gjorde han hjemmet i Hagaliveien til et naturlig samlingssted for venner og kjente. Mange varme tanker går i disse dager til dette hjem, som i likhet med mange andre norske hjem er blitt så hardt rammet. Med Tønnes Madsson Ande- næs er et varmt og stort menneske gått bort. Oslo, 23. februar 1975 Kr. Ottosen stubbar uttaneftir Kissinger i Miðeystri Amerikanski uttanríkisráð- harrin, Henry Kissinger, kom sunnudagin til høvudsstadin í Sýria, Damaskus, at hava tingingar við Al Assåd, for- seta. Kissinger kom rúr Eg- yptalandi, har hann hevði havt fyrsta umfar av nýggju samráðingunum við Anwar Sadat, forseta, um eina nýggja avtalu um sundur- skiljing av herliðunum. Kissinger steðgaði heilt stutt í sýrialendska hevuðs- staðnum, og fór haðani til Jerusalems. Sovjettiska pressan skriv- aði sunnudagin, at tað bjart- skygni, sum er komið til orða í vesturlendsku pressuni upp undir hesa vitjanina hjá Kiss- inger í Miðeystri, er beinleiðis propaganda. Sovjettiska pressan sigur, at ætlan Kiss- ingers at fáa ein frið í lag í Miðeystri, als ikki fer at hava frið við sær. Friðarligt í Setobal Tað var friðarligt í portugis- iska havnabýnum Setobal sunnudagin, har ein 16 ára gamal drongur leygardagin lat lív og í minsta lagi 23 onnur fólk fingu skaða undir samanbrestum millum politi- ið og vinstrasinnaðar mót- mælismenn. Leygarkveldið vóru samanbrestir aftur, tá vinstrasinnaðir = mótmælis- menn í 18 tímar hersettu ein part av býnum sum mótmæli ímóti politinum. Partisantiltøkini fleiri Rhodesiski herstjórin sigur, at partisantiltøkini eru vaks- in í tali síðani farið varð undir at fáa ein linna í viðurskiftini í fjør. Síðani fyrst í január hevur yvirgangsvirksemið verið munandi sterri enn fyrr. M.a. verða bumbur lagdar og morð verða framd, sigur herstjórin. Hann sigur, at rhodesisku stjórnarherliðini hava steðg- að tiltøkum sínum fyri at vísa góða vilja sín til at fáa frið í landinum. Kissinger steðgaði friðarroynd New York Times skrivar, at ein roynd at fáa frið í lag í Kambodja gjøgnum amerik- anararnar varð stedgad av Henry Kissinger uttanríkis- ráðharra. Blaðið sigur, at amerikanski sendiharrin í Phnom Penh skjeyt upp at taka upp samband við Sia- nouk, men Kissinger vrakaði hetta, tí tann hernaðarliga staðan í Kambodja var vána- lig, og USA kom sostatt at samráðast á einum veikum grundarlagi. Flyta út uttan mun til úrslitið Íslendski forsætisráðharrin, Geir Hallgrimson, sigur, at Ísland longu í ár fer at víðka Geir Hallgrimson. fiskimark sítt til í minsta lagi 200 fjórðingar. Hetta verður gjørt uttan mun til úrslitið av havrættarstevnuni, sigur for- sætisráðharrin. 77. brúdleypsdagurin Bretsku hjúnini Bill og Flo Andrews hava við 77. brúd- leypsdegnum sett landsmet í Bretlandi. Hin 99 ára gamli Bill og kona hansara, sum er sjey ár yngri, hava 11 vaksin børn, 14 barnabern og 11 langabba- og ommubørn. Rådharraskrivari avdúkar Finska stjórnin metti skeivt, tá hon í 1970 aftraði seg við at skriva undir Nordek-sátt- málan. Skeiva metingin kom fyrst og fremst av, at forsæt- isráðharrin, Mauno Kaivisto og uttanríkisráðharrin, Athi Karjalainen, vóru ikki sam- sintir. Tað er ein fyrrverandi ráð- harraskrivari, sum sigur hetta í einum bóklingi, ið hevur vakt miklan ans í Fin- landi. Hann skrivar, at áhugin hjá Koivisto fyri Nordek-ætl- anini varð mótarbeiddur av Karjalainen. Tað bar til at gera hetta, tí finski forsætis- ráðharrin hevði nógv minni vald á uttanríkispolitikkinum enn forsætisráðharrarnir í hinum norðurlondum. Ráðharraskrivarin sigur, at grundin til, at finlendingar søgdu nei til Nordek, kom ikki av ótta fyri, at hetta var vegurin inn í Felagsmarknað- in.