mikudagur 11. februar 1976síða 6

Síða 6 slag tok sovjetmakten tusene pá tusener av disse beste bygningene fra utbytterne. På denne náten gjorde den forsamlingsretten uten den er demokratiet et bedrag- eri en million ganger mer „demokratisk for massene« Lenin bebreider Kautsky, at denne ikke forstår den »sannheten, som er så klar og så åpenbar for enhver arbeid er. fordi han har »glemt« eller med« å stille spørgsmålet: demokrati for hvilken klasse? Han argu- menterer ut fra synspunktet om »rent« (dvs. utenom, eller over klassene?) demokrati Han argumenterer som Shy- lock: »ett pund kjøtt« og intet annet. Likhet for alle landets borgere ellers er det ikke noe demokrati. « »vent seg av Georges Marchais contra Marx og Lenin Af det tydeligt, at selvom Georges Marchais kalder sig for marx- ist og leninist, og det parti, han er formand for, kalder sig for kommunistisk, hvis grund- lag er marxismen-leninismen, så er der aldeles ikke overens- stemmelser mellem Georges Marchais standpunkt og hans teorier og marxismen-leninis- ovenforstående ses men. Man ville begå en meget stor dumhed, om man ville kalde disse uoverenstemmel- ser for sekundære, fordi et er helt sikkert, og det er, at FKP kender til disse citerede udtalelser af Marx og Lenin, og at de har rejst den interne diskussion i partiet ikke for at finde »bedre« og »mere passende« fromuleringer end dem Marx og Lenin har givet, men forci de er princi pielt uenige i marxismen-len- inismen. Hvor består da den princi- pielle forskel? For det første deri, at Georges Marchais ikke kan godtage læren om klassekampen, at han ikke har forstået eller ikke har villet forstå det essentielle i enhver revolution, i enhver fundamental samfundsmæs- sig forandring, nemlig spørgs- målet om undertrykkelses- maskinen: staten Der er en klar og principiel uoverensstemmelse mellem Georges Marchais og lenin Istedet for som Lenin at sætte de gældende friheder i forhold til den rådende klasse og de rådende samfudnsmæs- sige omstændigheder, snak- ker Georges Marchais om »demokrati« i modsætning til »angreb på frihederne«. Ge orges Marchais snakker så ledes om »demokrati in ab stracto« »demokrati i almindelighed«. Men således kan man ikke stille spørgs mølet. Det er derfor Lenin giver konkrete eksempler på, hvordan kommunisterne í Sovjetunionen gjorde »demo- kratiet« millioner ganger eller mere demokratisk end det var før revolutionen vel at forstå, i forhold til den under- trykte klasse. »Demokrati« eller »ditka tur« er ikke abstrakte begre ber — de må stilles konkret Og i klassesamfundet i for- hold til de forskellige klasser »Demokrati« for hvem? »Dik- tatur« for hvem? Således udelukker disse begreber ikki hverandre: tværtimod er de sammenbundne. og kan ikke eksistere hver for sig. For, som Engels meget logisk siger det, da »opphører sta- ten som sådan å eksistere« Og i den forstand er diskus sionen i FKP absurd, eller i hvert fald udtrykker den den største uvidenhed eller idiot- iske forfalskning av markis men-leninismen Lenin (og for den sags skyld heller ikke Marx) er i det mindste tvivl om, hvat proletariatets diktatur inde- bærer. Og for ikke at klæde sig helt af til skindet, er Georges Marchais nødt til at sige, at udtrykket »proletari- atets siktatur« nok(!) svarede til virkeligheden i tidligere perioder.« Han vil på denne måde gøre visse »indrømmel- ser« til kommunismens grund- læggere. Men blot for baget- ter at stikke dem i ryggen. For han siger lige bagefter, at idag har udtrykket »imidler- tid« fået en anden klang, ja, endog »indhold« end før. Det er ikke så populært længere det passer sig ikke i året 1976 at snakke om »diktatur« Men man må spørge: hvem har givet proletariatets dikta- tur et negativt indhold? Bor gerskabet har altid fordømt det og prøvet at forflaske det. Lige så meget i Marx og Lenins dage som nu. Hvem er det, som ikke har magtet at gøre det forståeligt, hánd- gribeligt for den j8 vne be- folkning? Dem der holder fast ved det??? Det er vært at lede op- mærksomheden på det fak- tum, at Georges Marchais ikke med en eneste sætning har prøvet at forklare, hvad det er som skiller vores epoke fra Marx' og Lenins, hvad proletariatets diktatur angår. Hans eneste argumentation er at »vi eKikke dogmatik- »alt-skifter-med-tiden- argumentationen ere«, Det var Friedrich Engels som advarede de Tyske soci- aldemokrater at købslå om Lav kompromis- synes, der er pripcipper ser når Í nødvendige, men »tillad al drig købslåen om principper- ne<. Disse var hans råd Engels har kendt faren ved de »lvrige«, ville næsten gøre alt, hvad de kunde, for at komme med i regeringen og »lave noget«. Men prisen kan sommetider blive for dyr. Og er det ikke just denne ågerpris Frankrigs kommun istiske parti har betalt? som anti-revisionist sosialurin Nr. 11 — 11. februar 1976 Vidmerkingar til figgjarlógar-orðaskiftið Ein, sum hoyrdi meginpartin av orðaskiftinum um figgjarlogar- uppskotið, kundi ikki lata vera at merkja sær ávísar polittiskar linjur, sum hetta orðaskifti av- dúkaði Av andstøduni var Framburs- flokkurin helst tann mest sakligi í síni viðgerð frå rødarapallinum, og Kjartan var ikki illur hesa ferð. Gamli Sjálvstýrisflokkurin vísti einaferð enn sin servandi sjálvstyrisvilja. Hesu bæði um- boð hans vóru ógvuliga valin yvirfyri teim konkretu yvirtøku- málunum. sum samgongan vil fremja: Skúlastýrið, Studenta- skulan, Postverkið, Stýrið fyri íleggingargrunnin og undirgrun- dina, og tað má lurtarin undrast á. Annars hevði hesin flokkur litið at finnast at ti førda politikki samgongunnar. Sambandsflokkurin og politt- iski leiðari hans avdúkaðu greitt manglandi alternativ til tann í dag førda politikkin. Sambands- menn søgdu stutt sagt: alt er ringt og skeivt, sum samgongan framt og i hyggju at fremja. Hvat Sambandsflokkur- in vil istadin kom bert lutvist nógvu orð harra endurtekur av, hevur framm. Tey Ellefsens vóru hvat hann fyrr hevur sagt, niður- setandi tala um hinar flokkar- nar. einstakar politikkarar og illgiting um tørvandi samstarv innan samgonguna og innan sjálvan Javnadarflokkin enn meira. Hesin rødari friggjadi í heilum til umleið helvtina av tingmonnum Javnaðarfloksins (Øregård, Poul Jakku og Hil- mar). sum sambart Ellefsen ikki vóru sosialistar, meðan hini ting fólk Javnaðarfloksins og báðir landsstýrismennirnir vøru av skrivaðir av Sambandsflokkin um Bestu lýsinga av leiðara ann- stødunar og Sambandsflokksins gav harra Sundstein, tå hann segði um fyrrverandi samstarvs- bróður sin: Pauli Ellefsen hevur einki gott orð havt at sagt enn innan tingsgott. Linjan politiska linja Sam- bandsfloksins er greið Gamli Sambandsflokkur Trúgvasar (Trúgvi Samuelsen var persón- liga virdur bæði av samsintum og mótsteðumonnum) er við Paula Ellefsen sum leiðara vorð- in ein stok-konservativur flokk- ur og hartil ein rumbulsflokkur. Spell — tí ein hevði hugsa, at annstødutidin, sum Sambandið trongdi so hart til og fekk, fór at geva flokkinum umsteður til at umstilla politik sin til krav nýggju tíðarinnar, men higartil er næstan mótsatt. Men Sam bandið hevur fleiri ár enn í andsteðu, og tað er sum vituligt guddbarnid, ið batnar. Guðdbern ja tað eru jú teir i Sambandsflokkinum tað hoyrdi lurtarin frá Johs. M Olsen av Strondum, antikrist tað eru teir sosialistisku flokkar nar iser javnaðarflokkurin Annars segði harra Olsen, at tað bert var ein orsek til, at hann sjálvur ikki var sosialistur: hann hevði trúð, at sosialisma og kristni ikki kundu foreinast (somu hugsan hevur jú Jørmund Vágadal floksfelagi hans). Men nú hevur harra Olsen funnið út av tað segði hann at hann kennir nógv fólk, sum eru kristin og javnaðarfólk, so hvat er nú hjá honum at gera? Hver ið heimillar harra Olsen til at døma, til at avgera, hver ið er kristin og sostat sleppur í himm- alin, og hver í skal fara hin vegin sum antikrist, ja, her má spyr- jast? Hettar var nakað um stórpoli- tik ansteðumanna á tingi. Sum heild ein lítil, men enn veikari andsteða. Um samgonguflokkarnar kann stutt sigast, at teir higartil hava vist, at væl ber til at samar- beiða, hóðast ymisk polittisk aðalsjónarmið. Hetta skiltist eis- ini av orðaskiftinum. Okkurt var at finnast at, Hilmar Bech átti ikki at givið tað uppfatan, at hann ikki stiðaði tær kendu fyrr nevndu yvirtøkurnar, sum jú eru so avmarkaðar og lítið kost- nadarmiklar, at tær valla fara at hómast á figgjarlógini, ti Javn- aðarflokkurin og Hilmar hava jú góðtikið hesar yvirtøkur sam- bart samgongusåttmålan, og stórur partur av javnadarflokki- num styðjar beinleiðis hesar yvirtøkur sum framstig, so her er ikki meira at siga imOti. Harafturímóti hoyrdist lítið um landsbankan? Hvussu gong- ur við hesum málinum, sum er viðtikið í samgonguskjalinum? Annars skiltist tiduliga, at sikra hond javnaðarmanna á tingi og í landsstýri um alt tað, sum ferð fram av sterri týdnigi og målvisa, framsjygda polit- iska kós leiðara javnaðarmanna borgar Feroya fólki fyri, at sum best fæst burtur úr undir teim givnu, nakað kørgu, fyritreytum í løtuni. Orðaskiftið lýsti Tjóðveldis- flokkin sum ein positivan samar beiðandi politiskan flokk, mót- vegis anstødutid floksins, og hetta er stórt framstig í føroysk- um politikki og rós vert. Fólkaflokkurin, sum ikki er hinum báðum so líkur, mest tí veljarir hansara ikki í sama mun koma úr arbeiðara- og fiski- mannafjøldini, men harafturi- móti frá millum- og håinntøku- fólki, hevur kanska havt teir størstu tilvenjingartrupuleikar- nar i nyggju samgonguni, men ordaskiftid avdukadi als einki annað enn, at samarbeidid gong- ur væl kortini. Eitt mál, sum er nær knýtt at Fólkaflokkinum, má nevnast her, hóast ikki bert Fólkaflokk- urin, men allir flokkar hava ábyrgdina fyri ringa skilinum Landbúnaðarmálaráðharrin, sum er fólkafloksmaður, beit merki í, at eingin tingmaður hevði nevnt landbúnaðarvinnuna undir hes- um orðaskiftinum. Síðan nevndi hann, hvat landbunadarpolitikk- ur samgongunar er, nakað so leiðis: hægri og búnaðar- Vit eiga at sikra javnari inntøkur til menn, at teir sleppa av við fram- leiðslu sína til hóskandi prísir Men lóggávu innan hesa vinnu hevur samgongan ikki hugsa um at fremja. Ein má spyrja, hvat skulu tingmenn siga um landbúnaðar politikkin, tå als eingin landbún- aðarpolitikkur er? Hettar er hugstoytt. at ikki landbúnaðar annað skal vera politikkur samgonguflokkana. Eingin lóggáva, hóast megin- B R Ø V parturin av Feroya fólki veit, at fyrsta fyritreyt fyri, at henda vinnan kann mennast. er lóg gåva, ein langsigtaður jarðarre- formur Síðan kann einhver, sum hev ur hegsa eitt sindur um hetta, siga D P. Danielsen, at øll mjólk, allur seyður og ell neyt, sum føroyskir bendir hava fram- leitt til sølu i 1975, er selt; og tå trót i løguni er á føroyskari mjólk og føroyskum seydakjøti, so er prisurin hareftir hogur, og neytakjøtid fekk ju 5,- kr. stud- ning per kr. útyvir søluprisin, so eisini her var kostnadarlig javnvåg, og kanska eitt sindur meir. Hettar er einki sum nervar vinnuna i dag, tað eru aðrir trupuleikar Hevur samgongan sterk- asta í nýggjari tið als ongar »visionir«, eingi nýskapandi hugskot. ongar nýggjar tankar ella ætlanir fyri hesa neyðars vinnu, okkara elstu, ella er tað tørvandi vilji? Alt tíðir upp á at vinna, tá henda samgonga legg- ur frå sær, er enn minni, umfatar enn færri fólk, ti tað verður ikki gjørt eitt petti fyri nýtilgangi. Tað er væl ikki ætlanin at niðurleggja restina av landbúnaðarvinnuni innan få ar men hetta hendur, um ikki munagott tiltak verður gjørt nú Eitt skulu tit vita, eftirtidin vil als ikki takka tykkum herfyri Nú talan er um nýggja skatta- løg, eigur hendan mannminkan- di skattingin av landbúnaðar- monnum at vera avtikin, soleiðis at bøndur koma at gjalda skatt sambart rokniskap teirra eins og øll onnur vinnuøkir. Studning, lån og onnur neyðug hjálp og hjálp er neyðug — má veitast av fíggjarlógini, og tað í neyðugan mun. eins og aðrum vinnum Hettar vildi samstundis bøtt um tey viðurskiftini, at tær mest fátaku kommunur nar á smábygdunum í Feroyum idag vegna partvisan studning til bøndir via kommunuskattin, lata studning til mjólk fyri bernini í Tórshavn, sum búgva í størstu og ríkastu kommunu í landinum. og studning til skerpi- kjøt til håinntøkufolk á stór- plássunum. Slíkt er ikki rætt. Háttvirdu = umboð Føroya fólks, bøtii tað minsta um skeiv leikarnar assosialu jbm